Mange av de næringsstoffene som assosieres med kumelk og som meieriindustrien skryter mye av - slik som jod og kalsium - er ikke naturlig produsert av kua selv, men i stor grad er et resultat av kunstig beriking, skriver innlegssforfatterne.

Havremelk er et sunt og bære­kraftig alternativ til kumelk

DEBATT: Stadig flere velger bort kumelk til fordel for plantebaserte alternativer. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, bortsett fra kanskje meieriindustrien.

Tanja Kalchenko
Tanja Kalchenko lege og leder i mat for helsen
Nina Johansen
Nina Johansen Master i samfunnsernæring og nestleder i mat for helsen
Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De nye kostrådene anbefaler at vi spise mindre meieriprodukter. Randi Irene Norheim ved meieriindustriens reklamebyrå Melk.no virker (forståelig nok) lite begeistret for dette, og fremmer bekymring rundt kalsiuminntak.

Men det ingen grunn til å engste seg. Kostrådene sier at plantemelk kan erstatte kumelk og kan gi omtrent de samme næringsstoffene.

Meierierstatninger lagd av havre, som blant annet havremelk, er en sunn, billig, ressurseffektiv og bærekraftig erstatning for kumelk. Mange produsenter beriker havremelk med kalsium og jod direkte, på samme måte som meieriindustrien kunstig beriker kraftfôret til kyrne.

Denne mangelen på åpenhet reiser spørsmål om hva som egentlig havner i melken vi drikker.

Dette gjør det enkelt å få nok kalsium, uavhengig av om man spiser meieriprodukter. Samtidig tar vi tak i de helsemessige og miljømessige utfordringene knyttet til dagens høye inntak av meieriprodukter.

Helmelk, fløte, helfet ost og smør er den største kilden til mettet fett i kostholdet, noe nordmenn spiser for mye av, og noe som i sin tur øker risiko for hjerteinfarkt. I dag inntar nordmenn omtrent 800 gram meieriprodukter per uke, mens de nye kostrådene anbefaler ikke mer enn 500 gram.

Havremelk er allerede blitt populært. I tillegg kan matindustrien lage havreyoghurt, havreis og mye annet av havre – på samme måte som industrien i dag lager et variert utvalg produkter av kumelk. Det er heller ikke noen begrensninger på hvor mye havremelk vi kan drikke.

Kua kan ikke lage metallet kalsiumet i kroppen sin

Det er sant at norskprodusert kumelk inneholder flere næringsstoffer, men dette er ikke utelukkende en naturlig prosess. Kua klarer verken å produsere kalsium, som er et metall, eller jod, som er et grunnstoff, i kroppen sin. Meieriindustrien må tilsette både disse og flere andre næringsstoffer i maten til kyrne for å oppnå ønsket næringsinnhold i kumelken.

Mange av de næringsstoffene som assosieres med kumelk og som meieriindustrien skryter mye av - slik som jod og kalsium - er altså ikke er naturlig produsert av kua selv, men i stor grad er et resultat av kunstig beriking.

Mest lest

Selv om kyrne riktignok får i seg noe kalsium og jod gjennom gresset, kornet og belgvekstene de spiser, ville innholdet av disse i melken vært betydelig lavere uten det.

Miljøgifter og dyrefett

Havremelk er dessuten et godt alternativ til kumelk for å forbedre fettbalansen i kosten, samt redusere inntaket av miljøgifter. Fete meieriprodukter bidrar nemlig i stor grad til miljøgiftbelastningen fra kostholdet vårt. Det er fordi de fettløselige miljøgiftene, som PCB og dioksiner, binder seg til fett og derfor akkumuleres i fettvev – både til mennesker og dyr.

Også fisk er kjent for å bidra med slike miljøgifter, men fordi fisk samtidig bidrar med flere sunne stoffer, er det likevel sunnere å ha fisk i kosten enn å redusere på inntaket. Dette kan man ikke si om ku-melk.

Når kua produserer melk, overføres miljøgiftene til melken og videre til oss når vi drikker den. Slik oppkonsentreres miljøgiftene oppover i næringskjeden, i tillegg til å overføres fra mor til barn med morsmelken.

