Selv om akupunktur er en forskningsbasert og klinisk effektiv medisin, har den ennå ikke fått den anerkjennelsen eller blitt innlemmet i helsevesenet som man kunne forvente, ifølge innleggsforfatterne.
Akupunktører mangler tid til etterutdanning
DEBATT: Akupunktur skiller seg ikke fra andre medisinske disipliner når det gjelder barrierer for etterutdanning og faglig utvikling, viser forskning fra Kristiania.
Forskere ved Kristiania har undersøkt i hvor stor
grad nye forskningsresultater tas i bruk i klinisk praksis hos norske
akupunktører. Vi har også sett på hvorvidt etterutdanning og faglig utvikling
er en integrert del av praksisen etter endt grunnutdanning. Prioriterer de etterutdanning for å holde seg
faglig oppdaterte?
Undersøkelsen er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt ut til Akupunkturforeningen
sine medlemmer i 2021. 204 svarte på undersøkelsen. Dette er den første studien
som undersøker implementering av vitenskapelig dokumentasjon av akupunkturpraksis i Norge.
Skiller seg ikke fra andre medisinske disipliner
Funnene i studien ble tidligere i år presentert i artikkelen «Implementing
evidence into clinical practice. A survey amongst Norwegian acupuncturists», publisert i European Journal of Integrative Medicine.
Et viktig funn i studien er at akupunktur ikke
skiller seg fra andre medisinske disipliner med tanke på barrierer for
etterutdanning og faglig utvikling. Til tross for at flertallet ikke jobbet
fulltid, rapporterte de norske akupunktørene om mangel på tid som en barriere
for faglig utvikling.
Vi mener at det å bygge bro mellom forskningsresultater og klinisk praksis kan være det viktigste fokuset for de neste årene ettersom akupunktur ennå ikke har fått anerkjennelse i det ordinære helsevesenet.
Innleggsforfatterne
Andre årsaker akupunktørene oppga til at faglig kompetanse og kunnskap ikke ble
oppdatert, var familieforhold og økonomi. Dette er helt i tråd med hva andre
helseprofesjoner rapporterer som hindringer og barrierer for faglig utvikling. (i, ii, iii)
Det som var litt overraskende var at de norske akupunktørene i undersøkelsen la
ansvaret på Akupunkturforeningen for kunnskapsoppdateringsstrategier og faglig
utvikling.
Lav bruk av evidensbasert kunnskap
Kun 39 prosent av utøverne mente at en vitenskapelig fundert akupunkturpraksis ga den beste
behandlingen for pasientene. 50,5 prosent svarte at vitenskapsbasert praksis i noen
tilfeller kunne gjøre det, mens ti prosent svarte at de ikke visste hvorvidt forskningsbasert praksis ga den beste behandlingen.
Tidligere studier, fra andre land, har også funnet at det er en viss motstand
og forbehold imot det å ta i bruk forskningsresultater i klinisk praksis. I
tillegg er det avdekket lav bruk av vitenskapelig fundert kunnskap i kliniske beslutninger. Dette stemmer overens med det vi
fant i vår undersøkelse.
Vi synes funnene er problematiske, fordi holdningene kan påvirke faglig
utvikling i negativ retning. I denne sammenhengen kan det også være nyttig å nevne at funn fra litteraturen viser
at det i gjennomsnitt tar 17 år fra evidens foreligger i helseforskning til det
skjer endring i klinisk praksis.
Mer forskningsbelegg er viktig for å oppfattes seriøst
Resultatene tyder på at akupunktører i Norge har valgt en strategi for sin
praksis som den enkelte akupunktør er fornøyd med. På gruppenivå er det likevel
sannsynlig at akupunktur i Norge ville vært mer fremtredende i helsevesenet
dersom forskingsbasert akupunktur hadde kjennetegnetet praksisen, og ikke
TCM-akupunktur (tradisjonell kinesisk medisin), slik situasjonen er i dag.
Samtidig må vi huske på at akupunktur tross alt anvendes ved 38 prosent av
norske sykehus, mens det virker som at interessen for akupunktur
blant norske allmennleger er nedadgående.
Ønsker autorisasjon av akupunktører
For å sikre høy standard og pasientsikkerhet ved all akupunkturbehandling,
jobber Akupunkturforeningen for en autorisasjon av akupunktører som
helsepersonell. Det har de gjort i over 20 år. Kanskje kan resultatene av denne
undersøkelsen være med å gi en forklaring på hvorfor dette ikke har skjedd fram
til i dag.
En autorisasjon gir akupunktører rett til å benytte en beskyttet tittel, slik
at pasienter med sikkerhet kan vite hvilken kompetanse behandleren innehar, og
at akupunktøren er underlagt en tilsynsordning.
Stor økning i akupunkturforskning
De siste 20 årene har akupunkturforskningen økt mer
enn fire ganger. I 2014 fantes det 13 320 publikasjoner, og siden da har den
årlige veksten i publikasjoner vært på 10,7 prosent. Dette er det dobbelte av den
årlige veksten for biomedisinsk forskning på 4,5 prosent.
Et stort antall systematiske oversikter, metaanalyser og studier som bruker
individuelle pasientdata – som anses som den høyeste evidensstyrken - er
publisert de siste årene.
Funn fra akupunkturforskning spiller en
grunnleggende rolle i å øke omdømmet, siden akupunktur fortsatt er omdiskutert i
det medisinske miljøet.
Fortsatt omdiskutert i det medisinske miljøet
Selv om akupunktur er en forskningsbasert medisin som er klinisk effektiv, samt kostnadseffektiv for noen tilstander - og på verdensbasis inkludert i 2189
retningslinjer for klinisk praksis - har den ennå ikke fått den
anerkjennelsen eller blitt innlemmet i helsevesenet man kunne forvente.
Vi mener at det å bygge bro mellom
forskningsresultater og klinisk praksis kan være det viktigste fokuset for de
neste årene ettersom akupunktur ennå ikke har fått anerkjennelse i det ordinære
helsevesenet.
Vi håper at studien vil inspirere forskere til å undersøke hvordan det står til
med faglig utvikling og implementering av forskningsresultater i andre land.
Referanser:
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
