Når vi alle forhåpentligvis snart vil ser resultater av innsatsen mot covid-19, må vi samtidig forberede oss på at nye og kanskje mer alvorlige pandemier kan oppstå. Det er en felles global utfordring å forhindre nye pandemier.

Covid-19 er en human sykdom, men har trolig oppstått hos dyr. Det er ikke uvanlig for infeksjonssykdommer. Derfor er det viktig å forstå hva kontakter mellom ville dyr, husdyr og mennesker betyr når nye smittestoffer oppstår. Vi vet at de fleste pandemier har oppstått ved at virus muterer, krysser artsbarrierer og spres på nytt blant nye arter. Slike vertshopp skjer oftere i tropiske strøk med stort biologisk mangfold og hyppig kontakt mellom mennesker, husdyr og ville dyr. Når vi vet dette, kan vi da også forutse hvor og når nye pandemier kan oppstå? Kan vi forhindre dem eller begrense skadevirkningene?

Én helse

Forskere verden over er samstemte i at ja, det er mulig! Men det vil kreve en tverrfaglig og helhetlig innsats som anerkjenner samspillet mellom alle former for liv. Tilnærmingen «One Health» – «én helse» på norsk – til Verdens helseorganisasjon tar nettopp hensyn til dette ved å se på folkehelse, dyrehelse og miljøet under ett. Uten god dyrehelse er det vanskelig å sikre human helse, og uten friske økosystemer vil både mennesker og dyr blir skadelidende.

Én helse omfatter ikke kun pandemier og alvorlige sykdommer. Det handler også om å sikre sunn og bærekraftig matproduksjon, sikre matleveranser og oppnå balansert bruk av naturressurser slik at også framtidige generasjoner kan få gode liv i samspill med naturen.

En ny helsetrussel er bare en flyreise unna

I Norge er vi med rette stolte av den gode dyrehelsa for husdyra våre. Det handler til dels om geografi, men først og fremst er det takket være det tette samarbeidet mellom næring, forskning og forvaltning over lang tid. Utfordringen er at uansett hvor godt vi jobber hjemme, kan dette raskt endres: et villsvin med afrikansk svinepest som vandrer over grensa, en villfugl med fugleinfluensa som smitter en fjørfebesetning, eller at en av oss tar med oss alvorlig smitte hjem etter en tropisk sommerferie. En pølsesnabb kjøpt i utlandet og kastet inn i skogen etter en piknik, kan være nok. En ny helsetrussel er i dag bare en flyreise unna.

Covid-19 har forstyrret internasjonal handel og gitt økt bekymring for nasjonal selvforsyning. Midt oppi pandemien er det høsten 2020 påvist for første gang såkalt høypatogen aviær influensa (fugleinfluensa med høy dødelighet) hos ville fugler i Norge. Skulle denne smitten overføres til kommersielle fjørfehold, vil det utgjøre en dyrehelsemessig katastrofe og en utfordring for matproduksjonen. Vi trenger ikke en dyresykdom med potensial til å ta livet av flere tusen matproduserende dyr samtidig som vi håndterer en pandemi i humanbefolkningen.

Det vi trenger er kunnskap om sykdommene og smitteveier, overvåkning av helsestatus med vekt på tidlig oppdagelse og en beredskap for å håndtere eventuelle utbrudd. Dette krever godt nasjonalt arbeid og helhetlig internasjonalt samarbeid forstått som «én helse».

EU og Norge sammen om dyrehelselov

Nå i april planlegger EU og Norge å implementere en ny felles dyrehelselov som vil bidra til å harmonisere systemer for å beskytte dyrehelsen. Dette vil blant annet bedre matsikkerheten i landene og ivareta innbyggernes helse bedre. I tillegg snakker EU om en pandemiforebyggende traktat. Disse initiativene er gode eksempler på internasjonal «én helse»-innsats som kan bidra til at vi unngår nye situasjoner som nå med Covid-19. Men om vi i Norge setter oss som mål å være sterke bidragsytere til disse internasjonale løsningene, må vi forsterke måten vi jobber med «én helse» også her i landet. En nasjonal «én helse»-plattform hvor relevante aktører samarbeider om å spre informasjon, utvikle ideer og dele kunnskap er et steg i riktig retning.

Den neste pandemien vil trolig ikke starte i Norge. Våre matproduksjonssystemer er heller ikke spesielt sårbare for dyresykdommer akkurat nå. Men vi er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Den beste beskyttelsen for våre næringer, våre matproduksjonssystemer, vårt biologisk mangfold, vår økonomi og vår helse er å akseptere at i denne verden er vi alle i samme båt. Vi lever på og av én felles planet. Det gir mange muligheter, men truslene som utfordrer oss alle, vil vi også håndtere best med felles internasjonale løsninger.

Norge har ikke råd til å holde seg utenfor det globale samarbeidet verden nå trenger. Vi vil aktivt bidra til slikt internasjonalt og tverrfaglig samarbeid under rammen av én helse.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap