Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Debatten på NRK 4. februar 2025 uttalte landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen følgende: 

«Jeg vet at mange i Norge er opptatt av sunne råvarer og at det er bra for helsa.» 

Blyholdig viltkjøtt er verken sunt eller bra for helsen. Hva vil Sandtrøen, som øverste myndighet for mattryggheten i Norge, gjøre for å unngå at folk blir forgiftet av blyholdig viltkjøtt?

Manglende regulering av bly i viltkjøtt

Det finnes en grenseverdi for tillatt mengde bly i husdyrkjøtt (100 mikrogram per kilo), men denne gjelder ikke for viltkjøtt. Det er dermed lovlig å selge blyforurenset viltkjøtt uten at varen er merket med en advarsel. Det fratar konsumentene muligheten til å ta sunne valg.

Elgkjøtt er i utgangspunktet en sunn og tilnærmet blyfri råvare. Det store flertallet av elgjegere forgifter imidlertid kjøttet ved å bruke blyholdig ammunisjon. Når kula treffer dyret, fragmenterer den og det avsettes i snitt 4,7 gram bly i hver felte elg.

Størrelsen på blyfragmentene varierer. Røntgenundersøkelser viser at fragmenter kan spres minst 45 cm fra skuddkanalen. Mindre fragmenter kan transporteres med blodet til alle deler av dyret etter påskyting. Jo mindre fragmentene er, desto mer av blyet tar kroppen opp. De minste fragmentene er nanopartikler som kan passere direkte inn i celler.

En norsk undersøkelse fra 2012 viste at den gjennomsnittlige mengden bly i kvernet elgkjøtt var 56 ganger høyere enn det som er tillatt for husdyrkjøtt. Mattilsynet undersøkte i 2014 blyinnholdet i 150 pakker med kvernet elgkjøtt fra 27 utsalgssteder. Gjennomsnittlig blyinnhold var 18 ganger høyere enn grenseverdien for husdyrkjøtt og 73 prosent av prøvene inneholdt mer bly enn denne grensen.

Bly reduserer IQ

Nervesystemet er spesielt utsatt for skadelige effekter av bly. Bly omtales som en nervegift fordi kroppen forveksler bly med kalsium, som er viktig for signaloverføringen mellom nerveceller. Bly er imidlertid giftig for alle kroppens organer. 

Eksponering for bly, selv på lave nivåer, er assosiert med redusert IQ og utvikling av ADHD, autisme og konsentrasjonsvansker hos barn.

Det er en sterk sammenheng mellom blyeksponering hos gravide og prematur fødsel. Blyeksponering gir økt risiko for aggressiv adferd, kriminalitet, rusmisbruk, selvmord, nyreskader og hjerte-karsykdommer. Bly er en risikofaktor for utvikling av flere demenssyksdommer.

IQ hos barn reduseres med 1 prosent ved et blynivå på 12 mikrogram bly per liter. Dette tilsvarer et daglig inntak på kun 0,5 mikrogram bly per kilo kroppsvekt. Det anslås at 75 prosent av daglig inntak av bly kommer fra mat og drikke uten spesiell forurensing. Inntak av blyholdig viltkjøtt kommer altså som tilleggseksponering.

Eksempel: En 7-åring på 23 kg spiser hver uke 100 gram kvernet elgkjøtt (tilsvarer én karbonade). Dersom kjøttet inneholder like mye bly som gjennomsnittet i Mattilsynets undersøkelse fra 2014, får 7-åringen i seg cirka 1,1 mikrogram bly per kilo og dag.

Viltkjøttet vil alene eksponere 7-åringen for 2,2 ganger mer bly enn det som gir 1 prosent nedgang i IQ.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurderte i 2013 helsefaren for den norske befolkningen ved konsum av kjøtt og kjøttprodukter fra hjortevilt som er felt med blyholdig ammunisjon og skrev følgende:

«En liten reduksjon i intelligens hos barn vil ikke være merkbar på individnivå, men på befolkningsnivå kan det for eksempel øke andelen som ikke vil være i stand til å gjennomføre obligatorisk skolegang».

Det fremstår som svært alarmerende at andelen barn som ikke er i stand til å gjennomføre obligatorisk skolegang, kan øke som følge av inntak av blyforurenset viltkjøtt.

Mattilsynet er ikke oppdatert på nyere forskning

Mattilsynet gir følgende råd for kjøtt fra vilt skutt med blyammunisjon: 

«Avgrens inntaket av viltkjøtt med blyrestar. … Kvinner som planlegg å bli gravide, gravide, ammande og barn under sju år bør ikkje ete viltkjøtt som kan innehalde bly, fordi foster og barn er meir kjenslevare for bly enn vaksne. … Kjøtt som ligg langt unna skotkanalen (eksempelvis steik, filet, hals, lår og legg) inneheld ikkje helseskadelege mengder bly, og kan trygt etast.»

Mattilsynets anbefalinger er basert på manglende kunnskaper om hvordan bly fra en blyholdig kule spres i kroppen på et påskutt dyr. WHO har slått fast at ethvert blyinntak, uansett mengde, er helseskadelig. 

Det er derfor uansvarlig å rådgi utsatte grupper om at de ikke bør spise viltkjøtt som kan inneholde bly og at man bare skal avgrense inntak av viltkjøtt med blyrester. Det er også beviselig feil at det er trygt å spise kjøtt som ligger langt unna skuddkanalen; dette kan kun dokumenteres med en kjemisk analyse av kjøttet.

Løsningen på problemet med blyforurenset viltkjøtt er like enkel som den er åpenbar: blyholdig jaktammunisjon må forbys. Alternativt må det innføres en grenseverdi for blyinnholdet i viltkjøtt, tilsvarende den som gjelder for kjøtt fra husdyr. 

Kjøtt fra vilt skutt med blyholdig ammunisjon bør merkes med en advarsel: «Kan inneholde helsefarlige mengder med bly».

• Les også: Stortings-representant vil kneble blyforskere
• Les også: Forskere er enige om at blyammunisjon er skadelig
• Les også: Kuler uten bly er like gode

Aktuelt fra forskersonen:

Vi spurte nitti barn om hva slags hjelp de trenger – dette svarte de

Slik kan Vesten fri seg fra auto­ritære, korrupte og ustabile stater