Nordmenns seksuelle debutalder har økt
En frykt for uklar grensesetting og mangel på kontroll i intime møter kan bidra til at unge nordmenn utsetter sin seksuelle debut.
Første gang du hadde samleie eller sex! Det er en spesiell erfaring de fleste mennesker husker godt, og svarene vi får fra forskningen om denne begivenheten er oftest svært pålitelig. Nå har det kommet ny forskning om når nordmenn har sitt første samleie – en personlig erfaring som også forteller oss noe om samfunnsutviklingen.
Mer mangfoldig sex
I gamle dager spurte vi folk når de hadde sitt første samleie, og tok for gitt at de fleste da ville tenke på sex med vaginal penetrering. I dag har vi lært mer, og spør på en annen måte som også favner at folk har mye mer mangfoldig sex enn penis i vagina.
I Seksualvaneundersøkelsen 2020 måler vi debutalder for ulike former for penetrerende sex. I penetrerende sex kan man ha en aktiv rolle (den som aktivt trenger inn i en annen persons kroppshulrom), eller en mottagende rolle (den som mottar penis, fingre, gjenstand).
Vi skiller derfor mellom aktive og mottagende seksuelle handlinger, som vaginalsex, oralsex og analsex.
Hvorfor øker debutalderen?
Både blant menn og kvinner har det, med unntak av vaginalsex, vært en generell nedgang i debutaldre blant de som er født før 1951 til de som er født mellom 1991 og 2002.
Hos menn har det å utføre cunnilingus (oralsex, red.anm) blitt stadig vanligere i yngre aldre over generasjoner; vi fant det samme mønsteret hos kvinner for fellatio (oralsex, red.anm) og mottakende analsex. Imidlertid økte debutalderen for vaginal sex i den yngste fødselskohorten av kvinner (født 1991--2002).
Samlet sett ligner resultatene fra Seksualvaneundersøkelsen 2020 på resultater fra tidligere norske studier på heterofile individer, også med hensyn til kjønnsforskjeller. Siden begynnelsen av 1970-tallet har kvinner i de nordiske land hatt sitt første samleie tidligere enn menn.
Dette forklares ved at den sosiale aksepten av ungdoms og kvinners seksualitet er større i de nordiske landene sammenliknet med flertallet av andre vestlige land. Røttene til denne forskjellen går tilbake til førkristne mønstre for ekteskapsinngåelse, hvor det var tolerert at unge mennesker testet ut seksualitet før de giftet seg.
Vår historiske arv
De etnisk homogene, ikke-føydale og tynt befolkede nordiske landene, i utkanten av den europeiske sivilisasjonen, aksepterte kristendommen veldig sent (10. til 11. århundre) og beholdt førkristen lovgivning om ekteskapsinngåelse i mange århundrer deretter. I førkristne tradisjoner ble det tolerert at unge mennesker kunne «ligge sammen» (derav ordet «samleie») før ekteskapet.
Videre var de nordiske landene ikke-føydale samfunn, noe som kan forklare hvorfor de rådende sosiale normene i disse landene tradisjonelt er preget av en ideologi om likhet mellom alle medlemmer av samfunnet.
Dette innebærer at ideelt sett skal ethvert medlem av samfunnet, uavhengig av subkultur, behandles og bedømmes likt. Følgelig skal seksualitetens uttrykksformer og sosiale koder som organiserer dem ideelt sett like for alle seksuelle aktører.
Det har blitt hevdet at etter #MeToo-bevegelsen har menn fått økt bevissthet, forvirring, angst og ambivalens omkring seksualitet og hvilken oppførsel som er akseptabel når han nærmer seg kvinner (...)
Bente Træen, professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo
Jenter kommer i gjennomsnitt inn i puberteten før gutter; derfor kan det med rimelighet forventes en tidligere samleiedebutalder for heterofile kvinner enn for menn. Men kvinners tilgang til hormonell prevensjon er også av stor betydning. Da p-pillen ble tilgjengelig for kvinner, fungerte ikke lenger frykten for uplanlagt graviditet som kontroll av kvinnelig seksualitet.
Redusert seksuell interesse
Debutalderen i Norge falt fram til 2002; og de to neste tiårene var den stabil. Det er altså ikke riktig som man kan få inntrykk av i populære medier at ungdommer kontinuerlig debuterer seksuelt ved en tidligere alder.
Fra 2000-tallet er det samtidig registrert større seksuelt mangfold. I tillegg er eksperimentering og nye langtidsvirkende hormonelle prevensjonsmetoder utviklet. Men, debutalderen har vært stabil.
Så, hvorfor har debutalderen i dag steget?
Willy Pedersen og medforfattere (2021) fant samme trend blant ungdom i Oslo. I vår studie blant den generelle norske befolkningen skyldes økningen neppe at vi har en økt andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn – svært få av deltagerne i undersøkelsen har en annen religiøs bakgrunn enn kristendommen. De fleste regnet seg faktisk som ikke-religiøse.
Samtidig med endringen i debutalderen har det skjedd en annen interessant endring: 37 prosent av kvinner og 24 prosent av menn i alderen 18–29 år rapporterte redusert seksuell interesse siste år over en periode på tre måneder eller lenger.
Prestasjonskrav og seksuell identitet
Seksualitet har blitt et område for sosial kompetanse der individer streber etter å bli anerkjent som sosialt og seksuelt kompetente mennesker. En dybdeintervjustudie blant 18-29 år gamle kvinner med nedsatt seksuell lyst avdekket fire temaer om årsaker til og opplevelser av å leve med redusert seksuell lyst.
Disse var: 1) fysisk og mental helse, 2) å være en ung kvinne i dagens samfunn, 3) samlivsfaktorer, og 4) negative tidligere opplevelser.
Disse temaene kan reflektere effekten av å leve i en tid med stort krav til å være seksuelt kompetente, og kanskje er unge voksne tilbøyelig til å utsette samleiedebuten av frykt for ikke å være kompetente nok.
I tillegg kan mer fokus på kjønnsidentitet og seksuell identitet få unge til å stille spørsmål ved hvem de er, og hva de vil. Det fjerde temaet peker selvsagt på det å ha vært utsatt for overgrep og traumer, men kanskje kan også noe av forklaringen ligge i en effekt av de siste årenes fokus på seksuelle krenkelser.
Økt bevissthet etter #metoo
Det har blitt hevdet at etter #MeToo-bevegelsen har menn fått økt bevissthet, forvirring, angst og ambivalens omkring seksualitet og hvilken oppførsel som er akseptabel når han nærmer seg kvinner, og konsekvensene av å trå feil i så måte.
Noe forskning tyder på at menns frykt for negative konsekvenser ble mer fremtredende i post-#MeToo-tiden, og utløste en angst for å gjøre noe galt i møte med en kvinne. Det er mulig at noen unge menn i dag er redde for å bli siktet for seksuell trakassering og lovbrudd; de føler seg usikre på grenser og konsekvensene av å presse dem.
Kvinner kan være mer bevisste på hva som representerer et lovbrudd, men mangler øvelse i å sette grenser. Dette kan forårsake usikkerhet med hensyn til opplevd kontroll i intime møter. Denne angsten kan være årsak til at unge nordmenn idag utsetter sin(e) seksuelle debut(er).
LES OGSÅ:
