Malariamiddelet hydroksyklorokin ble foreslått som en mulig covid-behandling av den franske professoren Didier Raoult.

Omstridt covid-behandling bygget på jukse-forskning

Forskningen som foreslo malariamedisinen hydroksyklorokin som korona-behandling, var manipulert.

Det vitenskapelige grunnlaget for å foreslå malariamedisinen hydroksyklorokin som covid-behandling var fullt av så grelle feil at det nå kalles for juks.

En ny rapport fra de franske helsemyndighetene viser at de innledende studiene av effekten fra legemiddelet hadde blitt manipulert.

I studien «Hydroxychloroquine and azithromycin as a treatment of COVID-19» ble det opplyst at flere titalls pasienter som var med i studien var positive med korona, men en nærmere studie viser at pasientene faktisk var negative, konkluderer de franske helsemyndighetene.

At nasjonale myndigheter på den måten går ut og tilbakeviser studier, er «ekstremt sjelden» ifølge Anton Pottegård, professor i klinisk farmakologi ved Syddansk Universitet.

– Det er uvanlig at myndighetene går ut og tar avstand, men det kommer ikke som en overraskelse på meg. Korona-pandemien har blitt rammet av flere av slike situasjoner og skapt en unik mulighet for panikk og hastverk, sier Pottegård.

Dårlige greier

Ifølge SDU-professoren blinket alle varsellamper da Didier Raoult, professor i mikrobiologi, skråsikkert presenterte hydroksyklorokin som et vidundermiddel mot korona.

– Raoult var ekstremt aggressiv mot kritikerne i stedet for å være lydhør, som en forsker bør være, forteller Pottegård.

I en tråd på Twitter har han dissekert en av studiene om hydroksyklorokin.

Likevel gikk Emmanuel Macron, Donald Trump og andre på limpinnen og uttrykte begeistring for malariamiddelet som korona-kur.

Vanskelig balansegang

Anton Pottegård kan forstå at den karismatiske Raoult lurte mange.

– Raoult tilbød håp i en vanskelig tid, forteller Pottegård.

Han påpeker at det i vitenskapen er «en vanskelig balansegang».

– Vitenskapen drives jo videre av at noen utfordrer dogmene. Vi må lytte til de unge og til de eksentriske. På den annen side må vitenskap forankres i en viss konservatisme slik at vi ikke kaster all fornuft over bord og løper etter elendige hypoteser, forklarer Pottegård.

– Folk har spurt meg hvorfor jeg ikke var mer nysgjerrig på hydroksyklorokin.

– Og selvfølgelig er jeg som forsker nysgjerrig, men realiteten er at det finnes 35 ganger så mange hypoteser som det er tid til å undersøke. Derfor må de viser seg å ha betydelige mangler, forkastes raskest mulig.

Pottegård mener det beste er «å skynde seg sakte». Noe som imidlertid kan være en stor utfordring under en pandemi.

– Det er et helt avgjørende prinsipp i forskningen at vi skal «skynde oss sakte» og gjøre ting fornuftig. Det virker kanskje litt konservativt, men det er helt nødvendig, påpeker professoren.

Hva gjør vi neste gang?

Tvilsomme forskere med en tilbøyelighet til å blåse opp sine egne resultater blir vi nok aldri kvitt. Heller ikke ved den neste store pandemien.

– De selvkorrigerende mekanismene er egentlig på plass i vitenskapen. Men noen folk holder seg rett og slett ikke til dem, påpeker Pottegård, som ikke har noen enkle løsninger:

– Det beste man kan gjøre, er ikke å legge vekt på de sensasjonelle og tvilsomme historiene. Og så må media – og offentligheten i bred forstand – huske på at én kilde ikke er nok. Det må helst være vitenskapelig konsensus om for eksempel en behandling før vi i det hele tatt bør ta den i betraktning, mener professoren.

Referanse:

Rapport: Contrôle de l’IHU Méditerranée infection – août 2022

Philippe Gautret mfl.: Hydroxychloroquine and azithromycin as a treatment of COVID-19: results of an open-label non-randomized clinical trial. Elsevier Public Health Emergency Collection, 2020. DOI: 10.1016/j.ijantimicag.2020.105949

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS