Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Norge blir mennesker svært sjelden syke av parasitter. Bendelorm og liknende har vi bare så vidt hørt om og grøsset over, og heldigvis er de fleste parasitter langt mindre og nesten utelukkende et problem hos husdyr. Men husdyr får ofte både innvollsparasitter og problemer med flått, brems og fluelarver i pelsen. Derfor behandles de ofte med parasittmidler.

En rettesnor for parasittmidler

Parasittmidler står i likhet med antibiotika overfor utfordringer med resistens. I Norge har det etter hvert blitt påvist resistente parasitter i flere områder og mot flere midler enn tidligere. Da blir alternativene for behandling få.

Likevel er det lite kjent hvordan midlene brukes og i hvilke mengder, og forekomst av resistens blir ikke undersøkt år for år som for antibiotika mot bakteriesykdommer. 

Da man for 25 år siden opprettet et overvåkingsprogram for antibiotika het det at den kombinerte kunnskapen om forekomst av resistens og kjennskap til antibiotikabruk, kunne gi en viktig rettesnor for antibiotikapolitikken. Den samme rettesnoren trengs for bruk av parasittmidler.

Lavest i Europa

For tallene finnes, og nå må vi ta dem i bruk. All utlevering av legemidler til husdyr skal rapporteres. Men det må gjøres en jobb for å få rapportene omgjort til brukbar statistikk. 

Dette gjøres hvert år for antibiotika gjennom overvåkingsprogrammet NORM-VET. På grunn av en målrettet innsats fra næringen, har bruken av antibiotika til norske husdyr blitt halvert siden 1993 og vi er det landet i Europa som har lavest bruk per dyreenhet.

les også:

Dette kan være nøkkelen i kampen mot anti­biotika­­resistens

Ikke bare er volumet lavt, vi har et også svært lavt forbruk av de midlene man er mest redd for skal bli utsatt for resistens. Det er nå på høy tid med en lignende oppmerksomhet rundt bruk av parasittmidler.

Mens antibiotika og parasittmidler har likheter når det gjelder resistens, har de helt forskjellige effekter på miljøet. Antibiotika er i liten grad skadelig for naturen, men for folk og fe som ikke kan behandles når de blir syke. 

Annerledes for parasittmidler

Parasittmidler derimot, virker ikke bare mot innvollsorm og andre snyltere, de virker også mot gjødselbiller, fluer, spretthaler, meitemark, nematoder og mange slags nyttige småkryp som lever i og av møkk. 

Medisinrester skilles ofte ut i møkka til dyret i løpet av to-tre dager, og i den perioden kan konsentrasjonen i matfatet og levestedet til disse nyttedyrene være så høy at den er dødelig.

Problemstillingen har fellestrekk med bruk av insektmidler og deres rolle i nedgangen av insekter. Så hva kan vi gjøre for å redusere utslippene av parasittmidlene?

Norge må reagere og vise vei

Å holde medisineringen på et minimum er selvsagt viktig, og dette bør uansett gjøres for å dempe resistensutviklingen. Her har Animalia gode råd for forebygging av angrep, blant annet er dyretetthet og beitebruk viktig. Noen dyr må likevel behandles. Oppsamling av møkk og kompostering kan være effektivt, fordi varme øker nedbrytningen av mange legemidler.

Som nevnt har heller ikke EU noen systematisk overvåking av bruk av parasittmidler, slik de har for antibiotika. Der er det imidlertid endring på gang, og et nettverk er nylig opprettet for å samle erfaringer og kunnskap som kan bli grunnlag for en bred overvåking. 

Men EUs kvern maler langsomt, og konkrete resultater kan ta tid. I mellomtiden bør Norge, som et lite og miljøbevisst land, reagere og vise vei. Det er allerede mange som ser oss som et forbilde når det gjelder antibiotikabruk.

(Nibio utga nylig en rapport om parasittmidler: Bruk av parasittmidler i landbruk og hestehold.)

(Kronikken ble først publisert på Nationen)

Les også:

«Krydrer» antibiotika for å lure bakteriene

Kan bakterienes egne våpen brukes i kampen mot antibiotika­­resistente bakterier?