Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Om våren og sommeren, når bjørka spretter og gresset blomstrer, opplever 20-25 prosent av Norges befolkning at formen blir dårligere. Høsten burde komme som en lettelse, fordi plantenes blomstring er over og pollenkalenderen er tom. Det finnes ingen åpenbare triggere, allergener, for luftveisallergi.

Likevel er nesa fortsatt tett, øynene hovne og pusten tung. Det er fremtredende og plagsomt, uforklarlig og frustrerende, og det skjer hvert år utover i august og gjennom hele september. Kan det være det gule høststøvet fra bjørka som er problemet?

For tiden foregår forskning som fokuserer på bjørkerust, en sopp som angriper bjørketrær, som mulig årsak til sesongallergi om høsten.

Bjørkerust – en uventet synder

Høsten betraktes vanligvis som en fredelig tid for personer med allergi. Allergi mot bjørkerust medfører imidlertid at øynene kan bli like kløende, nesen like rennende og pusten like pipende som ved pollenallergi om vår og sommer. Bruk av allergimedisiner kan heldigvis hjelpe, men for de som rammes starter gjerne høsten med sykdom og fravær, redusert arbeidskapasitet og avbrutt hverdagsrytme.

Det betyr at klar og skarp høstluft erstattes av tung og dyster inneluft, lange turer i skog og mark blir til effektive kjøreturer til nærmeste apotek, og i stedet for bærplukking og soppsankning hentes det ut øyedråper og nesespray. Dette er langt fra ideelt, det går ut over trivsel og livskvalitet, og berører stadig flere av oss.

les også:

Det har vært mye bjørkepollen i år. Hvorfor er det forskjell på sesongene?

I Norge finnes bjørkerustsopp overalt hvor vi har bjørk, men i størst mengder nordpå og i fjellskogen sørpå. Dannelsen og spredningen av sporer skjer om høsten - tilbakevendende og repeterende, år etter år - i en periode som strekker seg fra midten av august til tidlig i oktober. 

Sporene er godt synlige som gule prikker på undersiden av bjørkebladene, samt at de kan ses som gult støv på for eksempel vannoverflater, vindusruter eller klær. Høyere temperaturer, økt luftfuktighet og mer nedbør gir gode vekstvilkår for bjørkerust, som har økt kraftig både i mengde og geografisk utbredelse de siste 10-15 årene.

Sesongallergi om høsten har over tid vært vanskelig å forklare, men sporer fra bjørkerustsopp ser ut til å representere et luftveisallergen vi ikke tidligere har vurdert. 

I Norsk bjørkerustallergistudie har 250 deltakere registrert høstallergiske symptomer, samt latt seg undersøke med nyutviklede tester for påvisning av allergi mot bjørkerust. Resultatene viser at deltakernes allergiske plager korresponderer med spredning av bjørkerustsporer, og at plagene avtar når bjørkerustsporene forsvinner.

En slik symptomvariasjon er karakteristisk og helt typisk for det som kjennetegner sesongallergi, og bekrefter langt på vei at bjørkerust er en hittil ukjent kilde til sesongallergi om høsten.

Luftveisallergi blir stadig mer utbredt

Allergiske luftveissykdommer er blant de vanligste kroniske sykdomstilstandene som finnes.

Cirka 1 million nordmenn rammes, og de samfunnsøkonomiske kostnadene er store. Pollenallergi alene koster det norske samfunnet 10 milliarder kroner i året, med utgifter knyttet til høyere forbruk av helsetjenester og medisiner, kombinert med økt sykmelding og redusert produktivitet i arbeidslivet.

Over de siste tiårene er det avdekket en bekymringsfull økning i forekomsten av luftveisallergi. Den moderne livsstilen med industrialisering og urbanisering påvirker oss, og øker vår allergiske mottakelighet. 

Samtidig bidrar luftforurensning og klimaendringer med global oppvarming og skiftende metrologiske forhold til å endre det vi utsettes for. Allergisesongen utvides - den varer lengre, mengden allergener øker og nye allergifremkallende faktorer introduseres.

Kommet for å bli

Oppdagelsen av bjørkerust gjør sesongallergi om høsten mindre gåtefullt og mystisk, men plagene og lidelsen er likefullt det samme. Å vite hva som er årsaken kan likevel være av stor verdi. Symptomer og ubehag blir ofte lettere å tolerere når du har en forklaring. Samtidig blir gjerne omgivelsene mer imøtekommende og aksepterende, og utfordringer i hverdagen kan bli enklere å mestre.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid før pålitelige testmetoder og kartleggingsverktøy er etablert og tilgjengelig, men bedre kunnskap om og forståelse av høstallergi og deres allergener vil skape bedre vilkår for forebyggende tiltak og utvikling av god, potensielt helbredende behandling.

Imens må vi forberede oss på at allergisesongen ikke er over. Den gyldne, fine årstiden er ikke fri for allergener. Bjørkerust om høsten er kommet for å bli, og allergimedisinene må nok stå fremme en stund til.

Kilder:

• van Daalen, K.R., et al., The 2022 Europe report of the Lancet Countdown on health and climate change: towards a climate resilient future. Lancet Public Health, 2022. 7(11): p. e942-e965.
• Dierick, B.J.H., et al., Burden and socioeconomics of asthma, allergic rhinitis, atopic dermatitis and food allergy. Expert Review of Pharmacoeconomics & Outcomes Research, 2020. 20(5): p. 437-453.
• Helsedirektoratet.no
• Papadopoulos, N.G., et al., Research needs in allergy: an EAACI position paper, in collaboration with EFA. Clin Transl Allergy, 2012. 2(1): p. 21.
• Pacheco, S., et al., Climate Change and Global Issues in Allergy and Immunology. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 2021. 148.

les også:

Smittekjelda må finnast raskt