Hva kan din kommune gjøre i klimapolitikken? Svaret ditt avhenger nok av hva slags kommune du kommer fra. Kommer du fra en større by, har du kanskje flere eksempler på hvilke tiltak som er satt i gang, og hva som kan gjøres. Om du derimot kommer fra en liten kommune tenker du kanskje heller at det er begrenset med potensial for endring.

Uansett tenker du kanskje at det er staten som må ta tak og dra det store lasset for å utføre tiltak som monner, samtidig som vi bør jobbe for bedre internasjonale avtaler mellom land.

Joda, du har for så vidt rett i det. Staten har det største ansvaret for Norges utslipp, og uten internasjonalt samarbeid er verden sjanseløs for å nå klimamålene. Så hvorfor skal du da bry deg noe særlig om hva din kommune gjør?

Trenger skreddersydde løsninger

Selv om klimaproblemet bare kan løses globalt, må den store løsningen bestå av mange små løsninger lokalt. Kommunene og fylkeskommunene utgjør et lappeteppe av lokalmyndigheter som til sammen har stor påvirkning den nasjonale utviklingen.

Dessuten har mange kommuner som er små i innbyggertall, store areal å forvalte, og viktige industriaktører innenfor sine grenser. Her ligger det betydelige muligheter for å utøve grønn politikk i måten de forvalter arealene og samarbeider med industrien, for å nevne noe.

Nøkkelen ligger i å skape de skreddersydde løsningene til det enkelte lokalsamfunn. Det finnes det flere eksempler på.

Samarbeid i nettverk for å finne løsningene

Flakstad i Lofoten er en kommune med 1200 innbyggere, og til tross for en slunken kommunekasse og få fagfolk har de satt i gang en grønn omlegging. Fiskeri er den dominerende næringen, og noe av det største potensialet for utslippskutt ligger der. Derfor er det satt i gang et prosjektet for å elektrifisere kystflåten med el-drevene fiskebåter og ladestrøm.

Flakstad står imidlertid ikke alene, men har alliert seg med de andre Lofot-kommunene i et nettverk, der også sentrale næringslivsaktører, akademia og andre kompetente miljøer i regionen er med. Målet er å kunne skape kommersielle løsninger for at det grønne skiftet skal finne sted.

Det langsiktige målet for Lofoten-øyene er at det skal bli tilnærmet uavhengige av fossile energikilder.

Kommunen må legge til rette for omstilling

Elektrifiseringen skal derfor også gjelde hele transportnæringen, enten det dreier seg om privatbiler eller turisme. Turisme er den andre dominerende næringen i Lofoten, og målet er også at alle turistreiser skal bli utslippsfrie, enten det er snakk om en el-Hurtigrute eller kortere flyturer i el-fly.

Samtidig er elektrifisering av samfunnet alene langt fra nok til å skape en bærekraftig utvikling lokalt, som også må innebære at man ivaretar naturmangfoldet. Her spiller også kommunene en viktig rolle, fordi de sitter med oversikten og makten til å bestemme over sine arealer.

Lokalkunnskap for å sikre bærekraft

Flakstad er blant de første kommunene som har vedtatt å bli arealnøytrale, som betyr at naturområdene de har totalt sett ikke skal bygges ned over tid. Dette krever at en prioriterer bruken av områdene sine nøye og legger begrensninger på hvor man kan gi byggetillatelse.

Lokalkunnskapen er derfor viktig for å sikre en bærekraftig utnyttelse av områdene vi har til rådighet for bebyggelse, jordbruk, industri og uberørt natur.

Rundt om i landet kan en se lokale ledere som er visjonære og skaper endring, og at denne endringsviljen ikke nødvendigvis har så med partipolitikk å gjøre, men heller mer med hvilke muligheter de ser.

Lokalsamfunn kan bli ledestjerner

Selv om vi ikke har mange store byer i landet, har vi mange små samfunn, og små samfunn kan noen ganger være lettere og raskere å endre enn de store. Der byene er lenket med tungrodd byråkrati med mange ledd, kan mindre samfunn snu raskt på hælen når det er på tide med et skifte.

Samtidig er mangel på fagkompetanse og penger blant de vanligste barrierene i småkommuner. Likevel ser en at samarbeid gjennom nettverk kan være en del av løsningen, og at samarbeidet kan foregå på mange måter, både med andre kommuner, næringslivsaktører, akademia, frivillige, fylkeskommunen eller statlige aktører. Å finne samarbeidspartnere kan hjelpe med både å skaffe til veie kompetanse og finansiering for nye løsninger.

Slik er det ikke bare i Norge. I hele verden er det mange lokal- og regionalmyndigheter som fungerer som ledestjerner innenfor sitt land, uavhengig av hva staten gjør. Sammen danner de samarbeidsnettverk som strekker seg på tvers av landegrensene. Foregangsbyer inspirerer andre og resultatet kan beskrives av dominoeffekten: flere ønsker å være med, og nettverkene av ambisiøse byer kan samarbeide uavhengige av sine stater.

Nøkkelen til lokal omstilling

Nøkkelen til lokal omstilling ligger ofte i å koble et lokalt problem på det større globale problemet. I motsetning til tiltak som iverksettes på nasjonalt eller internasjonalt nivå, er det lettere å se direkte effekter av tiltakene på et lavere nivå.

I et lokalsamfunn kan klimatiltak få en direkte effekt på både folk og næringsliv. Dersom man klarer å skape positive effekter av tiltakene kan dette øke støtten til ytterligere tiltak, selv om de også kan ha negative aspekter.

Dessuten vil ulike regioner og lokalsamfunn ha ulike utfordringer å løse for å kunne gjennomføre sin del av det grønne skiftet. Løsningene må være skreddersydde til samfunnene som de skal implementeres i, og derfor er lokalsamfunnene så viktige.

LES OGSÅ:

Vi trenger mer kunn­skap om unge i Distrikts-Norge

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap