Det er mye å lære av erfaringene fra det siste året for skolene som nå går inn i en ny periode med rødt nivå eller hjemmeskole. Lærere fortjener honnør for den innsatsen de har lagt ned under pandemien. Elever er en mangfoldig gruppe, og dette er viktig å huske når man skal si noe om hvordan elevene har opplevd hjemmeskole og koronaskole i sine ulike former. I tiden fremover blir det viktig å ta høyde for at elever opplever skole og hjemmeskole ulikt, slik det fremkommer i undersøkelser gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), hvor undertegnede jobber.

Hva trives elevene best med?

Tre undersøkelser gjennomført av SePU har gitt kunnskap om hvordan ungdomsskoleelever opplevde hverdagen i skoler før og under koronapandemien. Undersøkelsene er gjennomført på tre ulike tidspunkter i perioden 2018–2020 i en region bestående av 22 kommuner. Den første ble gjennomført høsten 2018, på et tidspunkt før koronapandemien inntraff. Den andre undersøkelsen ble gjennomført i mai 2020, rett før skolene åpnet igjen etter nedstengingsperioden. Data fra den siste undersøkelsen ble innhentet høsten 2020. I denne perioden var det ingen nasjonal nedstenging, og skolene i utvalget var i hovedsak på gult nivå.

Det er ingen tvil om at elevene trives aller best med en skolehverdag der de er fysisk til stede på skolen med sine lærere og klassekamerater. Da opplever de bedre relasjoner til lærerne sine, de får tettere faglig oppfølging fra lærerne og ikke minst har elevene selv høyere forventning om egen mestring. Selv om det ser ut til å gjelde for alle elever, viser undersøkelsene også at det er forskjeller innad i elevgruppen.

Forskjeller mellom høytpresterende, mellompresterende og lavtpresterende elever

Gjennomgående var det slik at de elevene som hadde et samlet gjennomsnitt som var lavere enn karakteren 3 i fagene norsk, matematikk og engelsk, opplevde skolehverdagen betraktelig dårligere enn de elevene som hadde et tilsvarende gjennomsnitt over karakteren 5. Midt imellom fant vi den elevgruppen som hadde et prestasjonssnitt i karakterer på mellom 3 og 5. Dette mønsteret fant vi i begge undersøkelsene, og avstanden mellom de såkalte høyt-, mellom- og lavtpresterende elevene var stabil på begge måletidspunkt. Forskjellen var at alle tre prestasjonsgruppene opplevde hjemmeskoleperioden, våren 2020, som dårligere enn de samme prestasjonsgruppene gjorde høsten 2018.

Arbeidsinnsats og mestringstro er områder som korrelerer med skolefaglige prestasjoner, det vil si at elever som oppgir høy arbeidsinnsats og stor grad av tro på egen mestring, også får høyere karakterer. Vi har undersøkt nærmere hvordan dette endret seg rett etter gjenåpningen av skolene i mai 2020. Vi fant at lavtpresterende elever oppga lavere arbeidsinnsats og mestringstro i tiden med hjemmeskole, sammenliknet med før nedstengningen. Denne elevgruppen var også i større grad usikker på hva de skulle gjøre hver dag under hjemmeskolen.

Videre fant vi at elevene rapporterte om mindre muntlig tilbakemelding fra lærerne i perioden med hjemmeskole, med mest markant nedgang for høytpresterende elever. Muntlige tilbakemeldinger og mulighet for dialog med lærere om hvordan skoleoppgaver skal løses er spesielt viktig for elever som strever.

Rødt eller gult nivå?

Det har hele veien vært avveininger om hvorvidt skoler skal være på gult eller rødt nivå. De nasjonale myndighetene har i stor grad forsøkt å skåne de minste barna fra hjemmeskolesituasjoner, men vi har sett at terskelen for å stenge ned videregående skoler og ungdomsskoler har vært lavere. Følgene for lavtpresterende elevers arbeidsinnsats og mestringstro bør tas med i disse vurderingene.

For høytpresterende elever har hjemmeskole særlig gått utover muntlige tilbakemeldinger og relasjonen til lærerne. Felles for de tre gruppene er at hjemmeskole gir generell nedgang og større spredning i svarene, som tyder på at flere enkeltelever i større grad misliker hjemmeskole.

Elevene har det best på skolen

Resultatene fra den tredje undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2020, viser at ungdomsskoleelevene opplever skolesituasjonen på gult nivå ganske lik som skolehverdagen var i 2018, både med hensyn til relasjonen til lærerne og den faglige oppfølgingen. Dette gjelder både de høyt, mellom- og lavtpresterende elevene. Men når det gjelder hvordan elevene trives på skolen, både faglig og sosialt, ser det ut til at trivselen var noe bedre før pandemien.

Disse resultatene indikerer at elevene har det aller best på skolen. Vi har lærere som er gode til å tilrettelegge og følge opp elevene på gult nivå, og det skal de ha honnør for i en svært så krevende tid. Men det er også viktig å ta i betraktning elevenes opplevelse av full nedstenging, når nasjonale, regionale eller kommunale myndigheter vurderer slike tiltak. Det gjelder ikke minst under koronapandemien, som vi ikke har sett slutten av, og som trolig vil påvirke skolen også i året som kommer.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap