Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Helsemyndighetenes kostråd er publisert, og jobben som ble gjort frem til lanseringen tidligere i august var omfattende.

I min kronikk 7. august uttrykte jeg bekymring for at den foreslåtte anbefalingen for melk og meieriprodukter i utkastet til nye kostråd var for lav til å dekke det økte kalsiumbehovet til ungdom og unge voksne.

Derfor var det gledelig å se at ett av syv kostråd er viet meieriproduktene, og at helsemyndighetene igjen er krystallklare på at melk og meieriprodukter er en viktig matvaregruppe i et norsk kosthold. 

For å sikre at folk får i seg nok jod og kalsium, anbefales det nå å innta tre porsjoner meieriprodukter hver dag, der to av tre bør være melk, syrnet melk eller yoghurt.

Havredrikk er ikke det samme som melk

Kalchenko og Johansen ønsker imidlertid en annen historiefortelling, og hevder at plantebaserte erstatningsdrikker kan tilføre kostholdet det samme som råvaren melk. Dersom én setning om plantedrikker i kostrådet om meieriprodukter nå tolkes som at melk og havredrikk er likeverdige produkter, er det på tide med en oppklaring.

les innlegg fra tanja kalchenko og nina johansen her

Havremelk er et sunt og bære­kraftig alternativ til kumelk

For det første er svært få plantedrikker tilsatt alle vitaminer og mineraler man får fra melk, som kalsium, jod, protein, riboflavin og vitamin B12. I tillegg kan heller ikke den solide forskningen som ligger til grunn for å anbefale melk og meieriprodukter direkte overføres til å gjelde plantebaserte produkter, bare fordi enkelte varianter tilsettes noen av de samme næringsstoffene.

Riktignok kan en havredrikk tilsatt jod, kalsium og vitamin B12 bidra positivt i kostholdet til de som av ulike grunner ikke inntar melk og meieriprodukter, men det gjør ikke produktene likeverdige. Det er dessuten svært få forbrukere som finleser ingredienslisten for å sørge for at de får i seg alt de trenger.

Melk og meieriprodukter har lange tradisjoner i vår matkultur, og bidrar med over 60 prosent av både kalsium og jod i det norske kostholdet. Dette er næringsstoffer som det finnes få andre gode kilder til i kostholdet vårt. Dette skriver også Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i sin rapport Beregning og vurdering av i hvilken grad høringsutkast til nye kostråd vil dekke behov og anbefalinger for næringsstoffer (arbeid utført i forbindelse med revidering av de norske kostrådene).

Mat er dessuten mer enn enkeltnæringsstoffer.

Den nyeste oppsummerte forskningen på meieriprodukter (Nordiske næringsstoffanbefalinger, NNR) slår fast at syrnede meieriprodukter og meieriprodukter med mindre fett er assosiert med lavere total- og LDL-kolesterol, og at det er sterke holdepunkter for at inntak av meieriprodukter reduserer risiko for tykktarmskreft. 

De vektlegger også at et moderat inntak av spesielt magre meieriprodukter, som del av et sunt og variert kosthold, er assosiert med lavere risiko for å utvikle fedme og andre vektrelaterte helseutfall.

Det finnes ingen slik oppsummert forskning som sier det samme om plantebaserte meierierstatninger, men det unngår Kalchenko og Johansen å nevne.

Mange av produktene som etterligner meieriprodukter er dessuten langt dårligere ernæringsmessig, for eksempel plantebaserte erstatninger for ost som inneholder mye stivelse og ingen proteiner. Det kan man lese mer om i VKMs kartlegging av disse produktene fra i tidligere i år. Konklusjonen er (vår oversettelse): Spis heller den opprinnelige råvaren om du kan.

Feil på feil

Kalchenko og Johansen nevner flere løsrevne påstander i sin kronikk, men akkurat når det gjelder miljøgifter er det også greit å nevne at all mat vi spiser i ulik grad inneholder miljøgifter. Når det er sagt; anbefalingen om et daglig inntak på tre porsjoner meieriprodukter med mindre fett er godt under akseptabelt ukentlig nivå for dioksiner.

De ønsker også å fremstille Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter som noen som skjuler informasjon om melkeproduksjon. Det er en snodig konklusjon, all den tid de selv henviser til fakta fra våre nettsider.

Det viktigste er likevel at for de fleste vil melk og meieriprodukter fortsette å være en viktigere kilde til kalsium enn havredrikk. Da er det fint at helsemyndighetene har gitt et enda tydeligere råd på meieriprodukter. 

Kanskje burde de vært tydeligere på at kun et fåtall plantedrikker har et næringsinnhold tilsvarende melken, og at plantedrikk heller ikke har den samme solide forskningen.

Randi Irene Norheim er klinisk ernæringsfysiolog og kommunikasjonsrådgiver i Melk.no. Melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter) har som oppgave å bidra til å fremme forbruket av norsk melk og norske meieriprodukter på vegne av den norske melkebonden.

Kilder:

• VKM (2024). Beregning og vurdering av i hvilken grad utkast til nye kostråd vil dekke behov og anbefalinger for næringsstoffer. [VKM rapport 2024: 06]. Oslo: Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
• VKM (2023). Mapping of nutrients, food additives and contaminants in plant-based and gluten-free food products and their meat-, dairy- and gluten-containing counterparts. The Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids, Materials in Contact with Food, and Cosmetics of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. [VKM Report 2023:25]. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).  

Les også:

«Tre om dagen» gir ikke nok jod til ammende og gravide

Alt animalsk er ikke nei-mat. Meieri­produkter anbefales hver dag