Det er mye vi har lært, som vi glemmer. Faktisk kan opptil 60 prosent av det vi lærte på skolen gå rett i den mentale søppelbøtta, viser forskning. En forklaring på at vi glemmer noe, er at vi aldri lærte det ordentlig.

For mange gjelder dette matematikk. Se for deg din egen matematikkundervisning på skolen. Kanskje var timene fylt med individuelt arbeid hvor dere skulle løse flest mulig oppgaver på kortest mulig tid. Kanskje handlet det om å lære seg gangetabellen utenat. Hurtighet. Pugging.

Denne hurtige puggingen viser seg imidlertid å kunne være problematisk for å faktisk lære. Du får ikke anledning til å tenke deg om.

Tenk deg at du måtte forklare og definere hva matematikk er. Hva ville du ha sagt at essensen var?

Mange tror at matematikk kun handler om tall, formler og det å regne. Men matematikk er kunsten å tenke. Matematikk handler om å resonnere seg frem til konsekvenser av antagelser, og det handler om å søke etter mønstre. Det handler mer om nøye tenkning enn det handler om hastighet, for eksempel «Hva er tanken bak denne ligningen?» Å stille spørsmål og å komme med innsiktsfulle observasjoner er viktigere enn hurtige utregninger.

Matematikken i samfunnet

Tall har en slags makt. Når vi ser noe som ser matematisk ut, kan vi bli vi fylt med en følelse av at dette må være sant og troverdig. Men i vår tid fylt med både «fake news» og diskusjoner om klimakrisen, flyktninger og ikke minst virussmitte, blir vi testet hver eneste dag i vår kritiske tankegang. Hvordan kan vi for eksempel være sikre på at grafene ikke bare er lagd for å se voldsomme ut, og hvordan kan vi være sikre på at tallene faktisk stemmer? Forsto vi det vi leste?

I dagens samfunn er det et stort behov for mennesker som kan håndtere sammensatte problemer. Egenskaper som å stille opp, analysere og kritisere matematiske modeller er eksempler på egenskaper som gir oss kritisk dømmekraft som kan være avgjørende som deltaker i demokratiske prosesser.

Det krever innsats å ikke glemme

Vi bør altså konsentrere oss om å forstå hvordan og hvorfor formlene fungerer. Vi må øve oss på å lære på en måte som gjør at vi ikke glemmer. En god start for å utvikle den matematiske kompetansen vår, er å undre oss og nysgjerrig åpne opp for utforskning. Vi kan leke med antagelser, som for eksempel at 1 + 1 = 3, og deretter ta konsekvensene av det. Vi kan gå utendørs og kikke rundt oss etter mønstre.

Ordet kritisk betyr “å skjelne”, og det er det kritisk tenkning handler om; ved å trene opp det å bruke rasjonaliteten på en selvstendig, undersøkende måte, vil vi kunne identifisere premissene bak påstander og vurdere dem på eget grunnlag.

Gi deg selv tid til å tenke deg om. Prøv å reflektere, resonnere matematisk og stille spørsmål - og kanskje kan matematikken oppleves relevant for deg også.

Utvikling av kritisk og kreativ tenkning tar tid og krever innsats. Men: Det har vist seg at når det gjelder å forbedre matteferdighetene dine, er praksis det som betyr mest - ikke talent.

Kilder:

Hvorfor husker vi ikke det vi lærer på skolen?

Hiebert, J., & Lefevre, P. (1986). Conceptual and procedural knowledge in mathematics: An introductory analysis. Conceptual and procedural knowledge: The case of mathematics, 2, 1- 27.

Kilpatrick, J., Swafford, J., & Findell, B. (red.)(2001). Adding it up: Helping children learn mathematics. J. Washington, National Research Council. DC: National Academy Press.

Schjeldrup, A. (2012): Kritisk tenkning i klasserommet – en filosofisk metode i undervisning og veiledning. Oslo: Kommuneforlaget.

Indications of Knowledge Retention in the Transition to Higher Education

Artikkelforfatteren er masterstudent ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM og ble først publisert på Titan.uio.no.