Piggdekk fører til svevestøv og helseplager i byer og tettsteder. I tillegg fører de til mye støy og asfaltslitasje som medfører økte vedlikeholdskostnader og redusert trafikksikkerhet på grunn av sporutvikling og fare for vannansamling i spor.

Piggdekk har skylda for tonnevis av svevestøv

For å synliggjøre effekten av piggdekkslitasje kan vi ta et regneeksempel. Hvis jeg kjører til og fra jobb hver dag, vil jeg kjøre 20 kilometer hver dag. Hvis jeg da bruker en personbil med piggdekk, vil piggdekkene slite vekk ca. 10 gram asfalt for hver kilometer jeg kjører på bar veg, det vil si at jeg vil slite vekk ca. 200 gram asfalt hver dag jeg kjører til og fra jobb i vinterhalvåret (det er normalt bar veg på min jobbstrekning). Dette høres kanskje ikke så mye ut, men hvis vi summerer opp hvor mye min kjøring til og fra jobb utgjør i løpet av en vinter, vil dette bli 20 kilogram asfaltstøv. Og dette er kun i forbindelse med jobbkjøring, og ikke fritidskjøring på ettermiddager for å bringe barn på aktiviteter, handling, besøk, helgeturer og så videre.

Og det er mange som bruker bilen som transportmiddel. På min reiseveg til jobb er trafikkmengden ca. 17 000 kjøretøy i døgnet, og ca. 26 prosent av disse bruker piggdekk. Dette betyr at nesten 1 tonn asfalt slites vekk hver dag på denne strekningen, og summert opp gjennom hele vintersesongen vil dette utgjøre ca. 90 tonn asfalt!

Da begynner vi å snakke om store mengder vegstøv, og man kan forstå at snøen langs vegene blir svart!

Denne asfaltslitasjen medfører derfor mye skitt og lort langs vegene, dårlig bymiljø og dårlig luftkvalitet i byer og tettsteder, og vegeiere og bykommuner må sette inn store ressurser for å rengjøre og støvdempe vegene og omgivelsene. De som bor og ferdes i disse områdene blir utsatt for en økt helserisiko.

Bør piggdekk forbys i enkelte byområder?

Andel bilister som bruker piggdekk varierer naturlig nok mellom by og land, kyst og innland, nord og sør.

Statistikken viser at piggdekkgebyr er et effektivt virkemiddel for å redusere piggdekkbruken. Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim har langt lavere piggdekkandel enn områdene rundt.

Det største potensialet for å redusere produksjon av vegstøv er å redusere piggdekkandelen der det kjøres mye på bar veg, dette er spesielt viktig i byer og tettsteder der piggdekkstøv kan gi helseplager samt store driftsutgifter for vegrenhold og støvdemping.

Bør det forbys bruk av piggdekk i enkelte byområder når vi vet hvilke utfordringer piggdekkene forårsaker? Det er ønskelig med en liten andel piggdekk for å motvirke polering av asfaltdekker, men hvor stor andel det bør være vet vi lite om.

I all hovedsak bør det være opp til hver enkelt å velge type dekk for sin bil, men kunnskap om kjøreforhold, friksjon og miljøeffekter bør vektlegges mer enn det kanskje gjøres i dag. Dette handler om både kunnskapsformidling, regelverk og virkemidler.

Piggdekk taper seg raskere enn piggfrie vinterdekk

De fleste som velger piggdekk gjør dette av sikkerhetsmessige årsaker, de vil være sikker på å ha godt veggrep. Fordelene med piggdekk er at nye piggdekk kan gi kortere bremselengde og bedre sidegrep på våt is, samt at de ruer opp bar asfalt og motvirker polering av asfalten. Piggdekk ruer også opp snø/isdekke på vegen og bidrar til at det fjernes raskere i hjulsporene.

Men det mange ikke vet er at tester på brukte vinterdekk har vist at de gode egenskapene til piggdekk taper seg raskere enn for piggfrie vinterdekk, og at de piggfrie vinterdekkene har bedre egenskaper på mange kjøreforhold. Dekktester utføres stort sett kun på helt nye bildekk, ikke på brukte bildekk.

Bruke mer slitesterk asfalt

Et annet viktig tiltak for å motvirke piggdekkslitasjen er å bruke slitesterk asfalt. Det finnes ulike asfalttyper der noen tåler piggdekk bedre enn andre, se tabell 1. Skjelettasfalt er en asfalttype som er utviklet spesielt for å være motstandsdyktig mot piggdekkslitasje, dette skyldes hovedsakelig den store andelen av grove steinstørrelser i asfaltblandingen. Den største steinstørrelsen i asfalten er også viktig, og jo større stein jo større motstand mot slitasje og lengre levetid på asfaltdekket. Steinkvaliteten er også viktig der god styrke og hardhet på hvert steinkorn gir lav slitasje.

Mindre piggdekk nå enn før

Allerede på 1970-tallet ble problemene med piggdekkslitasje oppdaget, og det ble arbeidet intenst for å klarlegge hvilke faktorer som påvirker slitasjen. Piggdekkslitasjen førte til store kostnader med dekkevedlikehold siden sporutviklingen på grunn av slitasje medførte kort levetid for asfaltdekkene. Det ble innført sesongbegrensninger for bruk av piggdekk, forbud mot rørpigg, regulering i antall pigger og vekten av piggene, hvor mye de kan stikke ut og kraften fra hver pigg. Etter hvert ble miljøpiggen introdusert og det ble utviklet asfaltdekker som var mer motstandsdyktige mot piggdekkslitasje samt innført strengere krav til de mekaniske egenskapene til steinmaterialet i asfalten.

På grunn av dette ble piggdekkslitasjen i Norge fra 1970-2000 redusert med 80 prosent selv om trafikkmengden økte, og sporutviklingen på grunn av slitasje ble betydelig redusert. Så fikk miljøeffekter større fokus og målinger av luftkvalitet viste at trafikken bidrar til mye forurensning rundt de høytrafikkerte vegene. I de senere år har det derfor blitt innført piggdekkrestriksjoner og -avgifter i enkelte byer.

Senke farten og ta kollektivt

Men fargen på snøen langs veiene i Norge viser at vi ikke er i mål enda.

Andre tiltak som har vist seg å virke er å redusere kjørehastigheten vinterstid og fjerne vegstøv for å hindre at partiklene ligger på vegbanen og fungerer som et slipemiddel. Kjørehastigheten har mye å si for slitasje og oppvirvling av støv, og vinterfartsgrense kan derfor være et effektivt tiltak der det er mye vegstøv forårsaket av piggdekk. Undersøkelser viser at en fartsreduksjon på 10 kilometer i timen gir 30-35 prosent lavere konsentrasjon av svevestøv.

Også nullvekstmålet i persontransport er viktig, og valgene vi gjør daglig om bruk av kollektivtransport, sykkel eller gange kontra personbil, samkjøring, hjemmekontor, følge barn til og fra barnehage og skole, gå til nærbutikken, lære barna våre å bruke beina og være gode forbilder. Hver og en av oss kan bidra til et bedre miljø og mer hvit snø!