Populærvitenskap:

Prisen for å sykle på bar asfalt om vinteren kan være en rusten sykkel til våren. Så hva er best av saltet eller strødd vei?
Prisen for å sykle på bar asfalt om vinteren kan være en rusten sykkel til våren. Så hva er best av saltet eller strødd vei?

Hva slags sykkelvei kan få flere til å sykle året rundt?

POPULÆRVITENSKAP: Stadig flere sykler også om vinteren. Men hvilken type sykkelvei er best – for syklisten, sykkelen, veien og miljøet?

Mange syklister er kritiske til saltmengdene som brukes for å holde gang- og sykkelveier bare om vinteren. Snø- og isfri asfalt reduserer risikoen for å skli, men saltet gjør også at sykler ruster og asfalt og betong forvitrer. Saltet har også en negativ effekt på jordsmonn, vegetasjon og vannmiljø hvor plantene kan ta skade. Jorden blir mindre fruktbar, og vannene får lavere oksygennivåer på bunnen.

Til gjengjeld gir en saltet vei mindre svevestøv om våren, fordi alternativet til salting er å strø med sand.

Det store spørsmålet er uansett om det er mulig å få flere til å gå og sykle om vinteren, uten å salte?

Gjennom Statens vegvesens FoU-program Bevegelse har vi i SINTEF intervjuet byggherrer og observert gang- og sykkelveier med ulike vinterdriftsstandarder.

Salt eller sand?

Målet om å få flere til å gå og sykle hele året, har gjort at Statens vegvesen sine høye vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveier, barveistandard og vintervei, har blitt tatt i bruk i flere byer og tettsteder i Norge.

Barveistandarden betyr at gang- og sykkelveien skal være bar i tidsrommet 06-23. På barveistrekninger er det lov å bruke salt i kombinasjon med brøyting og kosting, og det skal gå maksimalt to timer mellom tiltak (brøyting/kosting/salting) i perioder hvor det er behov for dette. Saltet sikrer at snøen ikke fester seg til underlaget eller at vann fryser til is. Barveistandarden brukes hovedsakelig i byer ved kysten med mye gang- og sykkeltrafikk.

Gang- og sykkelveg med barveg-standard på Moholt.
Gang- og sykkelveg med barveg-standard på Moholt.
Gang- og sykkelveg med vinterveg-standard på Moholt.
Gang- og sykkelveg med vinterveg-standard på Moholt.

På vinterveistandard tillates det en hard og jevn snø- og issåle. Strøsand brukes for å gi tilstrekkelig friksjon, og det skal gå maks tre timer mellom nødvendige driftstiltak (strøing/kosting/brøyting).

Like bra forhold uten salt?

SINTEF har sett på forholdene på strekninger med barvei og vintervei i Trondheim under like værforhold. Gang- og sykkelveier på Moholt og Lade ble undersøkt vinteren 2019/2020.

Resultatene på strekningen med barveistandard var ved de fleste observasjonene i henhold til standard og ville av de aller fleste oppleves som trygge og attraktive forhold, slik som vist i det første bildet.

Resultatet på strekningene med barveistandard var ikke overraskende, men spørsmålet er om man kan oppnå forhold som oppleves attraktive og trygge også uten salt ved slike forhold. Flere observasjoner viser at dette er tilfelle. Det andre bildet viser at etter brøyting har også en vei med vinterveistandard en fast og fin såle å ferdes på.

Fare for is og slaps

I et kystklima som i Trondheim endrer imidlertid forholdene seg raskt, og det kan være hyppige vær- og temperaturskifter rundt nullpunktet. Dette blir særlig utfordrende på strekninger med vinterveistandard, hvor det til tider vil være en snø- og issåle som da kan gå i oppløsning, og som senere igjen kan fryse til å gi en ujevn overflate av is. Dette ble observert ved noen befaringer. Ved tilfeller hvor sålen var i henhold til kravene for en vintervei, var det lite slaps på gang- og sykkelveien og dette var noe som enkelt kunne fjernes ved brøyting.

En ulempe med barveistandarden er at smeltevann fra brøytekanten renner ut på asfalten, hvor det risikerer å fryse til is da underlaget kan være kaldere. Det vil da kreve store saltmengder for å gjenopprette bar vei. På en strekning med vinterveistandard vil dette problemet være mindre, da det er mulig å strø for å oppnå godkjent friksjon. En annen ulempe med barveistandard er knyttet til steder/områder hvor de ulike standardene møtes og hvor saltet løser opp sålen på strekningen med vinterveistandard. Dette kan skape både farlige og vanskelige forhold, spesielt for syklister.

Begge standardene funker – så lenge rutinene er gode nok

Basert på observasjonene og intervjuene med byggherrene, kan vi si at begge standardene kan fungere under de aller fleste værforhold. Det var kun ved noen observasjoner at standarden ikke var i henhold til kravet. I disse tilfellene var ikke årsaken driftsmetoden i seg selv, men manglende tiltak. Hvis man skal benytte vinterveistandarden, er gode rutiner for å avdekke behov for tiltak den viktigste faktoren for å lykkes. Tiltak kan ikke skje kun ved nedbør, det må også skje ved værskifte for å sikre lite slaps og en jevnest mulig såle, særlig hvis det blir kuldegrader igjen.

Forutsigbarhet og lik standard fra dag til dag er nødvendig for at folk skal tørre å basere seg på andre alternativ enn egen bil.

Barveistandard vil på tross av saltets negative effekter ha noen fordeler som er vanskelige å oppnå med vinterveistandard. Framfor alt gir det en helt jevn flate med god friksjon, noe som er til stor hjelp for personer med nedsatt bevegelighet, rullator, rullestol eller barnevogn. Det andre er at behovet for strøsand elimineres, noe som igjen bidrar til å redusere svevestøvet og redusert behov for vårrengjøring. Dette gjør at syklister ikke trenger å bekymre seg for feste eller punktering på grunn av strøsand.

Riktig standard på riktig sted

Resultater fra oppfølgingen viser at begge standardene har sine fordeler og ulemper, og vil være nyttige virkemiddel for å bidra til at flere velger å gå eller sykle også vinterstid. Men hvor de ulike standardene skal benyttes, bør velges med større omhu enn i dag. Derfor har Statens vegvesen nå satt i gang et arbeid med å revidere utvalgskriteriene for når en gang- og sykkelvei bør ha barvei- eller vinterveistandard, hvor for eksempel saltets effekter på miljø vil bli mer avgjørende.

Et annet funn er at det viktigste ikke er hvilken standard man velger, men at driftstiltakene gjennomføres som forutsatt. Dette kom også fram i en annen rapport utarbeidet i FoU-programmet Bevegelse, Betydningen av drift og vedlikehold for gående og syklende. En kunnskapsoppsummering.

Forutsigbarhet er viktig for å få flere til å gå og sykle – bedre veiledning til byene

For at norske byer skal nå målene sine om økt andel gående og syklende gjennom alle årstider, vil vinterdriften være svært viktig. Forutsigbarhet og lik standard fra dag til dag er nødvendig for at folk skal tørre å basere seg på andre alternativ enn egen bil. Samtidig er byer komplekse strukturer hvor det er mye som må bli tatt hensyn til. En bedre veiledning til hvor de ulike standardene kommer til sin rett vil derfor være nyttig. Dette kan på sikt sikre en mer effektiv drift av et større veinett.

Om prosjektet:

FoU-programmet Bevegelse skal gi økt kunnskap om gående og syklendes behov, effektivt drift og vedlikehold på gang- og sykkelanlegg og samarbeidsformer, kontraktsutforming og oppfølging av entreprenører.

Rapporter fra programmet er samlet her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS