Vennlighet er en sosial egenskap som styrker sjansen for å overleve, ifølge innleggsforfatteren.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve
DEBATT: Gode gjerninger og samarbeid er livsviktig for mennesket som art.
Evolusjonsteorien
forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve,
har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner – vi har lært
oss å være vennlige.
Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt
utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet
tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet
utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere
sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser.
Bare for å nevne noen.
Sammen er vi sterke
For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha
slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial
tilhørighet.
Mennesket er langt fra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi
har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville
dyr.
Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert
nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man
derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett
menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger.
I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system.
Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke
bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke
vært mer riktig.
Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin
hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer
sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser.
Samarbeid skaper samfunn
Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for
100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i
flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet,
ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine
barn. Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre
ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på
andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den
tiden – men bare greit.
Det var først med utforming av større samfunn at vi kan
skryte på oss å virkelig klare oss godt, veldig godt. Samfunn er en organisert
måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse.
I en middelalder-landsby kunne
én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok
seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne
videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord.
Vennlighet – for ditt eget beste
Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer
den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis
var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som
menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske
og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold.
Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre.
At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å
bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du
bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller
likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.
Mennesker har blitt en art som har svært store behov for
sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den
strengeste straffen innenfor det juridiske system.
Det følger positive følelser med det å være vennlig;
medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer
som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for
at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon
har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget
beste.
Gode gjerninger er bra for din psykiske helse
Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det
sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra
for oss.
Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å
forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person
som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din
psykiske helse.
Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det
bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre
mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys
til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord
en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.
Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet
blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt
oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere.
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?