Asia og særlig Kina, EU, USA og Brasil produserer en stor andel av verdens svin og fjørfe i dag. Noe som gjør det mulig å produsere så mye, er at produksjonen er flyttet til nye land og områder med lave produksjonskostnader.

Å flytte produksjonen til steder med billig jord og arbeidskraft skjer både på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. I Europa har for eksempel Polen produsert stadig mer, så vel fjørfe som svin, særlig etter at landet ble med i EU i 2004.

Siden starten av 2000-tallet har denne globale økningen i kjøttproduksjon ført med seg flere nye utfordringer. Blant de viktigste er fremveksten av sykdommer forårsaket av virus. Fugleinfluensa og Afrikansk svinepest presser kjøttindustrien hardt.

Europeisk julekalkun er truet

I sesongen 2021-2022 var utbrudd av fugleinfluensa historisk høyt i Europa. Hele 2398 utbrudd ble registrert i produksjonen av fjørfe og 46 millioner fugl ble avlivet. I tillegg ble 2733 utbrudd registrert blant villfugl.

Disse utbruddene forstyrrer produksjon av kjøtt og egg i flere europeiske land. Eksport av svinekjøtt kan derfor rammes hardt og erstatningssummene kan bli høye. Dette vil også gå utover produksjonen av egg fra frittgående høner, og i Storbritannia frykter man nå for mangel på økologisk julekalkun.

Både tamme og ville dyr er i fare

Småprodusenter blir hardest rammet, særlig de som produserer økologisk. Dette fordi en slik type produksjon innebærer høyere sannsynlighet for kontakt mellom villfugl og fjørfe, mer enn i andre typer produksjoner der dyrene holdes innendørs hele året.

Fordi disse virusene kan hoppe fra tamdyr til villdyr og videre mellom villdyr, er spredning vanskelig å kontrollere - og konsekvensene for det biologiske mangfoldet er ennå uante.

Det er beregnet at fugleinfluensa drepte ca. 10 prosent av Svalbards hvitkinngås i 2021, og nye mutasjoner bidrar til at viruset sprer seg til nye villfuglarter og til pattedyr.

Det prestisjetunge tidsskriftet Nature skriver at massesmitte av fugleinfluensa hos villfugl utgjør en betydelig risiko for sårbare arter. All den tid smitte er umulig å begrense, øker også sjansen for at viruset smitter over på mennesker ifølge samme tidsskrift.

Flytte eller fikse?

Som med andre økonomiske aktiviteter der profitt er hovedmotiv, prøver kjøttindustrien å bøte på situasjonen med to strategier. Den ene er å reparere skade forårsaket av virusutbrudd der produksjon allerede finnes. Den andre er å flytte produksjonen til nye sykdomsfrie områder.

Moderne fjørfeproduksjon krever enorme investeringer, og insentivene for å prøve å reparere er derfor sterke. Noen av reparasjonstiltakene er å sanere produksjonsanlegg, hvilket innebærer å avlive alle dyr, vaske alle bygningene grundig og skjerpe rutiner for smittevern.

Alt dette har enorme kostnader for bøndene og deres familier, ikke bare økonomisk, men også emosjonelt. I land der utbrudd skjer ofte har forsikringen for bøndene blitt dyrere. Bøndene går fremtiden i møte med angst og usikkerhet, ikke bare på grunn av økonomien, men også fordi de bryr seg om sine dyrs vel og ve. De vet at dyrene vil lide mye om de blir smittet av fugleinfluensa.

Fugleinfluensa finnes over hele verden nå

Men å flytte eller fikse er ikke alltid nok for å opprettholde og øke produksjonen, særlig når virusene som forårsaker fugleinfluensa beveger seg med trekkfugler.

Det svært sykdomsfremkallende fugleinfluensaviruset kjent som H5N1 har spredt seg dramatisk siden 2005. Sannsynligvis tok trekkfugler med seg viruset fra Kina og ut til andre deler av verden.

Inntil nylig var Sør-Amerika den eneste delen av verden som hadde gått fri av fugleinfluensa i kommersielt dyrehold. Men i slutten av november døde over 13 000 villfugl av fugleinfluensa i Peru, og senere ble 37 000 fjørfe avlivet for å stanse spredning av sykdommen i kommersielt dyrehold. Det ble også registrert 22 utbrudd av fugleinfluensa hos villfugl i Colombia i november.

Flytt og fiks løser kanskje ikke problemet

Før eller siden vil flytt og fiks føre til at viruset hopper til flere arter villdyr og husdyr.

I fremtiden bør vi derfor tenke mer helhetlig på tvers av ulike policy. Vi bør for eksempel ta hensyn til plassering og størrelse av produksjonsanlegg for fjørfe, slik at det ikke havner vis a vis naturreservater og trekkruter for trekkfugl.

Måten industrien og landbruk styres på kan nemlig ha enorme konsekvenser for fremtiden til både mennesker, kalkun og hvitkinngås.

LES OGSÅ:

Fordeling av makt påvirker hvem som blir syke av virus