Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I følgende debattinnlegg svarer professor Bjørn Hofmann på innlegget til pensjonert lektor, Ole Peder Kjelstadli, som kan leses her:

DEBATT | OLE PEDER KJELSTADLI

Debatten om dødshjelp handler ikke om retten til å drepe

I mitt innlegg etterlyser jeg gyldige argumenter for at man skal legalisere drap av individer i Norge. Kjeldstadli bestrider at dødshjelp er drap. 

Den norske legen Christian Sandsdalen ble i 1999 dømt for overlagt drap for å ha gitt dødshjelp til Bodil Bjerkmann. Ifølge gjeldende norsk lov er altså dødshjelp (eutanasi) drap. Ved eutanasi forvolder man en annens død, som er definisjonen på drap.

Dødshjelp forutsetter dermed en lovendring (blant annet straffeloven §275 Drap og §277). En slik lovendring krever gode og gyldige argumenter.

Kjent retorikk

Ole Peder Kjeldstadli har vært leder av foreningen Retten til en verdig død i åtte år og styremedlem i flere år. Han burde derfor være kompetent til å svare på de utfordringene jeg peker på.

Istedenfor å gi oss gode argumenter for en lovendring, hevder Kjeldstadli at jeg befinner meg «langt ute i isødet i debatten» mens han selv trekker inn retten til abort og den hippokratiske ed.

Kjeldstadli bruker to kjente retoriske grep: han tar mannen istedenfor ballen og hevder at mannen er utenfor banen. Den kloke leseren – som ikke er opptatt av personene, men av argumentene og grunnene til å endre loven – vil stå skuffet tilbake. Hen vil savne svar på de grunnleggende spørsmålene som jeg reiser i innlegget.

Gode grunner er nødvendig

Når følgende lovtekst skal endres, holder det ikke å vise til «tabu og forknytte holdninger til døden» og Kjeldstadlis «erindringer om [abort]debatten»:

«Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.» §275

«Den som medvirker til at noen tar sitt eget liv, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år» §277

«Dersom noen med eget samtykke er drept eller påført betydelig skade på kropp eller helse, kan straffen for gjerningspersonen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd.» §276

Les også:

Svak forskning om barns psykiske helse etter skilsmisse

Svar til Meland og Kjellås: Vi har ikke argumentert mot delt bosted i noen av våre publikasjoner