Sjokolade. Et produkt med en like rik historie som dets dyp-brune smak og farge. Det kan være søtt, bittert, mykt, hardt, varmt og kaldt, og er utrolig populært blant mennesker over hele verden. I Norge, for eksempel, viser forskning at vi spiser i overkant av ni kilo sjokolade per person i året. Mange kulturer, helt siden kakaobønnen ble oppdaget, har hatt et nært forhold til sjokolade i alle former.

les også

Liker alle folk i hele verden sjokolade?

En kan drikke det varmt, spise det alene i plateform, ha det i desserter, eller til og med lage nydelige spiselige skulpturer og kaker som er formelig rene kunstverk. I Norge har vi Stratos, melkesjokolade, Twist, mørk sjokolade, Nidar, Kinder sjokolade, kakao og et hundretalls andre merker og typer med sjokolade som nordmenn nyter til helgen og i hverdagen. Men hvor var det egentlig sjokoladen kom fra?

Vel, som mye annet i historien var det en rekke små hendelser som førte til at sjokolade ble en av de mest populære matvarene i verden, og disse skal vi se nærmere på i det følgende.

Kakaobønner fra Sør-Amerika

Kakaotreet kommer originalt fra Amazonasbekkene i Sør-Amerika. Fra Theobroma-treet, en plante som i all hovedsak vokser på steder slik som dagens Mexico. Bønnene kommer fra store frøbelger, hvor frøene blir tatt ut og tørket. Det er antatt at bønnene ble fraktet over store distanser gjennom handel.

Bearbeiding av frøene til drikkevarer var vanlig. Ofte ble frøene tørket, malt opp, og blandet med en rekke andre substanser slik som chili, mais og andre typer smakstilsetninger. Dette ble igjen tilsatt vann for å lage en drikke som kan minne svakt om nåtidens kakao. Denne drikken var derimot ikke søt, men var - og er - sentralstimulerende, noe som kan ha vært årsaken til at kakaobønnen var så ettertraktet.

Mayaene og Spirituell Xocolatl

Det var for det meste eliteklassen til mesoamerikanerne som drakk denne sjokoladedrikken, eller xocolatl som det også ble kalt, ofte under viktige spirituelle ritualer. For å drikke kakaoen brukte Mayaene spesielle sylindriske krukker laget av keramikk.

Funnet av theobromine ved analyse av krukkene, et kjemikalie som blir sett på som biomarkøren for sjokolade, beviser at krukkene i all hovedsak ble brukt til sjokoladedrikking. Krukkene kom i mange forskjellige farger og fasonger, men var ofte i blå og grønne toner.

Det som er spesielt interessant med disse Maya-krukkene er at hieroglyfer også kan bevise at de ble brukt til å drikke kakao.

Symbol laget av mayaene ga en indikasjon på hvem som eide krukken, og at den ble brukt til sjokolade. Slik kan arkeologer og historikere vite med større sikkerhet at slike krukker ble brukt til kakao av mayafolket i Mesoamerika.

Europa oppdager sjokolade

Sjokolade kom sannsynligvis til Europa en gang på 1500-tallet via spanske munker og conquistadorer som hadde reist til Amerika og tok med seg den bitre drikken hjem igjen. Slik som sjokolade hadde vært et tegn på eliten i Amerika, ble det fort at den bitre drikken forble et symbol på rikdom og makt, en kostbar drink for de kongelige og den spanske eliten.

Spanjolene gjorde den bitre xocolatl drikken søtere ved å tilsette sukker og kanel, og slik begynte sjokoladen å ligne mer på den vi elsker den dag i dag. Sjokoladen ble fort populær og spredde seg til andre europeiske land, hvor aristokratene drakk den «magiske» eliksiren som skulle ha helsemessige fordeler.

Det gikk fort videre til at europeerne ønsket å dyrke sjokolade selv via koloniplantasjer, og slik ble det bare mer og mer utbrett utover 16 og 1700-tallet.

Norge og Freias Melkesjokolade

Allerede i 1889 var det to menn med navn Fred. Christensen og Olaf Larsen som så potensial i sjokoladen. Sammen startet de opp en sjokoladefabrikk på Rodeløkka, midt i Oslos gater. Fabrikken ble oppkalt etter Christensens kone, Freia. Freia skulle skifte eier flere ganger, men produktene har aldri vært så populære som i dag ifølge Trine Kjørven, markeds- og arkivansvarlig hos Freia.

I 1895 skulle den eldste norske sjokoladen bli introdusert til folket, nemlig selskapssjokolade. Det var imidlertid ikke før i 1906 at Freias melkesjokolade, kanskje den mest kjente og betydningsfulle i Norge, skulle bli lansert.

I Norge i dag spiser vi i overkant av ni kilo sjokolade per person i året, i følge Ung Forskning, og det viser seg at sjokolade er noe folk tar svært serriøst i Norge. I år 2000 ble hundrevis av tonn med melkesjokolade som Freia i all hemmelighet hadde «tuklet» med for å prøve nye ting med oppskriften, sluppet ut på markedet med en feil. Da var det rene opprøret blant Norges befolkning, og Freia måtte trekke produktene tilbake og beklage, samt love at originaloppskriften ville bli gjenninnført.

Sjokolade, elsket av (nesten) alle

Freias melkesjokolade har altså blitt en så stor del av dietten til mange at folk vurderer å gjøre opprør hvis oppskriften blir gjort om på, om så bare litt. Neste gang du spiser en bit melkesjokolade kan du tenke på hvor langt sjokoladen har reist såvel kulturelt som geografisk, helt fra den spirituelle Xocolatl fra mesoamerika, til lørdagsgodteriet for den gjennomsnittlige nordmann.

Er det ikke litt sånn med sjokolade som med mat, at det smaker litt ekstra godt når en vet historien bak den?

LES OGSÅ:

Vi spiser mer kjøtt, selv om stadig flere vil spise mindre

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap