Veterinærinstituttet og NIBIO har fått kritikk for ikke å være ærlige i sin rapportering av funn av antibiotikaresistente bakterier i landbruket. Her svarer de på anklagene.
Veterinærinstituttet og NIBIO har fått kritikk for ikke å være ærlige i sin rapportering av funn av antibiotikaresistente bakterier i landbruket. Her svarer de på anklagene.

Man kan ikke bare plukke ut de forskningsresultatene man liker best

DEBATT: Veterinærinstituttet og NIBIO svarer på kritikken om funn av antibiotikaresistens i økologisk landbruk.

Markus Hustad i Økologisk Norge etterlyser i et debattinnlegg på Forskersonen «presis» og «ærlig» formidling fra Veterinærinstituttets og NIBIOs studie på antimikrobiell resistens i terrestrisk miljø, som blant er omtalt her på forskning.no.

Lave tall, men statistisk signifikant

For å gi faglig riktig og presis formidling må man imidlertid se alle resultater i sammenheng, ikke bare plukke ut dem man liker best. I denne studien er det undersøkt prøver fra økologiske og konvensjonelle jordbruksområder, samt naturområder, på ulike steder i Norge. I prøvene er det både sett etter antibiotikaresistente E. coli og antibiotikaresistensgener (ARG) uavhengig av hvilke bakterier som bærer dem. For resistensgener ble det sett på både gjennomsnittlig antall gener per prøve (Antall ARG) og gjennomsnittlig mengde gener per prøve (Sum ARG).

Spesielt positivt er det at vi ikke fant bakterier med resistens mot antibiotika som er viktige for behandling av mennesker.

Hustad mener at tallgrunnlaget er svært lite og viser til funn av 8 prøver med resistente E. coli. Resistente E. coli ble funnet i 2 prosent av de 415 prøvene hvor vi så etter bakterier. Av disse var 7 prøver fra økologiske områder og 1 fra konvensjonelt område. Dette tilsvarer henholdsvis 3,7 prosent og 0,5 prosent positive prøver. Ja, det var heldigvis lave tall som gjenspeiler den fordelaktige resistenssituasjonen i Norge, men forskjellen var statistisk signifikant.

I tillegg var både Antall ARG og Sum ARG høyere i prøver fra økologiske jordbruksområder enn fra konvensjonelle, og forskjellen for Antall ARG var også statistisk signifikant.

Enkeltfunn sier svært lite

Det vil si at resultatene samlet tyder på mer resistens i prøvene fra økologiske områder. Hustad velger imidlertid å legge all vekt på den ene forskjellen som ikke var statistisk signifikant. Hustad synes også det er et poeng at prøven med høyest Sum ARG var fra et konvensjonelt område. Han undrer seg over hvorfor dette ikke ble nevnt, og synes det er noe «Veterinærinstituttet burde vært ærlig om».

Årsaken har selvfølgelig ingen ting med mangel på ærlighet å gjøre, men med det faglige faktum at enkeltfunn som dette sier svært lite. Det ble for eksempel også funnet at de syv neste prøvene på listen over høyest Sum ARG var fra økologiske områder, og at de to prøvene med høyest Antall ARG er fra økologiske områder. Ingen av disse enkeltfunnene er tillagt noen vekt ved vurdering av resultatene.

Hustad mener videre det er feil å si at resistenskilden er økologisk gårdsdrift. Det er vi helt enig i, og derfor har vi heller ikke sagt det. Vi rapporterer funn av resistens i prøver fra økologiske og konvensjonelle jordbruksområder. Hvordan resistensen har havnet i disse områdene og hva som måtte være de opprinnelige kildene, gir ikke denne studien noe svar på.

Kampen mot antibiotikaresistens ufordrer oss alle

Norsk landbruk har i internasjonal målestokk gledelig lave nivåer av antibiotikaresistente bakterier. Dette takket være godt og kunnskapsbasert samarbeid mellom produsenter, næringene, forvaltningen og kunnskapsmiljøene.

Kampen mot antibiotikaresistens utfordrer oss alle og krever et fokus på miljø i tillegg til menneske- og dyrehelse, såkalt «én helse». Den aktuelle studien er et viktig bidrag til økt kunnskap om dette og til videre studier og overvåkning av antibiotikaresistens i miljøet.

Spesielt positivt er det at vi ikke fant bakterier med resistens mot antibiotika som er viktige for behandling av mennesker. Vi ønsker både økologisk og konvensjonelt landbruk velkommen til fremtidig samarbeide om dette.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS