Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Bompenger er ment å kompensere for kostnader med veiutbygging, kollektivtilbud, luftforurensning, støy, slitasje på veiene, kø og ulykker. I tillegg er det et politisk mål å begrense trafikkveksten i byene.

Men bompenger oppleves ofte urettferdig, særlig av dem som bor like ved en bomstasjon. Og stikk i strid med ønsket utvikling, så vokser trafikken i byene.

Myndighetene vurderer derfor veiprising som et alternativ til bompenger. For tiden går debatten i Oslo.

Bedre bilde av belastningen

Prinsippet med veiprising er at du betaler etter hvor mye du bruker veien. En GPS-sender i bilen registrerer hvor langt man har kjørt og rapporterer tilbake et fakturagrunnlag.

Veinettet kan også deles inn i ulike prissoner, med høyere takster i trafikkutsatte områder. På den måten gir veiprising et bedre bilde av hvordan bilbruken belaster samfunnet med slitasje og forurensning.

Da vi, på oppdrag fra Statens vegvesen, gjennomførte en storskala test av veiprising i Trondheim i 2023, viste teknologien seg å fungere godt.

Sjåførene som deltok i testene, synes også at det var et mer rettferdig system enn bompenger.

Dette støttes også av andre studier.

Bedre personvern

Et argument mot veiprising har vært personvernet. Ingen liker tanken på at myndighetene til enhver tid vet hvor vi befinner oss.

Men ved veiprising er det kun antall kilometer kjørt i ulike soner som rapporteres fra bilen. Detaljer om hvor og når du har kjørt, blir ikke sendt, men lagres trygt i bilen slik at bare brukeren har tilgang, en såkalt tykk klient. Og når regningen er gjort opp, slettes alle data.

På den måten er personvernet sterkere enn med dagens bomstasjoner som registrerer hvor du kjører og til hvilket tidspunkt.

For å sjekke at alle biler er utstyrt med en veiprisingsbrikke, må det imidlertid settes opp kontrollstasjoner langs veien, men langt færre enn dagens bomstasjoner. Kun når brikke og kjøretøy ikke stemmer overens, eller hvis brikken mangler, slår kontrollstasjonen alarm til veiprisingssentralen.

Kjøretøy som har alt i orden, blir hverken registrert eller fotografert, slik alle blir i dagens bomstasjoner.

Datatilsynet har vært med i diskusjonen rundt utviklingen av teknologien og mener den ivaretar personvernet gjennom bruken av tykk klient.

Mer kunnskap for best samfunnseffekt

Hvor effektiv veiprising blir som trafikkstyringsmiddel avhenger selvfølgelig av avgiftspolitikken, men også hvordan det faktisk iverksettes. Noen land i Europa har innført versjoner av veiprising for tungtransporttrafikken, men disse egner seg dårlig for vanlige biler.

Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan teknologien kan gi størst nytte og effekt på samfunnet. Men vi er overbevist om at veiprising kan bidra til å bevisstgjøre bilistene når kjørelengden har direkte påvirkning på hvor mye de må betale.

Tester ny brikke i høst

I disse dager tester Sintef, Statens vegvesen og teknologiselskapene Q-Free og Skyttel en helt ny brikke for veiprising. Brikken er utviklet av Q-Free, og skal kunne brukes i mange år på batteri uten strømledning.

Pilotprosjektet kjøres i Trondheim høsten 2025, og om politikerne vil, blir kan bomringer være historie om kort tid.

Interessekonflikt: Ola Martin Lykkja er utviklingssjef i Q-Free. Q-Free er et teknologiselskap som leverer teknologi blant annet for innkreving av betaling ved veiprising (Kilde: Wikipedia)

Aktuelt fra forskersonen:

Styrk psykisk helse blant unge flyktninger og innvandrere

Ikke alle barn bør være like mye med begge foreldrene