Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringen Arbeiderpartiet/Senterpartiet (Ap/Sp) kuttet i fjor 100 millioner kroner i refusjonen til kiropraktorpasienter. I statsbudsjettet for 2025 foreslår de å fjerne all refusjon til kiropraktorbehandling, hvilket vil gi en total merkostnad for pasienter på mellom 15-20 prosent per 1. januar, 2025. Dette får konsekvenser for pasienten.

1,4 millioner nordmenn sliter med muskel- og skjelettplager (MSK-plager). MSK-plager koster det norske samfunnet 255 milliarder hvert år [1]. I Norge oppsøker årlig 400.000 nordmenn kiropraktorer for smertelindring, funksjonsbedring, økt livskvalitet og det faktum at de ønsker å stå i jobb fremfor å bli sykemeldt.

Disse pasientene prioriterer å gå til kiropraktor, på tross av valgfrihet til å velge andre helseutbydere, og velvillig finansierer størstedelen av behandlingen selv gjennom egenandel. Tilgjengeligheten av tjenesten har derimot vært lettere gjennom en refusjonsordning fra staten, hvor omkring 15-20 prosent av behandlingen er dekket av HELFO. 

Kiropraktorbehandling er kostnadseffektivt 

Refusjonssystemet har muliggjort unnfangelsen av forskningsregister på kiropraktorbehandling. Dette registeret viser et gjennomsnitt på 5.7 behandlinger per plage [2].

Et behandlingsforløp hos kiropraktor koster derfor circa 350 kroner for staten, og totalkostnaden for et behandlingsforløp hos kiropraktorer er tilsvarende det beløpet pasienter må betale hos fysioterapeuter før egenandelstaket er nådd.

Med andre ord er kiropraktorbehandling i et samfunnsøkonomisk perspektiv« mye helse for lite penger» for Staten. 

I et uforståelig krumspring, velger allikevel staten å vingeklippe hele refusjonsordningen, og barberer ytterligere 141 millioner i Statsbudsjettet. Dette kuttet kommer altså i tillegg til den allerede uforståelige halveringen de iverksatte for et år siden.

Til sammenligning, var folketrygdens utgifter til fysioterapi på 1,58 milliarder i 2023 [2]. Refusjonsordningen til kiropraktorer er med andre ord en liten post på Statsbudsjettet, men medfører en betydelig individuell merbelastning for ressurssvake pasienter. 

Pasientene blir skadelidende med økte behandlingskostnader til selvbestemt helsehjelp, betalt for med egne beskattede midler. Nå vil altså regjeringen gjøre denne behandlingen mindre tilgjengelig for flere. Skulle det ikke være vanlige folks tur? 

Økte sosiale forskjeller og svekket helse

AP’s finanskomiteleder, Eigil Knutsen, har uttalt at regjeringen skal bruke penger på tiltak som hjelper folks privatøkonomi, og samtidig være varsomme med å gjøre grep som direkte og indirekte øker kostnadene ytterligere. Likevel velger de bevisst å skyve behandlingskostnader over på pasientene, og som vanlig rammer det hardest de som allerede har minst.

De som har råd til privat helseforsikring vil fortsatt kunne få rask helsehjelp. De som ikke har økonomiske midler derimot, vil måtte søke hjelp i det offentlige hvor ofte ventetiden er lengre. Dette er spesielt gjeldende for kvinnedominerte og lavtlønte yrker, grupper hvor forekomsten av MSK-plager er høy. 

Dette budsjettet forsterker forskjellene i helsevesenet og fører til et todelt system, noe som leger, fysioterapeuter og kiropraktorer alle ser på med stor bekymring. Kiropraktorer samarbeider fra før tett og godt med fastleger og fysioterapeuter, og som samfunn er vi tjent med at pasienter har variasjon og valgfrihet i håndteringen av MSK-plager.

Dette handler derfor ikke om at noen profesjoner skal prioriteres eller spesialbehandles. En stor prosentsats av pasientene har allerede tatt sitt valg; de ønsker å benytte kiropraktorbehandling for plagene sine.

Hvorfor skal man ikke imøtekomme dette, så lenge dette er samfunnsøkonomisk effektivt og forsvarlig? 

Vanlige folk ønsker og trenger kiropraktor

Norge fremstår for mange som et rikt land med det svarte gullet til å redde oss ut av enhver krise. Men under overflaten krakkelerer glansbildet: 20 prosent av befolkningen mellom 20 og 66 år står utenfor arbeidslivet og lever på offentlige ytelser. 

Det offentlige forbruket fortsetter å øke og opprettholdelsen av velferdsstaten slik vi kjenner den er èn av de største årsakene.

Statsbudsjettet viser at vi bruker mer penger enn vi har, men vi reddes gang på gang ut av elendigheten gjennom vår egen seddelpresse: Oljefondet. Men faktum er at nå betaler hver fjerde arbeidstaker for femtemann som står utenfor. Og disse 80 prosentene er også «vanlige folk» som regjeringen skulle ta godt vare på.

Det er viktigere enn noen gang at vi beholder disse 80 prosentene i arbeid. Majoriteten av pasientene hos kiropraktor er nettopp disse «vanlige folk». Og de har tatt sitt valg: de både ønsker og trenger denne tjenesten for å ivareta sin egen helse.

(Ingen oppgitte interessekonflikter)

 Referanser:

[1] Skogli, E et al. Muskelskjelettsykdom i Norge: Rammer flest og Koster mest (31/2019). Menon Economics 2019. Hentet fra https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-31-Rammer-flest-koster-mest.pdf

[2] Helse- og omsorgsdepartementet 2024. Statsbudsjettet 2025. https://www.regjeringen.no/contentassets/6aa02b79155b44278bf5bf9e817fbfc5/no/pdfs/prp202420250001hoddddpdfs.pdf

[3] Helsedirektoratet. KUHR databasen. https://www.helsedirektoratet.no/tema/statistikk-registre-og-rapporter/helsedata-og-helseregistre/kuhr

Aktuelt fra forskersonen:

Mange blir sjokkerte når nær­skogen hogges ned uten for­varsel

Dette vil bidra til lavere sykefravær i Norge