Plantemat som kilde til næringsstoffer er et tryggere alternativ, da planter ikke akkumulerer miljøgiftene på samme måte som dyr.

I tillegg er det å erstatte meieriprodukter med havremelk og soyayoghurt en god måte å redusere inntaket av mettet fett og samtidig sikre et variert kosthold.

Mettet fett i seg selv, også om vi ser bort i fra miljøgiftene som ofte følger med, er noe som nordmenn spiser for mye av. Mens kostrådene anbefaler å begrense inntaket av mettet fett til under 10 prosent av det daglige kaloribehovet (omtrent 22 gram mettet fett hvis man får i seg 2000 kalorier), viser undersøkelser at nordmenn flest, både voksne og barn, får i seg om lag 50 prosent mer mettet fett enn anbefalt.

Lite ressurseffektivt med dagens høye inntak av meieriprodukter

Det er klart at noe norsk melkeproduksjon kan være bærekraftig, fordi kyrne kan beite om sommeren, og spise høy og litt av norsk korn av dårlig kvalitet om vinteren.

Dessverre kommer mye av proteinet i kumelken fra kraftfôr, og Norge ligger bak andre land, ifølge beregningene gjort av storfebøndenes fagblad Buskap.no. Melk.no skriver på sine nettsider: 

«Kraftfôr er helt nødvendig for at dagens melkekuer skal få nok energi og næringsstoffer, blant annet til å produsere melk.» 

Det er på tide å revurdere vårt forhold til kumelk og meieriprodukter, og ikke bare med tanke på kalsium.

Også Felleskjøpet understreker at økt melkeproduksjon oppnås mest effektivt gjennom riktig fôring med kraftfôr, og at dette gir best økonomisk gevinst.

Melk.no opplyser videre at kraftfôret som melkekyrne spiser består av 41 prosent proteiner (fra soya, erter og raps). Når vi sjekker Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk og råvareforbruk for 2023, ser vi at 90 prosent av proteinene som brukes i norsk kraftfôr er importert. 

Det vil ikke være mulig å erstatte disse med norske råvarer i framtiden – fordi 90 prosent av norsk dyrket jord allerede brukes til å dyrke husdyrfôr.

Hemmeliggjort innhold i kraftfôret

Informasjon om den nøyaktige sammensetningen av kraftfôr, inkludert mengden av ulike ingredienser, er ikke tilgjengelig for forbrukere. Husdyrindustrien har nemlig gjemt denne informasjonen bak en innloggingsmur slik at «uvedkommende» ikke kan se hva og hvor mye som er tilsatt kraftfôret.

Melk.no skriver at det kan være aminosyrer, aroma og smaksstoffer i maten til kyrne. Palmeolje tilsettes kraftfôret for å øke kuas melkeproduksjon, skriver de videre, og «en typisk kraftfôrblanding inneholder om lag 6–8 prosent soya».

Denne mangelen på åpenhet reiser spørsmål om hva som egentlig havner i melken vi drikker.

På tide med grønnere og sunnere næring

Vi vet altså at kumelkens næringsinnhold ikke er så naturlig som mange tror, og produksjonen er langt fra problemfri. «Plantedrikker og meierierstatninger kan bidra med mange av de samme næringsstoffene som kumelk og meieriprodukter», står det i utkastet til de nye kostrådene fra Helsedirektoratet.

Det er på tide å revurdere vårt forhold til kumelk og meieriprodukter, og ikke bare med tanke på kalsium.

De nye kostrådene gir oss en mulighet til å ta et skritt i riktig retning – for vår egen helse, for dyrene og for planeten. 

  • Les tilsvar fra Melk.no her: 

Tanja Kolchenko er leder i foreningen Mat for helsen, som fremmer økt inntak av plantekost og mindre kjøtt. Kolchenko driver også bloggen Vegetarlegen og er styremedlem i Dyrevernalliansen. Nina Johansen er master i samfunnsernæring og nestleder i Mat for helsen.

Kilder:

Les også:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

debattinnlegg helse kostråd mat samfunn meninger ernæring
Mer debatt fra Forskersonen og forskning.no
Siste nyheter fra forskning.no

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS