Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange klager over at samfunnet er blitt mer polarisert, og skylder på andre. Vi ser oss selv som balanserte og rasjonelle, men blir irritert på «koko-høyre» eller «woke-venstre» som kommer med splittende budskap. 

Men faktum er at de fleste av oss bidrar til polarisering uten å tenke over det – og det trenger ikke være negativt. 

Hva er polarisering?

Sunn uenighet og sterke meninger hører med til et levende demokrati. Problemet oppstår når polariseringen blir så sterk at vi ikke klarer å samarbeide eller lytte til hverandre. 

Det finnes flere typer polarisering. En av dem er ideologisk polarisering. Det vil si at det blir større avstand mellom politiske standpunkter fordi de beveger seg fra midten mot ytterpunktene. 

Ideologisk polarisering forekommer typisk når vi snakker med andre som har lignende meninger som oss. Da blir vi ikke bare mer enige – vi inntar også mer ekstreme holdninger, for eksempel at en gitt politiker er verdens verste person, eller nasjonens frelser. 

En annen form for polarisering kjennetegner for eksempel at de som er moderat venstreorienterte blir mer venstreorienterte, og det samme med høyreorienterte. Dette kalles gruppepolarisering. Uansett hva du diskuterer - klima, feminisme eller innvandring – blir du altså mer selvsikker og ytterliggående dersom du bare snakker med andre som i utgangspunktet deler dine holdninger. 

En grunn til dette er at du hører mange argumenter som støtter opp om ditt standpunkt, og få som utfordrer det. En annen grunn er at du blir sikker i din sak når mennesker du respekterer sier seg enige og gir deg «likes». 

En annen form er affektiv polarisering som handler om følelser. Det skjer når du føler mistro, frykt eller likefrem hat mot de som er uenige med deg. 

I USA, for eksempel, er befolkningen ikke så mye mer uenige om abort, våpenlovgivning eller innvandring enn før, men den affektive polariseringen har eksplodert: De som støtter Trump og hans republikanske parti, og de som støtter hans motstandere i det demokratiske partiet, misliker og avskyr hverandre mer intenst enn noen gang. 

Denne utviklingen har fått dramatiske konsekvenser for det amerikanske samfunnet. Tilliten til demokratiske institusjoner og medier er svekket, vi har sett en øking av desinformasjon og ekstremisme – og vold da en sint mobb stormet Kongressen i 2021. 

Så langt har det ikke kommet i Norge, men det kan skje her også. 

Hvorfor oppstår polarisering? 

Polarisering har mange årsaker – politiske, kulturelle, økonomiske og psykologiske. Las oss se på noen av de psykologiske. 

Vi mennesker søker anerkjennelse og bekreftelse fra dem vi oppfatter som «våre». Det føles skummelt å bryte med sentrale oppfatninger eller motsi høy-status individer i miljøet vårt. 

Tenk om jeg blir latterliggjort? Tenk om jeg blir anklaget for å stå på «fiendens» side? 

Da er det mer trygt å gå ennå lenger i den retningen som resten av gruppen beveger seg i. Vi har dessuten en psykologisk tendens til å søke, tolke og huske informasjon på en måte som bekrefter det vi allerede tror på, noe som kalles bekreftelsestendens. 

Helt ubevisst legger vi altså mer vekt på informasjon som støtter våre synspunkter og ignorerer informasjon som utfordrer dem. Sosiale medier forsterker denne effekten ved å skape ekkokamre og informasjonsbobler, samtidig som den affektive polariseringen er høy. 

Hva stiller vi opp med? 

For å motvirke usunn polarisering blir vi nødt til å styrke de institusjoner som opprettholder det deliberative (altså samtalende) demokratiet, slik som redaktørstyrte medier og en velfungerende offentlighet. 

Men polarisering handler også om hva individer – altså du og jeg – tenker og gjør. Her kommer noen forslag:

Snakk med folk som er uenig med deg. Husk at du kan ta feil, og at motparten din noen ganger har et poeng. Ekte samtaler er bedre egnet enn digitale plattformer til å skape forståelse og empati. Et levende mennesker er mye mer enn sine politiske holdninger, noe vi fort glemmer på sosiale medier. 

Lytt til hva andre sier isteden for å forberede et motargument mens de snakker. 

Unngå oss-dem-tenkning. Polarisering forsterkes når vi ser «de andre» som uintelligente, umoralske eller ondskapsfulle. 

Unngå generaliseringer som «venstresiden tror at alle hvite er rasister» eller «høyresiden bryr seg ikke om de svakeste». Ikke tillegg meninger eller intensjoner til andre som de ikke har gitt utrykk for. 

Fokuser på felles verdier. De fleste mennesker ønsker et trygt og rettferdig samfunn, selv om de har ulike oppfatninger av hvordan dette skal oppnås. Når du krangler om skattepolitikk, husk at alle vil ha en sterk økonomi med lav arbeidsledighet og mindre fattigdom. 

Om du anerkjenner at andre har gode intensjoner, er du mer tilbøyelig til å gi deres synspunkter en sjanse. Flere studier tyder på at svært polariserte mennesker har dårligere fysisk og psykisk helse enn de som er mindre polarisert. 

Den viktigste grunnen til å redusere polarisering er likevel politisk: om du klarer det, bidrar du til å styrke demokratiet i en vanskelig tid.

Referanser: 

• Habermas, J. Den nye Offentligheten, Cappelen Dam 2023
• Sunstein, Cas: #Republic: Divided Democracy in the Age of Social Media. Princeton University Press 2017. 

Aktuelt fra forskersonen:

La oss kvitte oss med gullmedaljen i sykefravær

«Sjole», «sjino», «sjøpe»: Er kj-lyden i ferd med å dø?