DEBATT: Vi trenger ikke flere bidrag til debatten der prosessering blandes sammen med ultraprosessering.
Det er på høy tid med en mer oppdatert og helhetlig samtale om ultraprosessert mat, mener Susann Stave (bildet).(Foto: Ida Bjørvik)
Susann Stave, master i samfunnsernæring og prosjektleder iBarnematbyen
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Det følgende debattinnlegget svarer på et innlegg skrevet av fire forskere i Nofima. Deres innlegg kan du lese her:
I en
artikkel kritiserer forskere fra Nofima den britiske dokumentaren «Farlig
godt - Hemmeligheten bak ultraprosessert mat». De mener det blir for enkelt å
plassere så mye (ulik?) industrimat i denne kategorien, og argumenterer med at
all prosessering ikke er negativt.
Men det er ikke dokumentarens budskap.
Dokumentaren fokuserer på utfordringene knyttet til ultraprosessert
mat, ikke prosessert mat. Den viser hvordan matindustrien siden 1970-tallet har
brukt ulike metoder for å lage uimotståelige matlignende produkter.
Det er på høy tid å løfte nivået på samtalen om ultraprosessert mat.
Dokumentaren handler om et matsystem som prioriterer profitt gjennom å gjøre produkter mer lønnsomme, likbare og attraktive,
og hvordan dette forringer kvaliteten på kostholdet og folkehelsen verden over.
Prosessering er ikke problemet
Begrepet
ultraprosessert mat kommer fra NOVA-klassifiseringen, som klassifiserer matvarer
etter hensikt med og omfang av prosesseringen. Er maten
prosessert for å øke holdbarheten og sørge for mattrygghet? Da er den
prosessert, noe som er helt nødvendig for at vi skal ha tilgang til trygg,
holdbar og næringsrik
mat.
Det argumenteres med at ny teknologi kan forbedre matens holdbarhet og
bevare næringsinnhold.
Men anvendelse av teknologi i seg selv gjør ikke maten ultraprosessert.
Annonse
Maten tippes over i kategorien ultraprosessert når prosesseringen handler om å
øke industriens profitt, uten at den ytterligere prosesseringen er verken nødvendig eller gunstig for
forbrukeren. Forfatterne burde tydeliggjort dette skillet mellom prosessert og
ultraprosessert mat.
Problemet er ikke bare salt, sukker og fett - eller myk
mat
Den samlede evidensen fra forskning viser at
ultraprosesserte kosthold svekker kroppens evne til å opprettholde god helse.
Og det handler om mer enn salt, sukker og mettet fett.
Selv om forskerne
fremstiller disse næringsstoffene som «synderne», anerkjenner de også at det
finnes andre faktorer ved den ultraprosesserte maten som er knyttet til
helseproblemer, og trekker frem tekstur og metthetsfølelse, samt enkelte
tilsetningsstoffer som påvirker tarmhelsen.
Det er verdt å nevne at vi har vært utsatt for disse stoffene som
sannsynligvis har en negativ helseeffekt i flere tiår. I dette ligger også at ny
teknologi kan ha negative helseeffekter om vi ikke vet hva vi gjør.
Når
kostholdene domineres av ultraprosessert mat, forringes kvaliteten på et utall
måter som
svekker kroppens evne til å holde seg frisk, og den samlede effekten av dette
har vi verken undersøkt eller forstått.
Mest sannsynlig er det
synergien mellom alle faktorene som kjennetegner et ultraprosessert kosthold–
og den akkumulerte effekten over tid – som skaper helseproblemer. Det er grunn
til å spørre
om Nofima-forskerne besitter denne helhetlige forståelsen?
Annonse
Vi trenger en helhetlig tilnærming
Vi må erkjenne at noe av det som skulle være
løsninger, har
skapt nye problemer. For eksempel har reduksjon av fett ført til økt bruk av konsistensmidler, som
igjen påvirker
vår tarmhelse
negativt.
Mange av stoffene som kjennetegner den ultraprosesserte maten brukes
for å redusere råvarekostnadene
eller øke
likbarheten til produktet, ikke fordi de er nødvendige. Dette bryter faktisk
med regelverket for bruk av tilsetningsstoffer, og belyser behovet for en
oppdatert og helhetlig debatt om maten vår.
Vi trenger ikke flere bidrag til debatten der prosessering blandes sammen med ultraprosessering
Vi skal være skeptiske til argumenter for å prosessere oss ut av
problemene med ultraprosessert mat. Denne reduksjonistiske tilnærmingen
– hvor man
fokuserer på enkeltkomponenter fremfor helheten – har bidratt til problemene vi
står
overfor i dag.
Og da har vi ikke snakket om hvordan produktoptimalisering,
markedsføring
og tilgjengeligheten bidrar til å endre forbrukertrender og -preferanser.
En balansert debatt
Nofima-forskerne
later ikke til å ha forstått hvor godt informert forbrukerne nå er om de
sanne problemene med ultraprosessering.
Vi trenger ikke flere bidrag til
debatten der prosessering blandes sammen med ultraprosessering. Det er på høy
tid å løfte nivået på samtalen om ultraprosessert mat.
(Susann Stave er forfatter av boken Hva skjedde med maten?)
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?