Tradisjonell kinesisk medisinsk teori forklarer at effekten av akupunktur beror på manipulering av energiene Qi, Yin og Yang. Følgelig blir det vanskelig å gjøre tkm-akupunktur til vitenskapelig akupunktur, ifølge innleggsforfatteren.

Tradisjonell kinesisk medisinsk aku­punktur kan aldri bli vitenskapelig

DEBATT: Mener forfatterne at tradisjonell kinesisk medisinsk akupunktur kan bli forskningsbasert, spør akupunktør Oddveig Birkeflet i sitt svar til Terje Alræk og Merete Lindén Dahle.

Publisert

«Akupunkturforeningen jobber for at akupunktur skal bli anerkjent og innlemmet i helsevesenet. For å oppnå dette må forskningsbasert akupunktur kjennetegne praksis, og ikke tradisjonell kinesisk medisinsk akupunktur (tkm-akupunktur)», skriver Alræk og Lindén Dahle i et innlegg på forskersonen.no.

Dersom tradisjonell kinesisk medisinsk akupunktur ikke er god praksis, hvorfor ikke bare avvikle det? Mener forfatterne at tkm-akupunktur kan bli forskningsbasert?

Tradisjonell kinesisk medisinsk akupunktur kan vanskelig bli vitenskapelig

Tradisjonell kinesisk medisinsk teori forklarer at effekten av akupunktur beror på manipulering av energiene Qi, Yin og Yang. For å dokumentere at Qi blir manipulert, må begrepet operasjonaliseres.

Det er ikke mulig å måle Guds kraft, eller måle at Qi fyller milten eller leveren.

Oddveig Birkeflet, akupunktør ved Portalen helse

Begrepet Qi er ifølge Rošker (2020) et av de vanskeligste og mest komplekse forestillingene i kinesisk tenkning. Qi inngår i skapelses beretningen av liv og dannelsen av universet. Qi er pust, livskraften, skaperkraften og gjennomstrømmer alt i universet (1).

De samme adjektivene beskriver Den hellige ånd: Guds kraft, pust, ånde, livskraft som finnes i levende skapninger. Qi er et spirituelt begrep fra Daoisme som beskriver overnaturlige energier (1;2). Qi er et substantiv som er umulig å telle. Luft kan ikke telles uten å dele inn i atomer eller molekyler.

Hypoteser om overnaturlige energier er ikke falsifiserbare. Det er ikke mulig å måle Guds kraft, eller måle at Qi fyller milten eller leveren.

Følgelig blir det vanskelig å gjøre tkm-akupunktur til vitenskapelig akupunktur.

Medisinsk akupunktur bruker derimot biomedisinske forklaringsmodeller for akupunktur, og anvendes ved norske sykehus. Alræk og Lindén Dale understreker at det virker som interessen for akupunktur blant norske allmennleger er nedadgående.

Biomedisin forklarer mye av akupunktureffekten gjennom placebomekanismer (3). Andre underliggende mekanismer for akupunktureffekt er ennå ikke avklart. Det er heller ikke tilstrekkelig vitenskapelig belegg for kliniske, verdifulle fordeler og mulig skade fra akupunktur. Derfor vil ikke biomedisinske leger anbefale akupunktur (4).

Tvilsom kvalitet på studier av akupunktur

Alræk og Lindén Dale argumenterer med at akupunktur-forskningen har økt de siste 20 årene.

I en litteraturstudie gjorde Eigenschink, M. et al (2020), en kritisk analyse av hovedpremissene i tkm (5). De fant at antallet publikasjoner har økt, men understreker at dette ikke er høykvalitetsstudier.

Studiene har små utvalg, de mangler statistisk styrke, forkaster nullhypotesen på feil grunnlag, og de gjør bruk av en annen type argumentasjon. Dette kan føre til alvorlig feilinformasjon.

Mange av publikasjonene følger ikke retningslinjene for forskningsformidling eller god klinisk forskningspraksis. Analysen konkluderer med at det ikke finnes holdepunkter for eksistensen av Qi, eller meridianer, og det er vanskelig å knytte tkm-teori opp til hvordan akupunktur funger (5).

Konklusjonen støtter forståelsen av tradisjonell kinesisk medisinsk akupunktur som spirituell medisin, hvor det ikke er mulig hverken å operasjonalisere begreper eller falsifisere hypoteser, noe som dermed gjør det umulig å forske på effekten av tkm-akupunktur.

Akupunktur med dokumentert effekt anses som en del av legereportoaret (6). Spørsmålet er da om det må foreligge rekvisisjon fra lege for at akupunktører/helsepersonell kan sette akupunkturnåler?

Helsepersonell som utøver akupunktur skal opptre verdinøytralt, det vil si ikke bruke religiøse/tkm-baserte forklaringsmodeller. Betyr dette kroken på døra for tkm-akupunktur?

Referanser:

1. Rošker JS. Classical Chinese Philosophy and the Concept of Qi. NEARCO. 2020;12(2):22;Nielsen KB. Kinesisk filosofi - den klassiske periode (550-200f.v.t.). Aarhus Universitetsforlag: Aarhus Universitetsforlag; 2003. 368 p.

2. Stanley-Baker M. Routledge Handbook of Chinese Medicine. 1st ed. Yang DL, Vivienne; Stanley-Bker, Michael, editor. London: Taylor & Francis; 2022. 797 p.

3. Benedetti F. Placebo effects: Understanding the other side of medical care, 3rd ed. New York, NY, US: Oxford University Press; 2021. xxvi, 541-xxvi, p.

4. Cummings M, Hróbjartsson A, Ernst E. Should doctors recommend acupuncture for pain? BMJ. 2018;360:k970.

5. Eigenschink M, Dearing L, Dablander TE, Maier J, Sitte HH. A critical examination of the main premises of Traditional Chinese Medicine. Wien Klin Wochenschr. 2020;132(9-10):260-73.

6. Aarseth H. Alternativ medisin - hva mener Legeforeningen? Tidsskftet Den Norske Legeforening. 1997;117:3573(24):1.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS