Med verktøy for å generere tekst av høy kvalitet blir det viktig for veiledere å fokusere på innholdet, ikke bare språket.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Dette kan svekke kritisk kildebruk og selvstendighet
KRONIKK: Teknologien må bli en ressurs for å lære og ikke en snarvei, skriver kronikkforfatterne.
Hans-Olav Hodøl, førstelektor, Universitetet i i Agder Per Ivar Kjærgård, førstelektor, Høgskulen i Volda Øyvind Økland, professor, Høgskulen iVolda)
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Den raske fremveksten av generativ kunstig intelligens, som ChatGPT, har
forandret hvordan vi tenker på tekstproduksjon og veiledning i høyere
utdanning.
Mens teknologien gir studenter nye verktøy for læring og
tekstproduksjon, reiser den også spørsmål om læringsprosessens verdi,
veilederens rolle, og hva utdanning egentlig skal handle om.
Kan kunstig
intelligens bli en ressurs for både lærere og studenter, eller risikerer vi å
svekke kjerneverdiene i akademisk dannelse?
Fare for misbruk
Da ChatGPT ble gjort tilgjengelig vinteren 2022/23, endret
det raskt måten vi forholder oss til tekst og læring på. Teknologien ble en
sparringspartner for noen, mens andre så på den som en trussel mot akademisk
integritet.
Med kun enkle instruksjoner kan verktøyet produsere tekst i ulike
sjangre, noe som har gjort det uunnværlig for mange, men også reist spørsmål om
misbruk, særlig blant studenter.
KI-verktøy har allerede begynt å påvirke veiledningspraksisen i høyere utdanning.
På den ene siden gir KI muligheter for å støtte studenter
som strever med tekstproduksjon, samtidig som det kan være et kraftig redskap
for utforskning. På den andre siden utfordrer det tradisjonelle normer for
selvstendig arbeid og kildekritikk, som har vært grunnsteiner i akademia.
Veiledningens nye dynamikk
Annonse
KI-verktøy har allerede begynt å påvirke
veiledningspraksisen i høyere utdanning. En studie vi gjorde av vitenskapelige
ansatte ved norske universiteter og høyskoler avdekket
blandede følelser overfor teknologien.
Mange veiledere ser potensialet for at
KI kan bli en ressurs i veiledningsprosesser. En deltaker beskrev KI som en «sparringspartner», mens en annen sammenlignet det med en
«medelev som også kan ta feil».
Samtidig er det bekymring for at studenter skal «kortslutte sin egen læringsprosess» ved å hoppe rett til ferdige
svar, som en deltaker sa. En slik bruk av KI risikerer å svekke
studentenes evne til refleksjon og kritisk tenkning, som er sentrale for å
utvikle akademisk skrivekompetanse.
Læring, ikke bare resultater
For mange veiledere er læringsprosessen vel så viktig som
sluttproduktet. Teknologier som ChatGPT utfordrer dette, fordi de gjør det
enklere for studenter å produsere polerte tekster uten å gjennomgå en dypere
læringsprosess. Dette er særlig problematisk for oppgaver som krever sammenstillinger av
komplekse ideer og bruk av vitenskapelige kilder.
Teknologier som KI kan bidra til aktiv læring, men bare hvis de brukes bevisst og kritisk. Veiledere spiller en
nøkkelrolle her ved å gi studentene verktøy for å forstå, vurdere og anvende KI
på en måte som støtter deres læring.
Teknologiens rolle i veiledning
KI utfordrer også veilederens rolle. Med verktøy for å generere tekst av høy kvalitet blir det viktig
for veiledere å fokusere på innholdet, ikke bare språket. Dette kan kreve at
veilederne selv tilegner seg teknologisk kompetanse for å forstå hvordan KI
fungerer og hvordan den kan brukes pedagogisk.
Annonse
En viktig innsikt fra vår studie er at veiledning ikke
lenger bare handler om å gi tilbakemelding på tekst. Veiledere må i økende grad
fungere som rådgivere for hvordan studentene kan bruke teknologi kritisk og
konstruktivt. Dette innebærer å hjelpe studentene med å navigere mellom
teknologiens muligheter og dens begrensninger.
Akademisk integritet og utfordringer
En av de største bekymringene knyttet til KI er spørsmålet
om akademisk integritet. Kan vi stole på at en student har skrevet en tekst
selv, eller har KI gjort mesteparten av jobben?
Eksperimenter viser at selv
erfarne akademikere sliter med å skille mellom KI-genererte og menneskeskapte
tekster. Dette understreker behovet for nye metoder for vurdering og oppfølging
av studentarbeid.
For mange veiledere er læringsprosessen vel så viktig som sluttproduktet.
For å sikre at KI brukes ansvarlig, må universiteter utvikle
klare retningslinjer og tilby opplæring både for studenter og ansatte. KI kan
være en verdifull ressurs, men uten en kritisk tilnærming risikerer vi å
undergrave fundamentet for akademisk dannelse.
Veien videre
KI har potensial til å transformere høyere utdanning, men
dette krever at både institusjoner og enkeltpersoner tilpasser seg. Som en deltaker i studien vår sa: «Her må vi være nysgjerrige og lære oss å bruke det – og
forstå hva det gjør.»
For å møte utfordringene, kan vi dra nytte av teoretiske
modeller som James Nottinghams «Learning Pit». Denne modellen
fremhever viktigheten av kognitiv konflikt og refleksjon som kjerneelementer i
læring. KI kan brukes som en katalysator for denne typen læring, men bare hvis
den brukes med et bevisst pedagogisk formål.
Annonse
Supplere, ikke erstatte
Generativ KI er kommet for å bli, og dens innvirkning på
høyere utdanning er uunngåelig. For å utnytte dens fulle potensial, må vi gå
utover teknologisk entusiasme eller frykt og fokusere på hvordan den kan
integreres i en pedagogisk sammenheng.
KI bør ikke erstatte menneskelig veiledning, men heller
supplere den. Gjennom kritisk medieforståelse, etisk refleksjon og målrettet
opplæring kan vi sørge for at teknologien blir en ressurs for læring, ikke en
snarvei. Bare da kan vi sikre at fremtidens akademikere ikke bare har kunnskap,
men også klokskap til å bruke den ansvarlig.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?