Mange har gått så langt som å si at den nye ChatGPT-assistenten vil erstatte ulike yrker, deriblant programmere, journalister og forfattere, men kronikkforfatteren tror ikke folk trenger å frykte for arbeidsplassene sine.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Nei, den nye ChatGPT vil ikke ta jobben fra deg
KRONIKK: Mange har vært raske med å avfeie ChatGPT som en teknologi som sannsynligvis vil ta over tekstbaserte arbeids- og formidlingsoppgaver. Et slikt pessimistisk perspektiv kan hindre oss i å se hvordan ulike yrker kan dra nytte av den.
ChatGPT har vært på alles lepper siden den ble introdusert av Elon Musk sin forskningsstiftelse OpenAI for noen uker siden. Den kunstig intelligens-basert assistenten er programmert som et tekstvindu hvor du kan stille spørsmål og få utfyllende svar; alt fra å planlegge en to-dagers tur til favorittbyen din til oppskrifter basert på en liste over ingredienser og et fullstendig svar på en eksamensoppgave. ChatGPT byr på mange muligheter og ikke minst moro.
Tjenesten som ble frigitt for gratis bruk har tatt verden med storm, nådd over en million brukere på kun få dager og har forbigått lanseringen av mange andre tjenester, som for eksempel Iphone.
Hvorfor jobben din er trygg
Det er ikke uvanlig at nye teknologier med et raskt gjennombrudd ofte fremkaller dystre prognoser. Mange har gått så langt som å si at den nye ChatGPT-assistenten vil erstatte ulike yrker, deriblant programmere, journalister og forfattere, for å nevne noen få. Andre har fryktet flommen av kunstig intelligens-genererte tekster med en kilde som er umulig å verifisere.
I begynnelsen var jeg selv imponert over de sammenhengende svarene ChatGPT kan generere. Jeg testet hvordan verktøyet ville løse på mine åpne eksamensspørsmål, samt om det kunne drøfte vitenskapelige konsepter bedre enn meg selv.
Den høye standarden på svarene ChatGPT leverte fikk meg til å slå alarm og spørre: betyr dette slutten på hjemmeeksamen?
Men jeg tror vi kommer til å klare oss. Det vi imidlertid trenger er bedre eksamensspørsmål. For når spørsmålene blir mer komplekse, spyr ChatGPT hovedsakelig ut polerte skrotsvar uten å adressere problemet som er gitt.
ChatGPT er fortsatt veldig begrenset og til tider hallusinerende.
Akkurat lik en student som går opp til eksamen uten å ha engasjert seg fullt ut i emnets innhold, er ChatGPT i stand til å produsere en lang tekst som virker fornuftig, men som faktisk gir lite mening, ved nærmere ettersyn.
Vi kan trygt si at kunstig intelligens ikke vil ta jobben min, eller din. Det har sjeldent hendt tidligere også. Ny informasjonsteknologi gjennom de siste tiårene har vanligvis ikke erstattet menneskelige jobber, men påvirket hvordan vi utfører arbeidsoppgavene våre.
Internett har for eksempel ikke stoppet oss fra å kommunisere med hverandre, men har bare endret måten vi gjør det på. I tråd med dette, spår jeg overgangen til en ny måte for hvordan vi skriver tekster og produserer innhold fremover.
Polert skrot
En annen grunn til at ChatGPT ikke vil gjøre deg arbeidsløs, er den nåværende kvaliteten på teksten den produserer. ChatGPT er fortsatt veldig begrenset og til tider hallusinerende.
Da jeg fikk den til å skrive noen akademiske avsnitt om beslutningsskjevhet, et tema som en student av meg studerer, fabrikkerte den referanser til en akademisk litteratur som var ukjent for meg, tilsynelatende i faktiske tidsskrifter. Ved nærmere ettersyn fantes imidlertid ikke referansene.
Og videre: Mens den hadde skrevet ett riktig avsnitt, fabrikkerte den to andre avsnitt som var fylt med feilinformasjon. Dette er et tydelig eksempel på polert skrot: et svar på en komplisert oppgave som virker bra og presenteres selvsikkert, men som faktisk gir liten mening.
Dette problemet har også blitt lagt merke til av moderatorene til utviklerens Q&A-nettsted Stackoverflow. Dette forumet, hvor programmeringsproblemer diskuteres med et fellesskap av utviklere, har blitt oversvømmet av ChatGPT-genererte svar. Svarene ser vanligvis riktig ut, men er det sjeldent – med mindre problemet er ganske enkelt.
Kan være en verdifull ressurs
På en måte skiller ikke ChatGPT seg så mye fra oss når vi løser problemer, siden både den og vi utnytter ressursene som er lett tilgjengelige. Vi går til Google, mens ChatGPT er avhengig av en database som heller mer mot Wikipedia-basert informasjon enn vitenskapelige databaser. Når ting blir utfordrende, begynner den å feile.
Siden ChatGPT fremdeles er noe begrenset, er det en stund til den kan produsere nyhetsartikler. Verktøyet kan imidlertid brukes som en kreativ ressurs. For eksempel kan en journalist be den om å skrive tre forskjellige overskrifter for en gitt nyhetsartikkel, som kan finpusses videre.
Å bruke ChatGPT effektivt er faktisk en ferdighet i seg selv: hele sub-reddits er viet til å omgå spesifikke filtre som ChatGPT har for øyeblikket, samt hvordan man får de beste svarene ut av den. Dette er ikke enkelt, og kan bli en del av et fremtidig kurs om å «samhandle med kunstig intelligens og språkmodeller». Hvem vet?
Et optimistisk syn er mer verdifullt
Jeg tror kunstig intelligens-baserte språkmodeller som ChatGPT vil være en fordel for oss. Derfor vil det være viktig å forstå hvordan man samhandler med algoritmer. Siden samhandling mellom menneske og maskin lenge har vært et forskningsfelt bør kanskje samhandling mellom menneske og algoritmer eller modeller bli et spesifikt undertema.
Tenk for eksempel på applikasjoner du kan bruke til å ta et bilde av en føflekk på huden din, for å sjekke om den kan være ondartet eller kreft. Både pasienter og leger bør også kunne vurdere hvor pålitelig en slik diagnose er, ellers er kunstig intelligens bare en plage eller i beste fall en kilde til uro.
Hvis ChatGPT brukes feil, vil den trolig bare spre misinformasjon av høy kvalitet, på samme måte som i eksempelet over. Brukes den riktig, kan den imidlertid være en god partner i problemløsning eller kreativ skriving.
Det er opp til oss å forstå dens fulle potensial. Et optimistisk perspektiv vil være mye mer nyttig for utviklingen av den enn å henfalle til dystopi.
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?