Antibiotika er et fantastisk virkemiddel som redder liv hver dag. Samtidig har vi sett at unødig bruk fører til antibiotikaresistens. Når bakteriene blir resistente, virker ikke antibiotikaen lenger. Dette har lært oss at overforbruk av livsviktige medisinske metoder kan ha alvorlige konsekvenser. Er det slik for røntgenundersøkelser også? Er det fare for «røntgenresistens»?

Røntgenundersøkelser kan «slutte å virke»

Det er klare forskjeller mellom antibiotikabehandling og røntgendiagnostikk. Samtidig er det viktige likheter. Også røntgenundersøkelser kan «slutte å virke» når de brukes unødvendig. Det kan synes litt underlig ­– for en undersøkelse er vel en undersøkelse? Men slik er det faktisk ikke.

Tenk deg at en venn mister nøklene sine på en tur i skogen og spør deg om du kan lete etter dem. Om du vet hvor vennen din gikk, og kanskje hvor vedkommende stanset for å ta ting ut av sekken, er det mye større sjanse for at du finner nøklene.

Hvis du må lete i hele skogen, er det større sjanse for at du ikke finner nøklene. Kanskje skraper du deg opp på tornekratt eller finner mye annet skrap istedenfor.

Fare for skade

Slik er det også når du kommer til fastlegen med tydelige plager med pusten og fastlegen mistenker at noe er galt med lungene dine. Hun henviser deg derfor til røntgen av lungene.

Det blir som å lete etter nøklene der vennen din stoppet for å lette på antrekket eller spise matpakka. Om det er noe alvorlig galt, er det sannsynlig at røntgenundersøkelsen avdekker det og at du får riktig diagnose og behandling.

Dersom du kommer til fastlegen med ubestemte plager i magen og fastlegen henviser deg til røntgenundersøkelse av magen, blir det som å lete etter nøkkelen i hele skogen. Det er mye vanskeligere å finne dem, og sjansene for å skade seg er større.

Hvis man er usikker er sjansen for feil større

Dette betyr at røntgenundersøkelsene blir mye mer treffsikre dersom man på forhånd har en mistanke om hva som er galt. Det blir som å vite hvor i skogen man skal lete i. På fagspråket kalles dette pretestsannsynlighet.

Hvis man er usikker på hva som er galt, er sjansene for å ta feil større. Det kan få alvorlige konsekvenser. Tenk deg at pasienten med uspesifikke magesmerter blir sendt på CT-undersøkelse (computertomografi). På CT-bildene ser man en utposing på tarmen.

Fordi utposinger kan være kreft, sendes pasienten til undersøkelse av tykktarmen ved hjelp av en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen (koloskopi).

Undersøkelsen viser at utposningen var fortettet avføring og ikke kreft. Ved et uhell går det hull på tarmen under undersøkelsen, noe som fører til infeksjon og påfølgende behandling.

Her er problemet ikke bare at undersøkelsen ikke virker (man finner ikke årsakene til plagene), men også at man gjør mer skade enn gavn.

20-50 prosent av alle røntgenundersøkelser har lav verdi

En ellers god undersøkelsesmetode, som CT, blir dårlig fordi man bruker den feil: Man undersøker uten konkret mistanke (det vil si med lav pretestsannsynlighet). Da leter man i hele skogen – og man skader seg. Ved å la være å undersøke uten god grunn, kan man unngå slike situasjoner.

I tillegg vet vi at veldig mange undersøkelser ikke fører til endret oppfølging av pasienten eller til bedre helse. Disse kalles gjerne for lav-verdiundersøkelser.

Ulike spesialistforeninger har identifisert 113 ulike lavverdiundersøkelser. I Norge er et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet i gang med å identifisere og redusere slike undersøkelser.

Internasjonalt regner man med at 20-50 prosent av alle røntgenundersøkelser er lavverdiundersøkelser. Legeforeningen har laget en kampanje med konkrete råd for riktig bruk av røntgenundersøkelser: Kloke valg.

Kreft av røntgenstråling

Unødvendige undersøkelser er problematiske også fordi de skaper køer. I dag er det lange ventetider på radiologiske undersøkelser. Tenk deg at du trenger en røntgenundersøkelse i forbindelse med sterke smerter i mageregionen, men må vente i flere uker på grunn av kø. Dersom mange av dem foran deg i køen skal gjennomføre lavverdiundersøkelser, er det problematisk – både for deg og for samfunnet.

Mange tenker også på strålefaren ved røntgenundersøkelser, særlig for barn. Det er godt kjent at røntgenstråler kan gi sykdom, deriblant kreft, hjerte-kar-sykdommer og øyesykdommer. Samtidig er risikoen for den enkelte veldig liten. Men vi vet at 80 prosent av stråledosen fra røntgenundersøkelser i Norge kommer fra CT-undersøkelser, og på befolkningsnivå er det beregnet at at omtrent 100 personer dør av kreft som følge av røntgenstråling årlig.

Hvis nytten av en røntgenundersøkelse er stor, er det ingen tvil: Risikoen er liten og du bør ta undersøkelsen. Men hvis nytten er liten eller null, bør du tenke deg godt om. Da blir selv en liten risiko relevant.

Finnes det et alternativ?

Neste gang du skal til røntgenundersøkelse, tenk gjennom om den vil bidra til å bedre oppfølgingen og behandlingen – og helsa di. Bruk gjerne spørsmålene som Kloke-valg-kampanjen har utarbeidet:

1. Hvorfor må jeg ta denne undersøkelsen?

2. Hva er risiko og uheldige følger?

3. Hva skjer om jeg ikke tar undersøkelsen?

4. Finnes det alternativ?

Hvis du har gode svar på spørsmålene, bør du absolutt ta undersøkelsen. Hvis ikke, bør du tenke gjennom følgene - for deg selv – og for andre.

Det finnes ingen røntgenresistens, men hvis vi ikke bruker røntgenundersøkelser fornuftig, virker de ikke – akkurat slik som ved unødvendig antibiotikabruk.

LES OGSÅ:

Populærvitenskap:

Et lyspunkt i kampen mot prostatakreft

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap