Du har kanskje hørt om antibiotikaresistens, og at det har å gjøre med sykdom hos mennesker og dyr. Det finnes imidlertid antibiotikaresistente bakterier i naturen rundt oss også, og disse vet vi for lite om. Den kunnskapsmangelen bør vi bøte på, for antibiotikaresistens i naturen kan også ramme mennesker og dyr.

Vi kan skaffe oss mer kunnskap ved å overvåke antibiotikaresistens i naturen, på samme måte som vi overvåker antibiotikaresistens hos mennesker og dyr. Det har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) nylig vurdert grunnlaget for.

Et økende globalt fenomen

Enkelt forklart er antibiotikaresistens bakterienes evne til å motstå antibiotika. Antibiotikaresistens har gjennom flere år vært et økende globalt problem. Det er alvorlig, fordi det reduserer mulighetene for å behandle infeksjonssykdommer. Antibiotikaresistens kan med andre ord føre til mer sykdom og død.

les også

Resistens mot antibiotika tok mer enn en million liv i 2019

Vi omgir oss med mye som bidrar til utvikling av antibiotikaresistens, som for eksempel antibiotiske legemidler, tungmetaller og desinfeksjonsmidler. Vi bruker slike midler for å ta knekken på bakterier som kan føre til sykdom.

Baksiden av medaljen er at bakterier også kan tilpasse seg og bli resistente, det vil si motstandsdyktige mot midlene. Derved mister vi muligheten for å behandle sykdom.

• Les også: Minst 1,2 millioner mennesker døde av antibiotika­resistens i 2019

Fra mennesker til natur – og tilbake

Hva har så bruk av antibiotika i behandling av mennesker og dyr med naturen å gjøre? Jo, avføring fra mennesker og dyr som inneholder motstandsdyktige mikrober og rester av antibiotiske midler, ender til slutt opp i naturen.

Når det blir mer resistens blant bakterier i jord, ferskvann, hav, avleiringer og i ville dyr, vil det bidra til at vi får enda mer spredning og forekomst av bakterier som er motstandsdyktige overfor antibiotika.

Vi vet imidlertid ikke i hvilken grad slik forekomst i naturen bidrar i antibiotikaresistens hos sykdomsfremkallende bakterier.

I tillegg kan antibiotikaresistente gener fra sykdomsfremkallende bakterier som havner i naturen, for eksempel fra kloakk og gjødsel, overføres direkte til bakterier i naturen, og føres tilbake til sykdomsfremkallende bakterier senere.

Ved denne sirkulasjonen bygges det opp et lager av resistente bakterier eller gener fra sykdomsfremkallende bakterier, i naturen. Det er uheldig, fordi det medfører risiko for at antibiotikaresistente bakterier går fra mennesker og dyr, til natur og så tilbake.

Mangler kunnskap om resistens i naturen

De fleste industrialiserte land med velutviklede folkehelsesystemer overvåker antibiotikaresistens som gjelder helsa til mennesker og dyr, men sjelden antibiotikaresistens i naturen.

Man kan overvåke antibiotikaresistens i naturen ved å ta jevnlig prøver fra jord, vann eller avføring fra viltlevende dyr og analysere disse på mikrobiologiske laboratorier for å bestemme nivå og type av resistente bakterier.

For å kunne sammenligne prøver over tid, er det viktig at det lages gode standarder for hvordan prøvetakingen skal utføres og hvilke analysemetoder som skal brukes for å gjenkjenne antibiotikaresistente bakterier.

Internasjonale forskningsmiljøer har påpekt at det er mange kunnskapshull om antibiotikaresistens i naturen. Én årsak til det, er at de fleste studier av resistens i naturen er øyeblikksbilder, basert på prøvetaking som ikke er gjennomført på en systematisk måte.

Det er også mangel på vitenskapelig forståelse av hvordan - og om - antibiotikaresistens i naturen medfører risiko for helsa til mennesker og dyr. Vi vet også for lite om når og hvor resistens oppstår.

Noe er likevel i ferd med å skje. For tiden settes det i gang flere internasjonale studier for å peke på naturens rolle i utvikling av antibiotikaresistens, og for å utforske hvordan naturen kan inkluderes bedre i overvåkningsprogrammer.

Krevende å overvåke resistens i naturen

Å lage et overvåkningssystem for antibiotikaresistens i naturen er ikke enkelt. En viktig årsak til det, er at artene av bakterier i naturen er mye mer varierte og mangfoldige enn bakteriene som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr.

Derfor kan ikke metoder for prøvetaking av antibiotikaresistens i sykehus brukes på prøver fra naturen. Det betyr at hvis vi skal overvåke antibiotikaresistens i naturen, må vi utvikle et nytt sett med metoder, som det er internasjonal enighet om.

les også

Forskningspodden: Hva skal vi gjøre når antibiotika slutter å fungere?

Det må legges noen premisser for overvåking av resistens i naturen. Blant annet må overvåkningen baseres på å beskrive usikkerhet og risiko og angi kunnskapshull tydelig, samt at dataene må samles inn i tråd med standardiserte metoder.

Vi foreslår en ny arbeidsgruppe for overvåkning

I Norge finnes det allerede laboratorier som har metoder som kan brukes for å etablere et overvåkingsprogram for naturen, og som kan samspille med og støtte internasjonal overvåkning.

Det kan være nyttig å etablere en fast helseorientert faglig arbeidsgruppe for å bygge bro over utfordringer ved resistens, som gjelder både mennesker, dyr og natur. En slik arbeidsgruppe kan identifisere de mest alvorlige kunnskapshullene og områdene i naturen som er mest utsatt for antibiotikaresistens.

Det finnes overvåkingsprogrammer for utvikling av antimikrobiell resistens hos bakterier fra mennesker og husdyr i Norge, men vi mangler et tilsvarende program for overvåkning av bakterier i naturen.

LES OGSÅ:

Julekalkunen trues av fugleinfluensa

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap