De raske klimaendringene påvirker både mengden av liv og hvilke arter som finnes i det marine økosystemet i Arktis. Denne utviklingen er det viktig å overvåke.
De raske klimaendringene påvirker både mengden av liv og hvilke arter som finnes i det marine økosystemet i Arktis. Denne utviklingen er det viktig å overvåke.

Klimaendringer forandrer økosystemet i Barents­havet. Vi studerer hvordan.

POPULÆRVITENSKAP: Med raske endringer i økosystemet blir langsiktig og helhetlig overvåkning viktigere enn noen gang.

Knapt noe sted i verden varmes raskere opp enn Arktis. De raske klimaendringene påvirker både mengden av liv og hvilke arter som finnes i det marine økosystemet. Å overvåke utviklingen i økosystemet er nødvendig for å få kunnskap om konsekvensene av klimaendringer og legge grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av ressursene.

Etter en topp i 2013 har torskebestanden gått ned igjen. Derfor har fisket blitt redusert.

Om økosystemtoktet i Barentshavet

  • Gjennomføres hvert år i august/september, startet i 2004
  • Samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI) og det russiske instituttet VNIRO/PNIRO i Murmansk
  • Havforskningsinstituttets største enkelttokt
  • Tre norske forskningsskip og ett russisk skip går samordnete ruter med faste prøvestasjoner i tillegg til akustiske målinger og spesialundersøkelser
  • Resultat rukes til å beregne mengde og utbredelse av kommersielle fiskeslag, fiskeyngel, og en rekke andre marine organismer
  • Data brukes også inn i miljøovervåkning samt ulike forskningsprosjekter
  • Samarbeid om overvåkning og forvaltning av felles fiskebestander er unntatt fra Norges sanksjoner mot Russland

Det har vært forsket på Barentshavet i mer enn 100 år, men tradisjonelt mest på enkeltarter og miljø hver for seg. I 2004 samlet Havforskningsinstituttet en rekke tokt med ulike mål til et årlig økosystemtokt, som undersøker alt fra vannmiljø og plankton til fisk og hval.

Dette har ført til en svært god innsikt i forholdene i dette store havet og en bærekraftig fiskeriforvaltning.

Ringer i vannet

Lengst nede i næringskjeden finner vi planteplanktonet, som danner livsgrunnlaget for resten av økosystemet. Målingene på økotoktet, sammen med den helårlige satelittovervåkningen, viser blant annet at oppvarmingen fører til endringer i produksjonen av planteplankton og når på året planteplanktonet blomstrer opp.

Endringene kan derfor forplante seg videre næringskjeden og endre næringstilgangen for fisk og andre planktonetere. Disse kan dermed få endret vekst og næringsinnhold, noe som i sin tur vil endre dietten til isbjørn og sjøfugl som lever av å spise fisk.

Det blir ringvirkninger som over tid påvirker alle deler av økosystemet, som det selv med god overvåking vil ta tid å forstå.

Plankton

Naturlige fysiske prosesser i Barentshavet er knyttet til at iskaldt polvann blandes med varme, nordatlantiske vannmasser. I tillegg kommer isens varierende utbredelse, og en daglengde som går fra midtnattsol til vinternatt. Dette styrer økosystemet.

Den store årlige produksjonen av planteplankton i Barentshavet legger til rette for noen av verdens rikeste fiskebestander i tillegg til et mangfold av arter, fra plankton til bunndyr, fisk og sjøpattedyr.

Dyreplankton spiser planteplankton og frakter energien oppover i økosystemet. Oppvarmingen av havet setter arktiske planktonarter som ishavsåte under press. Mer varmekjære atlantiske arter som raudåte og storkrill følger atlanterhavsvannet og kan bli vanligere i områder som tidligere var dominert av arktiske arter.

Fisk på bunnen og i vannsøylen

Torsken i Barentshavet er verdens største torskebestand. Etter 2000 vokste bestanden seg rekordstor. Redusert isdekke om sommeren førte til at bestanden okkuperte hele Barentshavet, også arktiske områder. Der fant torsken rikelig med mat, deriblant favoritten lodde.

Etter en topp i 2013 har torskebestanden gått ned igjen. Derfor har fisket blitt redusert. Videre overvåkning de neste årene vil vise om dette virker, og om det kommer nye gode rekrutteringer som vil endre den nedgående trenden.

Den arktiske polartorsken er særlig tilpasset det iskalde arktiske vannet og isen. Den har en nøkkelrolle i den nordligste delen av Barentshavet som føde for større fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Redusert isdekke, varmere vann og nye rovdyr sørfra (som torsken) kan true denne arten i Barentshavet. Etter lengre tids bestandsnedgang ble den ført opp som sterkt truet i den norske rødlisten for arter i 2021.

Videre overvåkning de neste årene vil vise om det er håp for polartorsken i Barentshavet. Dersom denne nøkkelarten helt eller delvis forsvinner vil økosystemet i dette området endres til noe vi ikke har sett tidligere

Klimaeffektene på andre arter er mindre kjent. Vil for eksempel blåkveita gå dypere, eller lengre nord? Om byttedyrene trekker lenger nord, kan også utbredelsen av blåkveite påvirkes. Dessuten kan ung blåkveite bli utsatt for nye rovdyr, ikke minst torsk som trekker inn mot oppvekstområdene rundt Svalbard og østover mot Frans Josefs Land. Økosystemtoktet er svært viktig i overvåkingen av disse områdene lengst nord i Barentshavet.

Bunndyr og bunndyrsamfunn

Barentshavet har en rik havbunn, der bunnsamfunnet utgjør en stor og viktig del av økosystemet. Overvåkningen viser en økning av bunndyrarter i området, som kan være et direkte resultat av økende temperaturer, mer atlantisk vann og endrete miljøforhold.

Det er blitt observert flere nye arter som kan tyde på at atlantiske bunndyr er på vei nordover. Siden økosystemtoktet ble startet har blant annet nordsjøkrabben og sjøpølsen, som tidligere bare har blitt observert nord til Trøndelag, også blitt funnet i Barentshavet.

Samtidig har økosystemtoktet gitt viktig informasjon om skjøre bunnsamfunn, som har ført til flere verna områder for fiske rundt Svalbard.

Langsiktig overvåking i en tid med klimaendring

Økosystemtoktet gir Havforskningsinstituttet data for årlige oppdaterte råd til fiskeriforvaltningen. En mengde faglige publikasjoner gir innsikt i ny kunnskap. Dataene brukes til å utvikle nye metoder for å oppdage tidlige varsler på endringer, slik at forvaltningen kan være forberedt og gjøre tidlige tiltak.

Norge er forvaltningsmessig og faglig i verdensfronten når det gjelder helhetlig overvåkning og forvaltning av økosystemet. I en tid med grensesprengende oppvarming av kloden, er langsiktig overvåking uvurderlig.

Teksten er skrevet av følgende ti forskere ved Havforskningsinstituttet:

  • Gro I. van der Meeren
  • Espen Bagøien
  • Randi B. Ingvaldsen
  • Elena Eriksen
  • Rupert Wienerroither
  • Georg Skaret
  • Ida Vee
  • Nils Øien
  • Elvar Hallfredsson
  • Hannes Höffle

(Teksten er en forkortet utgave av artikkel publisert i tidsskriftet Naturen)

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS