Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Som et tillegg til de nasjonale kostrådene, ba Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet om å lage en kunnskapsoppsummering om matproduksjonens klima- og miljøpåvirkning. Leveransen er svært mangelfull og inneholder flere feilslutninger.

• Les også: Helsedirektoratet sjekker om nye kostråd dekker kroppens behov

Både før og etter at kostrådene ble lansert under Arendalsuka, har det kommet en del kritikk av det ernæringsmessige grunnlaget. Tilleggsrapporten med tittelen «Gode valg for klima og miljø innen kostrådene», som ble skrevet i samarbeid med Miljødirektoratet, har fått mindre oppmerksomhet. Her er det også mye å ta tak i.

Mangelfullt, tilfeldig, ubegrunnet og usystematisk

Relevante forskningsresultater er utelatt. Når det utvikles et kunnskapsgrunnlag, bør en kunne forvente at all relevant kunnskap om aktuelt tema sammenstilles. Det finnes mye tilgjengelig forskning som beskriver hvordan norsk matproduksjon påvirker klima og miljø, noe vi i liten grad ser spor av i rapporten.

les også:

Hvordan skal de få oss til å følge de nye kostrådene?

Valget av miljøvariabler virker tilfeldig. Omtalen av klima- og miljøpåvirkning knyttet til produksjonen av ulike matvaregrupper er dessuten usystematisk. Det foreligger ingen begrunnelse for utvalget av miljøvariabler, og disse berøres ikke gjennomgående for alle matvaregrupper. For noen grupper omtales kun klimagassutslipp knyttet til produksjonen.

Svarer ikke på bestillingen

Klimaeffekter er vektet tungt, men var det bestillingen? At klimaeffekter til dels beskrives alene uten at andre miljøvariabler nevnes, tyder på at klima tillegges stor vekt i denne kunnskapsoppsummeringen. Den skriftlige bestillingen fra HOD gir imidlertid ikke grunn til en slik vekting.

Konklusjoner henger ikke sammen med begrunnelsen. Det konkluderes med at økt forbruk av alle vegetabilene, samt fisk, sjømat og plantedrikker er gunstig for klima og miljø, mens forbruket av rødt kjøtt og fete meieriprodukter ikke er det. 

Dette henger ikke sammen med direktoratenes egen omtale av miljøeffekter. De trekker kun fram negative miljøeffekter som kan følge med produksjon av korn, potet og grønnsaker, mens det for drøvtyggerproduksjonene kun trekkes fram positive bidrag.

Ost og smør versus melk og yoghurt – en merkelig sammenligning. Det argumenteres med at fete meieriprodukter har større klimagassutslipp enn melk og yoghurt, siden det går med flere liter melk til å produsere osten og smøret. 

Kuer produserer ikke lettmelk

For det første gir det liten mening å sammenligne produkter med helt ulikt innhold av vann og næringsstoffer. For det andre gjenstår det fortsatt å avle fram ei ku som produserer lettmelk. Enn så lenge er det klimamessig smart å utnytte alle melkas fraksjoner, både karbohydrater, protein og fett.

Plantebaserte drikker har ikke lavere klimagassutslipp enn melk. Påstanden om at plantebaserte drikker som havre-, soya- og mandelprodukter har lavere klima- og miljøpåvirkning enn kumelk er udokumentert. 

les også:

Havremelk er et sunt og bære­kraftig alternativ til kumelk

Forskningsartikkelen det henvises til inneholder bare tall for soyaproduktet, og de viser dessuten at klimagassutslipp knyttet til produksjonen av dette ikke er lavere enn publiserte utslippstall for melk produsert i Norden.

Enkle konklusjoner

Stor kompleksitet gir et dårlig grunnlag for enkle konklusjoner. Matproduksjonens klima- og miljøeffekter på omgivelsene er av både fysisk, kjemisk og biologisk art. Systemet er meget komplekst, med blant annet ulike produksjonsmetoder og prosesseringsløsninger både mellom og innenfor matvaregruppene. 

I tillegg kommer store, naturlige variasjoner i sentrale drivere som jordsmonn, værforhold og topografi. Og da har vi ikke en gang berørt økonomiske og sosiale forhold. Matproduksjonens kompleksitet gjør det vanskelig å dra enkle konklusjoner.

Les også:

Derfor trakk han seg fra kostråd-rapporten: – Ikke mulig å få artikkelen opp på et nivå som jeg kunne stå inne for

Nye kostråd kan bli et benskjørhets-eksperiment