Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en tid der lærere sliter med vold i klasserommet og manglende ressurser, har forskningen identifisert det som anses som et grunnleggende problem: Skolen er for norsk. 

Betydelige forskningsmidler investeres nå i å kritisere skolens kristne og humanistiske verdigrunnlag. Dosent Åse Høyvoll Kallestad ved Høgskulen på Vestlandet har mottatt midler fra Forskningsrådet for å undersøke om lærerutdanningen er tilstrekkelig kompetent til å «forhandle» om skolens verdier. 

Det kan synes som om det i 2024 ikke lenger er mulig å ha et verdigrunnlag uten først å sikre enighet fra alle parter.

Akademia møter virkeligheten

Som statsviter med mastergrad i interkulturelt arbeid, og med erfaring som mangfoldsrådgiver og lærer, stiller jeg spørsmål ved hvorvidt dette virkelig er det mest presserende problemet. 

I praksis møter lærere daglig utfordringer knyttet til negativ sosial kontroll, æresrelaterte konflikter og kollisjoner mellom norske likestillingsverdier og patriarkalske strukturer. Disse problemene krever betydelig tid, ressurser og spesialisert kompetanse. 

Likevel velger vi å fokusere på å problematisere skolens verdigrunnlag. Hvordan skal dette bidra til å hjelpe lærere i deres krevende arbeid, eller barna som trenger en trygg og inkluderende skolehverdag?

Likestilling som grunnleggende prinsipp

Norsk skole har gjennom generasjoner kjempet for å gi alle barn like muligheter. Tidligere handlet dette om å jevne ut klasseforskjeller; i dag handler det om å bryte ned nye kulturelle og sosiale barrierer. Aisha og Ada skal ha de samme mulighetene, uavhengig av familiens holdninger til likestilling. 

Dette handler ikke om vestlig dominans, men om sunn fornuft og grunnleggende menneskerettigheter i praksis. 

Å svekke verdiene om likestilling, ytringsfrihet og individets rettigheter i skolen er et farlig skritt tilbake. Disse verdiene er ikke bare politiske prinsipper; de fungerer som garantier for at barn kan vokse opp uten å bli begrenset av kulturelle eller religiøse tradisjoner.

Akademias selektive fokus

Noen forskere synes å ha gjort det til sitt prosjekt å problematisere alt som forbindes med det norske. Begrepet «kristen-humanistisk» blir nærmest behandlet som en allergisk reaksjon, mens kritisk forskning på utfordringer i enkelte innvandrermiljøer i stor grad mangler. 

Som en person med innvandrerbakgrunn spør jeg: Hvorfor møter vi ikke virkeligheten? 

Mange ungdommer, særlig de med bakgrunn fra MENA-land (Midtøsten og Nord-Afrika), lever i parallellsamfunn, mens skeive med minoritetsbakgrunn presses til et dobbeltliv. Jenter på 13 år «velger» sosial isolasjon, og elever unngår skoleturer eller overnatting på grunn av strenge kulturelle krav. 

Disse problemene krever vår oppmerksomhet, men hvorfor møte ubehagelige realiteter når det er enklere å kritisere norske verdier fra et akademisk elfenbenstårn?

Fra teori til handling

I stedet for å teoretisere rundt «verdiforhandlinger» burde ressursene brukes på tiltak som gjør en reell forskjell for lærere og elever, for eksempel:

• Bedre håndtering av vold og trusler mot lærere
• Kompetanseheving om æresrelaterte og kultursensitive konflikter
• Styrket samarbeid mellom skole og barnevern
• Bedre arbeidsvilkår for lærerne

Disse tiltakene ville bidra direkte til en tryggere skolehverdag. Det er her skoen trykker, ikke i skolens verdigrunnlag.

Elefanten i rommet

Læreplanen skal tilpasses barnas behov, ikke foreldrenes kultur, tradisjoner eller religion. Punktum. 

At alle barn skal ha like muligheter uavhengig av foreldrenes kulturelle bakgrunn, burde ikke være kontroversielt i 2024. Dette innebærer ikke at vi skal ignorere mangfold, men at barns rettigheter må settes først.

Behov for en realitetsorientering

Den norske skolen er langt fra perfekt, men løsningen ligger ikke i å «forhandle bort» de verdiene som har bidratt til å gjøre Norge til et av verdens mest vellykkede samfunn. Faktisk er det dette verdigrunnlaget som gjør det mulig å ha en åpen diskusjon om skole og samfunn.

Hva står vi igjen med hvis det norske verdigrunnlaget problematiseres til det ugjenkjennelige? Æreskultur? Klanmentalitet? En skole uten klare verdier, der alt er relativt? Dette er ikke veien å gå.

Til forskerne som velger å ignorere virkeligheten: Kom dere ut av elfenbenstårnet. Barn trenger beskyttelse, lærere trenger støtte, og skolen trenger konkrete løsninger på reelle problemer.

(Innlegget er tidligere publisert på Subjekt)

Aktuelt fra forskersonen:

Debatten om fornybar energi og ulv har mye til felles - la konflikten leve

Sjømat: Denne setningen bør du aldri si til unge

.