Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Dette er et svar på et innlegg skrevet av Ole Peder Kjeldstadli som kan leses her:

DEBATT | OLE PEDER KJELSTADLI

Debatten om dødshjelp handler ikke om retten til å drepe

I mitt opprinnelige innlegg spør jeg hvilke moralske grunner vi har for å ta noens liv, eksempelvis for å legitimere dødshjelp. I sitt første svar avviser Ole Peder Kjeldstadli at dødshjelp er drap. I mitt neste innlegg viser jeg til at personer som har utført dødshjelp i Norge, er dømt for overlagt drap og at dødshjelp derfor regnes som drap til det foreligger en lovendring – en lovendring jeg går ut fra at Kjeldstadli ønsker.

I sitt neste svar viser Kjeldstadli selv til en sak der en person er dømt for drapsforsøk på sin kone etter forsøk på dødshjelp. Dette burde fjerne enhver tvil om at dødshjelp regnes som drap.

Istedenfor å svare på mine konkrete spørsmål trekker Kjeldstadli inn et «rettferdighetsargument»: Fordi noen ikke er i stand til å ta sitt eget liv, må vi drepe dem. Han peker også på at gode intensjoner (barmhjertighet) motiverer dødshjelp, men motivasjon og gode intensjoner alene begrunner ikke drap. Til sist argumenterer Kjeldstadli med at dødshjelp ikke er å ta liv, men å gi død. Å omskrive drap til «en gave» er et retorisk grep som har blitt brukt til å forsvare grusomme drap.

Etter to runder har Kjeldstadli enda ikke besvart spørsmålet mitt, og jeg avslutter derfor debatten. Selv om jeg ifølge Kjeldstadli befinner meg «langt ute i isødet i debatten» anerkjenner jeg hans engasjement og betviler på ingen måte hans gode intensjoner. Dessuten deler jeg hans ønske om at mennesker ikke skal lide forferdelig.

Annet fra forskersonen:

Det er lettere å bli offer for narsissister hvis du selv lider av bedrager­syndromet

Hvilken side av historien vil norske rektorer stå på?