Jordblokk pakket og løftet opp fra bakken.(Foto: Vegard Vike / Kulturhistorisk museum, UiO)
På museet CT-scanner vi julegavene
POPULÆRVITENSKAP: Som konservator forstår jeg godt hvorfor jeg ikke får lov til å klemme eller riste på pakkene, men det trenger jeg heller ikke å gjøre. For jeg kan likevel «se» hva som er inni.
RubenWithStipendiat ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Dette
har jeg hørt tusen ganger. Men det er jo jul, og jeg er ganske sikker på at jeg
ikke er den eneste som lurer på hva som er i pakkene. Vi gleder oss, men vi får
ikke lov til verken å pirke, pille, klemme eller riste.
Sånn er det ikke bare når
julaften nærmer seg, sånn kan det også være for konservatorer og arkeologer når
feltsesongen på høsten nærmer seg slutten og det blir for kaldt ute til å grave.
Da har nemlig de fleste funnene kommet inn til konserveringslaboratoriet.
Pakkene uten sløyfe
For å sikre gjenstandene
arkeologene finner ved sine utgravninger på best mulig måte, kan man lage en
jordblokk ute på utgravningsfeltet ved å skjære ut jorden rundt gjenstanden. Jordblokken man da får har fortsatt gjenstanden i seg og det hele pakkes derfor
godt inn slik at alt blir liggende akkurat der det lå.
Disse «pakkene» får selvfølgelig
ikke gavepapir eller sløyfe slik som julegavene, men det er spennende og umulig
å se hva som er inni.
Men kanskje det går likevel…
Som konservator forstår jeg
godt hvorfor jeg ikke får lov til å klemme eller riste på akkurat disse pakkene.
Det ville nok ikke vært så bra, men jeg trenger ikke gjøre det heller. For jeg vet
hvordan jeg bruker en CT-skanner, og med den kan jeg «se» hva som er
inni.
Annonse
CT-skanning (Computed
Tomography) er en teknikk som benyttes til å avbilde innsiden av kroppen og
har vært brukt av leger siden 1970-tallet. Den teknologiske utviklingen og
utvidet bruksområde har imidlertid sørget for at teknikken også er blitt lettere
tilgjengelige for konservatorer og arkeologer.
Røntgenstrålene som
brukes når man gjør et CT-skann absorberes, spres eller går tvers igjennom
materialet som bestråles. Nøyaktig hva som skjer, avhengiger av hvor mye energi
strålingen har, hvilke grunnstoffer materialet som bestråles er laget av og
hvor mye det er av det.
For eksempel stanser bly
generelt mye stråling og kan derfor brukes som beskyttelse mot stråling. Plast
derimot, som består av mye lettere grunnstoffer, for eksempel karbon og
hydrogen, stanser til sammenlikning veldig lite stråling.
I jordblokk-pakkene som
arkeologene har med til laboratoriet, er det som regel flere forskjellige
materialer. Siden gjenstander av metall stanser mer røntgenstråling enn jorden
rundt, blir de lettere å skille fra jorden i den 3-dimensjonale modellen som
lages.
Dette gjør at vi kan «se»
gjenstandene gjennom jorden som ligger rundt, helt uten å ta den bort. Vi får dermed et slags 3-dimensjoalt kart over hva som ligger inni
jordblokken.
Et godt eksempel er en jordblokk
som ble tatt til laboratoriet fra en arkeologisk utgravning i østlandsregionen.
Når vi ser på den tredimensjonale modellen, kan vi se forskjellige perler,
spenner og en nagle (se figur under).
Dette er et rikt funn
arkeologene fortsatt arbeider med å forstå. Selv om mange av gjenstandene i
jordblokken var laget av metall og derfor lette å se i CT-skannet, må man
likevel være oppmerksom på at noen materialer stanser røntgenstrålene dårligere
enn jorden rundt. Disse er derfor ikke synlige med en gang, og vi må da jobbe
litt med den digitale modellen for at de skal bli synlige.
For selv om noe ikke er
synlig, betyr det ikke at det ikke er der.
Annonse
Muligheter vi ikke hadde
før
Som med julegavene, skal
også pakkene fra arkeologenes utgravninger åpnes. Å rense frem gjenstander fra slike
jordblokker blir mye lettere når vi har et CT-skann. Det fine når man har et
CT-skann, er at man hele tiden kan gå tilbake og se på modellen for å orientere
seg mens man jobber.
Etter at vi har renset
frem gjenstandene fra jordblokken kan vi gjøre et nytt CT-skann av de enkelte
gjenstandene og finne ut mye mer om disse. Vi kan se hvordan de ser ut inni,
hvordan de er laget og satt sammen. Men vi kan også undersøke hvordan gjenstander
er brutt ned etter å ha ligget i jorden i flere hundre eller kanskje over tusen
år.
Ved bruk av CT-skanning
har vi nå muligheten til å lære mer om gjenstandene, på en måte vi ikke har kunnet
gjøre like lett tidligere. CT-skanning er nemlig en teknikk som er veldig godt
egnet til å undersøke arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander, nettopp
fordi vi ikke trenger å åpne opp for å se hva som er inni.
For ordens skyld har jeg
aldri gjort CT av noen julegaver, verken mine egne eller andres. Selv om jeg
altså kan.