I Sverige blir barn som kan ta skade av nær kontakt med begge foreldre ivaretatt av den svenske barneloven. I Norge finnes ikke et tilsvarende kunnskapsgrunnlag fra tingrettene, skriver kronikkforfatteren.

Ikke alle barn bør være like mye med begge foreldrene

KRONIKK: Likestilt foreldreskap høres intuitivt riktig ut, som et gode for barn. Sånn er det dessverre ikke for alle barn. Nå er en ny barnelov på trappene.

Jannicke Stav
Jannicke Stav Stipendiat ved Institutt for sosialfag, Oslomet
Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ny barnelov kommer sannsynligvis i disse dager, da fristen for at sittende regjering skal kunne behandle lovforslaget er 10.april. 

I regjeringsplattformen heter det at regjeringen skal «vurdere å gjere delt busted til barnelovas hovudregel» ved samlivsbrudd, hvor likestilt foreldreskap er ment å ivareta barnets beste.

Problemer med samarbeid

Det er vanskelig å være mot et begrep som likestilt foreldreskap. Det høres intuitivt riktig ut, som et gode for barn. Det er et gode å ha to foreldre tett involvert i barnets hverdagsliv - der foreldre får til å samarbeide godt. Men, sånn er det dessverre ikke for alle barn. 

Hva skjer med barna der likestilt foreldreskap ikke er et gode, men heller til skade?

Noen barn har foreldre som ikke får til et godt samarbeid, verken før eller etter samlivsbrudd. Mens noen barn trenger å bli beskyttet fra omfattende kontakt med en av foreldrene sine.

Prosessen med ny barnelov

I 2015 sa daværende regjering at Barneloven bør «legge til rette for gode løsninger som oppfyller de ulike familienes varierende behov, hvor barnets beste alltid skal ha størst vekt». 

I 2020 avga Barnelovutvalget utredningen Ny Barnelov: Til barnets beste. 

Mest lest

Utvalget «kan ikke se noen alternativ til at loven bør være helt åpen» når det kommer til hvilken avtale foreldre gjør angående barns bosted etter samlivsbrudd. Utvalgets oppgave var å komme med forslag til en helhetlig ny barnelov.

Før sommerferien 2024 kom Barne- og familiedepartementet med et delvis forslag til endringer i ny barnelov kalt «Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd». Formålet var «å styrke ivaretakelsen av barnets beste ved å legge til rette for likestilt foreldreskap». 

Når likestilt foreldreskap er til skade - hva da?

Nylig overvar jeg en panelsamtale hvor stortingsrepresentanter fra Ap, Sp, H og Frp var representert. Alle fire stilte seg bak at de ikke så en motsetning mellom likestilt foreldreskap og barnets beste. 

Utfordringen er at likestilt foreldreskap for de fleste barn er et gode, mens barnets beste-prinsippet i grunnloven handler om det beste for det enkelte barn. Hva skjer med barna der likestilt foreldreskap ikke er et gode, men heller til skade?

I 2020 trådte en lovendring om felles foreldreansvar som hovedregel i kraft. Stortinget ba om at det ble evaluert etter tre år, altså i 2023. Et gjennomarbeidet kunnskapsgrunnlag bør foreligge ved gjennomføring av større lovendringer, men over to år senere er det ikke lagt frem en evaluering. 

Det er varslet at evalueringen kommer sammen med forslag til ny barnelov.

Barneloven i vårt naboland Sverige

1.januar 2025 ble den svenske barneloven endret. Det er verdt å se på hvilken prosess politikere i vårt naboland har initiert, siden kontrasten er såpass stor. 

Den svenske regjeringen vedtok i 2021 å kartlegge foreldretvistsaker i alle svenske tingretter, og bestilte en utredning hvor 814 saker ble gjennomgått. Sakene var avgjort både ved rettsforlik og dom, og det viste seg at det forelå informasjon om vold eller andre overgrep i 64 prosent av sakene.

Hva har fagfolkene erfart i møte med foreldre over det ganske land, spesielt i de mest utfordrende meklingene?

Dette medførte at ordlyden «barnets behov for en nær og god kontakt med begge foreldrene» ble tatt ut av loven i 2025. Barnets beste, og risikoen for at barnet «far illa» skal være den overordnete føringen. 

Noen barn kan ta skade av at loven pålegger en nær og god kontakt med begge foreldre, og disse barna ivaretas av den svenske barneloven. I Norge finnes ikke et tilsvarende kunnskapsgrunnlag fra tingrettene.

Hva sier de norske dommerne?

Åslaug Sem-Jakobsen fra Senterpartiet mener «vi må stoppe all trafikken inn til domstolene», mens Turid Kristensen fra Høyre mener det er «mange tusen saker som går for retten som ikke burde vært der». 

Dette kan gi et inntrykk av at tingrettene behandler mange saker uten komplekse problemstillinger. I høringsrunden angående likestilt foreldreskap i 2024 er det ni høringssvar fra tingrettsdommere, domstoladministrasjonen og den internasjonale juristkommisjon. 

Ingen er positive til delt bostedsmyndighet som hovedregel. Flere antyder at en lovendring vil virke konfliktskapende.

Det kommer omtrent 2700 foreldretvistsaker inn til domstolene hvert år, og flertallet avsluttes ved rettsforlik. Til sammenligning oppga Statens Barnehus i sin årsrapport for 2018 at de hadde gjennomført 3376 tilrettelagte avhør angående vold i nære relasjoner i løpet av ett år. 

Hva mener de som jobber i Familievernet, er det virkelig sånn at ingen har ønsket å sende inn et eget høringssvar?

I 2024 og 2025 melder mange politidistrikt om en økning av denne typen saker. Jeg håper ikke politikerne vil «stoppe all trafikken» til Statens Barnehus. Det er dessverre ventetid hos barnehusene for avhør, og lang behandlingstid på disse sakene hos politiet. 

Et uttalt mål om at flere foreldretvistsaker ikke skal inn i domstolen bør drøftes grundig i lys av antallet barn som opplever vold, eller har foreldre som strever med rus og alvorlig psykisk sykdom.

Manglende faglig uenighet 

Ved samlivsbrudd er foreldre pålagt å møte hos Familievernkontoret, og over 500 ansatte i Familievernet jobber med mekling ved 48 Familievernkontor. Familievernet har også et Nasjonalt spisskompetansemiljø for barn og unge i familievernet, og et Nasjonalt spisskompetansemiljø for vold og høykonflikt. 

Alle regionale BufEtat-kontor underlagt BufDir var høringsinstanser til Barnelovutvalget i 2020, men ingen av de innga høringssvar høsten 2024. Hvor er disse fagfolkene, som jobber med mekling?

I 2024 var det to høringssvar som omfattet alle disse fagfolkene. Stiftelsen Kirkens Familievern omtalte ikke hovedregelen om delt bosted i sitt høringssvar, men det gjorde derimot BufDir; «Hvorvidt en regelendring vil føre til færre eller flere konflikter i høykonfliktsaker er det uenighet om i ulike deler av familieverntjenesten». 

Så enkelt kan det sies på vegne av over 500 fagfolk.

Hva har fagfolkene erfart i møte med foreldre over det ganske land, spesielt i de mest utfordrende meklingene? Hva mener de som jobber i Familievernet, er det virkelig sånn at ingen har ønsket å sende inn et eget høringssvar? Eller har vi en offentlig forvaltning der uenighet og ulike meninger ikke synliggjøres?

Referanser:

Les også:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

barnevern kronikk meninger samfunn barn og ungdom
Mer debatt fra Forskersonen og forskning.no:
Siste nyheter fra forskning.no

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS