Uten villrein er sjeldne planter, sopp og lav i ferd med å forsvinne og erstattes av noen få dominerende arter som følge av klimaendringene, ifølge forsker Christian Pedersen.
Uten villrein er sjeldne planter, sopp og lav i ferd med å forsvinne og erstattes av noen få dominerende arter som følge av klimaendringene, ifølge forsker Christian Pedersen.

Villrein og moskus kan redde sjeldne planter fra klima­endringene

POPULÆRVITENSKAP: Klimaendringene er i ferd med å redusere det biologiske mangfoldet både i arktiske områder og høyfjellet. Nå har forskere funnet ut hvordan store planteetere som moskus og villrein kan være med på å sikre overlevelsen til de sjeldne artene.

De fleste plantearter er sjeldne og vokser i små bestander. Det har vært usikkert om de kan fortsette å eksistere i områder hvor klimaendringene er raske. Gjennom et 15-årig forskningsprosjekt på Grønland har vi nå funnet noen svar.

Vår studie viser nemlig at samspill mellom arter kan være viktig for å opprettholde sjeldne arter når klimaet endres.

De fleste plantearter er sjeldne og vokser i små bestander. Det har vært usikkert hvordan de kan fortsette å eksistere i områder hvor klimaendringene er raske. Gjennom et 15-årig forskningsprosjekt på Grønland har forskere nå funnet noen svar.

Vår studie viser at økologisk samspill mellom arter kan være viktig for å opprettholde sjeldne arter når klimaet endres.

Uten planteeterne dominerer kun noen få arter

Vi har undersøkt om samspillet mellom store planteetere og vegetasjonen påvirker hvordan planter reagerer på et varmere klima. Vi undersøkte 14 arter av planter, lav og sopp. Tre av artene er vanlige og 11 er sjeldne.

Villrein og moskus ble hindret tilgang til vegetasjonen i noen områder og vi sammenliknet dette med områder der de hadde tilgang. Samtidig varmet vi opp klimaet i noen områder og lot andre ha naturlig temperatur.

Villreinen har havnet på rødlista som nær truet – en art vi har et spesielt ansvar for siden vi har de siste bestandene av vill fjellrein i Europa.

Vi så at tilstedeværelse eller fravær av villrein og moskus hadde stor betydning på hvordan plantene reagerte på høyere temperatur. Oppvarmingen i seg selv reduserte bestanden for flere av artene, riktignok med en del variasjon mellom dem.

Å stenge ute store planteetere fra noen områder ga imidlertid en forsterket klimaeffekt. Da ble nemlig syv plantearter - fem av dem sjeldne – enda mindre vanlige, og kun to arter mer vanlige og dominerende.

Planteeterne sikrer mangfold og demper klimaeffekter

Resultatene våre viser at noen få arter blir mer dominerende når planteeterne forsvinner. Dvergbjørk og sølvvier, som er vanlige arter, ble dominerende på bekostning av de mer sjeldne artene, som enten ble skygget ut, tapte konkurransen om næringsstoffer eller ble undertrykt av løvstrø og kjøligere jord.

Tilstedeværelse av de store planteeterne begrenset disse dominerende artene og gjorde det mulig for de mindre vanlige artene å eksistere.

Vi har vist hvordan tilstedeværelse av store planteetere kan dempe de negative effektene av klimaendringer på sjeldne planter, lav og sopp. Selv om de er sjeldne utgjør de et viktig bidrag til det totale biologiske mangfoldet og bidrar til at økosystemene er mer allsidige og bedre i stand til å motstår negative endringer, hovedsakelig fordi de er så mange arter, sammenlignet med de få vanlige.

Arktis varmes opp to til tre ganger så raskt som resten av planeten, og fjellområdene opplever også rask oppvarming. Hvis store planteetere som villrein eller moskus blir utryddet lokalt, eller redusert til svært lave bestander, vil økosystemene i disse områdene i økende grad domineres av noen få arter.

Klimaendringer truer også planteeterne

Reinsdyr er helt avhengig av god tilgang på næring når de kalver fordi simla må produsere melk og legge på seg etter en lang vinter. Tidspunktet for kalving sammenfaller med perioden da plantene de spiser er mest næringsrike. Det varmere klimaet medfører derimot at plantene utvikler seg raskere om våren, noe som gjør at kalvingstidspunktet hengende etter plantenes utvikling.

Dette medfører nedgang i kalveproduksjon og overlevelse fordi simlene ikke legger på seg og produserer melk med lavere kvalitet. Simlene og kalvene går neste vinter i møte med dårlig kondisjon, noe som medfører økt dødelighet og færre simler evner å få fram kalver.

Med ising av vinterbeiter på grunn av mildere vintre blir også denne næringstilgangen periodevis begrenset. Vi har en nøkkelart fanget i en spiral den ikke kan komme ut av hvis ikke klimatiltakene blir iverksatt tidsnok.

Vår arealbruk truer villreinen

Norske villreinområder har utfordringer også ut over klimaendringene. De fleste områdene er påvirket av arealbruken vår. Denne arealbruken gjør det vanskelig for villreinen å følge endringene i vegetasjonen på grunn av stadig flere og større barrierer og forstyrrelser. Det kan være veier, vindmølleparker, hytter og menneskelig tilstedeværelse.

Vår økte mobilitet gjør at vi når stadig lenger inn i fjellet, mye raskere enn før og over lengre tidsrom. Snøskuter, sykkel og kiting er for eksempel raske måter å ta seg fram på. Nye hytter gjør at utgangspunktet for ferdsel flyttes innover i fjellet. Dermed påvirkes villreinens adferd, og med det kan reinens tilgang til næringsressurser begrenses.

Det er summen av alle disse faktorene som kan få alvorlige konsekvenser for villreinens framtid og som må være bestemmende for hva vi kan tillate av aktivitet eller inngrep.

Villreinområdene må bevares

Våre villreinområder er vurdert til å være i svært dårlig forfatning. Norsk institutt for naturforskning rapporterte nylig at hele seks av ti villreinområder ikke har tilfredsstillende kvalitet og de andre fire har middels kvalitet. Hovedårsakene er at områdene deles opp som følge av infrastruktur og menneskelig ferdsel.

I tillegg kommer negative effekter av parasitter og jakt. Villreinen har havnet på rødlista som nær truet – en art vi har et spesielt ansvar for siden vi har de siste bestandene av vill fjellrein i Europa.

Legger man til effektene av klimaendringer har vi en svært alvorlig situasjon. Ikke bare for villreinen, men for mange andre arter som er avhengig av villreinen som vårt forskningsprosjekt har vist.

Sikrer vi derimot store viltlevende planteetere har vi en viktig buffer mot de negative effektene av klimaendringene. Disse dyrene kan i tillegg gi oss verdifull tid slik at de politisk vedtatte klimatiltakene kan få den tiltenkte effekten før arter forsvinner. Naturen må sette premissene for forvaltningen.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS