Kjemiker og vesteråling Marius Myreng Haugland følger i fotsporene til nobelprisvinnere, når han og forskerteamet hans prøver å gjøre antibiotika mer fristende for bakteriene.(Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT Norges arktiske universitet)
«Krydrer» antibiotika for å lure bakteriene
POPULÆRVITENSKAP: Mange bakterier har nå lært seg at de skal holde seg unna antibiotika, og slett ikke spise det. Men hva om vi kunne lurt dem til å tygge medisinene i seg likevel?
Marius Myreng Haugland, førsteamanuensis ved Institutt for kjemi vedUiT
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Du har sikkert luktet på middagsrestene fra forrige uke og skjønt
at de ikke egner seg som mat for mennesker lengre? Bakteriene rundt oss er like
smarte som deg, og mange av dem har skjønt at de ikke skal spise antibiotika
fordi det tar livet av dem.
Men hva om vi «krydret» antibiotikaen med noe snadder som
bakteriene liker? Da kan vi få dem til å tygge i seg medisiner som de i
utgangspunktet har lært seg å styre unna, og vi kan gi antibiotika som har
mistet effekten «en ny vår».
Dette krydderet kan vise seg å bli en del av det
førstehjelpsutstyret vi mennesker sårt trenger i kampen mot
antibiotikaresistens.
Å lage nye antibiotika tar laaaang tid
Antibiotikaresistens er som et stort skip på stø
kollisjonskurs med helsevesenet. Hvert år dør faktisk rundt 70 mennesker her
til lands på grunn av bakterieinfeksjoner som vi ikke får has på, og verre kan
det bli. Ifølge Folkehelseinstituttet er situasjonen fortsatt ikke så verst i
Norge, men vi oppdager stadig flere resistente bakterier også her hjemme.
Mest lest
En av utfordringene er at det tar veldig lang tid å utvikle
nye antibiotika. Det tar som regel 10–15 år fra vi starter å forske fram et
nytt antibiotika til medisinen er tilgjengelig for deg og meg når vi får en
infeksjon. Det koster også mye penger. Veldig mye penger.
Gjør antibiotika lekkert igjen
Heldigvis finnes det en snarvei. Mange tilfeller av antibiotikaresistens
skyldes nemlig ikke at antibiotikaen i seg selv ikke kan drepe bakterier. Det
er bare det at medisinen ikke kommer seg frem dit den skal for å fungere.
Annonse
Mange typer antibiotika må komme seg helt inn i bakteriene
for å virke, og en av bakterienes fremste strategier for å beskytte seg mot en
antibiotikakur er å bli veldig kresne på hva de spiser. På den måten unngår
bakteriene å få i seg noe som er farlig for dem.
Om forskeren og CANS
Marius Myreng Haugland er forsker ved UiT Norges arktiske universitet og Senter for nye antibakterielle strategier (CANS).
I CANS forsker vi på antibiotikaresistens, leter etter nye antibiotika, og jobber for å finne gode måter å forvalte de antibiotikaene vi har i dag. Senteret er finansiert av UiT og Tromsø forskningsstiftelse (TFS).
Men hvis vi kan «krydre» eller forkle antibiotika, og få den
til å fremstå som et fristende måltid for bakteriene, så er det altså en god
sjanse for at vi kan få medisinene til å fungere igjen.
Dette er i utgangspunktet et mye enklere problem å løse, enn
å måtte gå gjennom hele prosessen med å utvikle en helt ny medisin. Som tar
lang tid og koster mye penger.
Bakteriene elsker sukker (akkurat som oss)
En strategi for å få gjøre antibiotika mer appetittvekkende
for bakteriene er altså å feste antibiotika-molekylene til næringsstoffer som
bakteriene er avhengige av for å kunne vokse, for eksempel jern eller bestemte
typer sukker.
Den raskeste måten å gjøre dette på kalles klikk-kjemi.
Kjemikere bruker denne typen kjemi til å feste to ulike molekyler sammen til
ett stort molekyl, omtrent som når du setter sammen to legoklosser med et
klikk. Klikk-kjemi har blitt stadig viktigere i både kjemi og biologi, og det
førte til at de som oppfant denne teknikken, Barry Sharpless, Morten Meldal og
Carolyn Bertozzi, fikk nobelprisen i kjemi i 2022.
For å kunne bruke klikk-kjemi på laben må vi først endre på
strukturen til antibiotika-molekylene for å lage kjemiske festepunkter. Deretter
kan vi blande antibiotikaen med næringsstoffer som har tilsvarende festepunkter.
Til slutt tilsetter vi en klype kobber som katalysator, og
vips så har vi satt sammen de to stoffene til ett molekyl som er både
antibiotika og næringsstoff samtidig. Det er det vi jobber med nå.
Annonse
Etter å ha sjekket nøye at vi har laget det riktige stoffet,
og fjernet andre ting det kan være forurenset med, så kan vi teste den
bakteriedrepende effekten av det nye stoffet.
Utvikler en fristende antibiotikameny
Vi er nå flere forskere ved UiT som jobber med å utvikle slike
nye antibiotikaversjoner ved å bruke klikk-kjemi. Ved å prøve oss frem med
ulike kombinasjoner av eksisterende antibiotika og fristende næringsstoffer, så
skal vi utvikle en fristende meny for kresne bakterier.
Siden klikk-kjemi er raskt og relativt enkelt å få til, så
kan denne strategien bli ei ekspressrute til «nye» antibiotika - skjult i et
delikat måltid for bakteriene. Det blir litt som når småbarnsforeldre blander
grønnsaker inn i maten til sine håpefulle for å få dem til å spise sunnere.
Når vi lykkes med jobben vår så åpner det opp uante
muligheter til å vekke gamle medisiner til live igjen, gjennom å lage nye,
giftige, festmåltid for bakteriene.
Se for deg favorittlaget ditt som har tapt alle kampene de siste
sesongene, men nå er de kanskje klare for et skikkelig comeback...