Verdens Helseorganisasjon har identifisert antibiotikaresistens som en alvorlig trussel mot menneskers og dyrs helse og anslår at det på verdensbasis dør minst 700 000 mennesker hvert år som direkte følge av antibiotikaresistens.

I en studie publisert i The Lancet regnes det med at så mange som fem millioner mennesker kan ha dødd på grunn av bakterielle infeksjoner forbundet med antibiotikaresistens i 2019. Det er langt flere enn det som dør av HIV/AIDS eller malaria. Og utviklingen går dessverre i gal retning.

Antibiotikaresistens påfører dessuten samfunnet enorme kostnader. Forskningsstudier viser at den årlig globale kostnaden vil kunne ligge på et sted mellom 1000 - 3000 billioner kroner hvert år fram mot 2050.

Stor risiko for spredning til miljøet

Men hvorfor er antibiotikaresistens farlig for oss? Og hvorfor klarer vi ikke å forhindre spredningen?

Det er mye vi vet om antibiotikaresistens; blant annet at avløpsvann og kloakk fra sykehus, husholdninger, husdyrhold, slakterier og legemiddelindustri er viktige transportveier for både antibiotika, antibioresistente bakterier og gener som gir bakterier motstandsdyktighet mot antibiotikaresistens.

Etter reisen gjennom kloakkrørene, havner disse forurensingene i avløpsrenseanleggene. Heldigvis stoppes mye i de mest moderne anleggene våre, som behandler de største vannmengdene i avløpene.

Men disse renseanleggene greier ikke å stoppe alt. Dermed er det en stor risiko for at antibiotikaresistens slippes ut fra renseanleggene og ut i elver, innsjøer, hav og og økosystemene, hvor den kan spre seg videre og kanskje svekker helsen av både dyr og oss mennesker.

Kunnskapshull

Vi vet mye om forekomsten av antibiotikaresistens i miljøet, men har fortsatt for lite kunnskap om hvordan overføring av antibioresistens fra sykdomsfremkallende, resistente bakterier i avløp til vanlige bakterier i miljøet foregår.

I tillegg vet vi særlig lite om hvordan antibiotikaresistens overføres fra disse vanlige ufarlige miljøbakteriene tilbake til bakterier som kan forårsake alvorlige sykdommer, for eksempel på sykehus.

Dette kan i verste fall føre til at behandlinger av pasienter mot mange sykdommer ikke fungerer, fordi kun få eller ingen av antibiotikaene lenger har en effekt mot disse bakteriene.

Siden folk dør av ineffektive medisinske behandlinger og ikke av definerte symptomer som ved andre sykdommer, ble antibiotikaresistens kalt «den stille pandemien» i skyggen av Covid-19.

Vi vet lite om hvordan alt dette henger sammen, og særlig hvilken rolle miljøet utenfor sykehusene spiller. Fagfolk jobber derfor med å få på plass et system for å overvåke antibiotikaresistens i miljøet mer systematisk. Kun gjennom en helhetlig overvåkning og en risikovurdering av antibiotikaresistens, kan myndighetene komme med effektive kunnskapsbaserte tiltak.

Når det gjelder avløpsvann, stilles det per i dag ingen krav til maksimalmengde av antibiotikaresistens i utslippet fra de kommunale kloakkrenseanleggene. Det er heller ikke krav knyttet til påslipp fra lokale utslippskilder som sykehus til avløpsnettet oppstrøms renseanleggene.

Nytt EU-avløpsregelverk trolig på vei inn

Det er en god nyhet at krav om måling av forekomst av antibiotikaresistens i avløpsvann nå foreslås i EUs sitt nye avløpsdirektiv. Direktivet målsetter å beskytte naturen fra negative konsekvenser av utslipp fra avløpsvann fra urbane kilder og industrien.

Dette kan bety at fjerning av antibiotikaresistens fra kommunalt avløpsvann etter hvert kanskje kan bli obligatorisk for å minske utslippene til miljøet.

I forslaget til det nye direktivet blir det, for enkelte renseanlegg, stilt krav om en reduksjon på minst 80 prosent av noen utvalgte medisinrester og ingredienser som finnes i personlige pleieprodukter. Dette er stoffer som selv de mest moderne anleggene i Norge i dag ikke klarer å fjerne i vesentlig grad.

Går EU-forslaget gjennom, må alle større kommunale avløpsrenseanlegg (i Norge mellom 100-200 anlegg) etablere et ekstra rensetrinn innen 2035 for å klare dette. Det krever store investeringer.

Virksomheter som lager produkter som slipper ut disse miljøgiftene skal ifølge direktivet være med på å spleise på kostnadene for dette ekstra behandlingstrinnet. Slike krav kan også forventes om avløpsrensing for antibiotikaresistens.

Det beste og fortsatt viktigste er å sette inn tiltak ved kildene, slik at miljøgifter og antibiotikaresistens i utgangspunktet ikke ender opp i avløpsvannet i utgangspunktet. Dette vil også gjøre det enklere og tryggere å gjenvinne verdifulle ressurser som befinner seg i avløpsvannet, og for å gjenbruke renset vann - noe vi ønsker å intensivere i årene fremover.

Smartere renseløsninger

Vi mener at desinfeksjon av avløpsvann er et mulig og godt tiltak mot spredning av antibiotikaresistens til miljøet. Men for tiden mangler vi nok kunnskap om effektive rensemetoder og praktisk erfaring fra fullskala anvendelse i Norge.

Sammen med partnere fra næringslivet, avløpsrenseanleggene, og andre forskningsmiljøer jobber Niva nå med teknologier for å fjerne antibiotikaresistente bakterier og resistensgener i avløpsvann.

Vi ser på viktige kilder som sykehus, sykehjem, husdyrhold, og slakterier. Slik at vi tar knekken av forurensingen allerede ved kildene før de nå renseanleggene. I tillegg jobber vi med løsninger for avansert rensing av antibiotikaresistens i kommunale avløpsrenseanlegg.

Her kombinerer vi flere ulike avanserte metoder for å etablere flertrinns barrierer mot videre spredning av antibiotikaresistens. Fremtidens renseteknologier må være mer kompakte og smartere enn dagens konvensjonelle avløpsrenseanlegg. På den måten kan de også anvendes rett ved kildene og til en rimeligere pris.

En nøkkel i kampen mot antibiotikaresistens

Anvendt forskning og innovasjon for å finne de beste og mest kostnadseffektive renseløsningene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, er av stor betydning for både eierne av renseanleggene, teknologiprodusentene, myndighetene og ikke minst helsen til hele samfunnet. Vi mener at dette er en nøkkel i kampen mot antibiotikaresistens.

LES OGSÅ:

Populærvitenskap

Vår neste antibiotika kan komme fra fjæra i Berlevåg

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap