Bare det siste året har vi vært vitne til flere dramatiske forsøk på å endre fotballen for å tiltrekke mer publikum og sponsorer. Forsøket på å lage en lukket europeisk superliga med ca. 20 klubber strandet, foreløpig iallfall, etter sterke protester fra både supportere og UEFA.

Bedre har det ikke gått med FIFAs forslag om å arrangere VM annethvert år, etter forslag fra Saudi Arabia. Både UEFA og CONMEBOL (det sør-amerikanske forbundet) gikk sterkt imot, og forbund har truet med å melde seg ut av FIFA om det ble vedtatt.

Motivert av økte inntekter

I begge disse sakene har motivasjonen vært å øke inntektene til fotballen gjennom å arrangere flere toppkamper mellom de beste lagene.

Selv om knapt noen i norsk fotball har støttet endringene ovenfor, er det den samme tankegangen som nå ser ut til å ligge bak et arbeid i Norsk Toppfotball. Som NRK har meldt skal dette arbeidet gi flere kamper mellom de beste lagene i norsk herrefotball.

Flere kamper skal gi flere tilskuere, mer penger i kassen og bedre fotball.

Pølse nummer to er ikke like god som nummer en

Spørsmålet er om denne forutsetningen holder. Er det slik at tilhengeren av en idrett vil fortrenge andre fritidsaktiviteter for å se og betale enda mer for å følge idretten?

Dette er en dristig forutsetning i lys av økonomiens velkjente tese om grensenytte. Denne sier at den marginale nytten av å konsumere flere enheter av samme produkt går nedover for hver enhet som konsumeres. Pølse og is nummer to er ikke like gode som nummer en, og med tre og fire er metthetsfølelsen der.

Kanskje er det slik i idrett også? Er appetitten på de store oppgjørene - mellom Barcelona og Real Madrid, Liverpool og Manchester United, Brann og Rosenborg - like stor om vi dobler eller tredoblet antallet?

Færre på kamp, men flere tilskuere

For å teste denne typen problemstilling har forskere ved Høgskolen i Molde (Alex Krumer og doktorgradsstudenten Alessandro Di Mattia) tatt for seg europeisk basketball. EuroLeague er basketballens Superliga. Foran 2016/17-sesongen reduserte ligaen antallet lag fra 24 til 16, samtidig som antallet kamper økte med 25 prosent for hvert lag. Akkurat som innen fotballen ble endringen rettferdiggjort med troen på at tilhengerne vil ha mer av de attraktive kampene.

I studien så forskerne på tilskueroppslutningen tre sesonger før og tre sesonger eller endringen (siste sesong var 2018/19, altså før Covid rammet idretten). Studien viser at tilskuertallene ble redusert med mer enn 9 prosent per kamp for topp 16 lagene.

Dette funnet passer bedre med økonomisk teori enn med antakelsen til EuroLeagues ledelse. Utnyttelsen av stadionkapasiteten gikk ned fra 75 til 70 prosent, men det totale antallet tilskuere økte, antakelig fordi den harde kjerne så flere kamper.

Kanskje umulig å øke i fotballen

Også fotballens myndigheter bør merke seg at de fleste av oss ikke kan øke konsumet av et gode uten å konsumere mindre av et annet (vi har bare 24 timer i døgnet).

Gitt økningen i fritidstilbud er det i dag vanskelig, ja kanskje umulig, å øke tilskuertilstrømmingen til fotballen. Det hjelper ikke med flere såkalt attraktive kamper hvis vi som skal se på blir mette.

Mer er ikke alltid bedre. Erfaringen fra basketball viser at effekten kan bli den motsatte av det ivrige ledere ønsker å tro.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap