Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Begrepet «kvalitet» stammer fra det latinske ordet qualis, som kan oversettes til «hvordan». 

Treningskvalitet omhandler hvordan treninga gjennomføres. Selv om treningskvalitet er vanskelig å måle, kan det vurderes ut ifra en angitt standard. Innenfor trening vil det være naturlig å bruke toppidrettsutøvere som referanse for hva som er høy treningskvalitet. 

De siste årene har forskere fra Høyskolen Kristiania og NTNU analysert et stort antall treningsdagbøker og intervjuet en rekke av våre beste utøvere og trenere for å få innsikt i deres treningsprosess. Basert på disse dataene har vi forsøkt å definere treningskvalitet, beskrive faktorer som påvirker treningskvalitet, og foreslå tiltak for hvordan det kan videreutvikles.

Treningskvalitet har ulike dimensjoner

Utøvere, trenere og støtteapparat har forskjellige tilnærminger til treningsarbeidet gjennom sine respektive roller, og det er naturlig at de har varierende oppfatninger om hva treningskvalitet er. 

Trenere har et helhetlig perspektiv på treningsprosessen, noe som blant annet omfatter å definere målsettinger, planlegge trening ut ifra idrettens krav og utøverens kapasitet, anvende generelle treningsprinsipper, samt forberede, gjennomføre og evaluere treningsøkter på kort og lang sikt.

De beste utøverne har gjerne et mer reduksjonistisk perspektiv på treningsprosessen og fokuserer mest på det som skjer «her og nå». De er i høyeste grad «til stede» og fokuserer på tekniske/mentale arbeidsoppgaver og styring av intensitet underveis i de daglige treningsøktene, samt å få i seg næring, dusje og skifte til tørt tøy i etterkant.

Disse dimensjonene knyttet til treningskvalitet er komplementære og nødvendige for at treningskvaliteten totalt sett skal bli optimal.

Hva påvirker treningskvalitet?

Treningskvaliteten påvirkes av et komplisert samspill mellom en rekke sammenvevde variabler. Utøverens personlighet og særegenheter har stor betydning, slik som modenhet, motivasjon, treningserfaring, prestasjonsnivå, trenings- og restitusjonsstatus, samt familie-, studie- og jobbsituasjon. Men treningskvaliteten påvirkes også av trenerens kunnskap og pedagogiske ferdigheter, treningsmiljø, støtteapparat, treningsfasiliteter, vær/klima og utstyr.

Interaksjonen mellom trener og utøver representerer selve kjernen i kvalitetsarbeidet. Her foretas kontinuerlige vurderinger, beslutninger og tilpasninger i treningen basert på trenerens observasjoner, utøverens sanseoppfatninger og analyser av fysiologiske, tekniske, og taktiske faktorer. 

Høy treningskvalitet kan kun oppnås direkte gjennom utøveren, men trenere og støtteapparat kan påvirke indirekte gjennom tiltak rettet mot utøveren.

 Økter har ulike hensikter

En misforstått oppfatning blant mange er at treningen må være hard for at treningskvaliteten skal være god. De fleste toppidrettsutøvere har imidlertid langt flere belastningslette enn belastningstunge økter. Blant utholdenhetsidretter er det for eksempel vanlig at 80-90 prosent av treningstiden utføres på lav intensitet i form av rolige langturer, mens 10-20 prosent gjøres på moderat til høy intensitet, gjerne i form av intervalløkter. 

Dersom de rolige øktene går for fort, blir man ikke nok restituert til den neste intervalløkten, og treningskvaliteten vil over tid bli dårligere. De fleste intervalløktene gjennomføres dessuten kontrollert, og sjelden til utmattelse, for å sikre kontinuitet i treningen. For å kontrollere at øktene gjennomføres i henhold til intensjonen, foretas kontinuerlige målinger av puls, laktat, fart/watt og lignende. Dette sikrer at intensiteten blir optimal og hever kvaliteten totalt sett.

Hvordan videreutvikle treningskvalitet?

Treningskvalitet kan hele tiden forbedres gjennom læring og høsting av erfaringer. Denne nysgjerrigheten kjennetegner både trenere og utøvere med suksess. Selv om de ulike trinnene i treningsprosessen (f.eks. planlegging, gjennomføring og evaluering) repeterer hverandre, har suksessfulle prestasjonsmiljøer etablert en kultur hvor det er en kontinuerlig søken etter forbedringer i alle ledd. 

Det gjelder å redusere tilfeldighetene til et minimum. Planer er aldri hugd i stein, de kan hele tiden endres basert på ny informasjon og hvordan utøveren føler seg underveis.

En stor del av de norske idrettsframgangene kan tilskrives samspillet mellom Olympiatoppen og dyktige trenere ved toppidrettsgymnaser, klubber og særforbund. En kjerneoppgave i dette samspillet er nettopp å heve kvaliteten på det daglige treningsarbeidet og tilrettelegge for at gode utøvere og trenere kan lære av hverandre innad og på tvers av idretter. Men også mosjonister kan forbedre sin egen treningskvalitet ved å trene med bedre utøvere og oppsøke kunnskap og kompetansepersoner i nærmiljøet.

Referanser:

• Bucher Sandbakk S, Walther J, Solli GS, Tønnessen E, Haugen T. Training quality - what is it and how can we improve it? Int J Sports Physiol Perform. 2023;18(5):557-560.
• Haugen T, Tonnessen E, Bucher Sandbakk S, Sandbakk O. Training quality - an unexplored domain within sport science. Int J Sports Physiol Perform. 2023;18(3):221-222.

les også

Dette motiverer oss mest til å jobbe