Mest interessant i vår studie er hva elevene sier om hvor viktig skolematen var for trivsel og sosialt felleskap.

Og når alle fikk den samme maten, trengte ingen å skamme seg over at de ikke hadde med niste eller hadde en «dårlig» matpakke.

Vi har spurt elever og lærere som var med på skolematprosjektet i Agder om deres erfaringer fra gratis skolemat gjennom skoleåret på 6. trinn. Det ble gjort rett etter prosjektslutt i 2015 og ved en langtidsoppfølging fem år etter i 2020.

Elevene fikk et gratis brødmåltid til lunsj hver dag gjennom ett helt år. De fikk grovt brød med pålegg, frukt og grønt i henhold til kostrådene, forsynte seg selv fra felles fat og spiste måltidet sammen.

Gode opplevelser og trivsel

Elevene sier at skolemåltidet ga dem en arena for sosialt felleskap og økte trivselen på skolen, og lærerne fremhever utvikling av sosiale ferdigheter og økt sosial læring. Gjennom å dele et måltid sammen lærte elevene hvordan de skulle oppføre seg ovenfor hverandre, hvordan de pratet høflig til hverandre og tenkte på hverandre når de forsynte seg med mat sånn at det var nok til alle.

Det var viktig at lærere var til stede under måltidet for å lære elevene om bordskikk, oppførsel og matkultur. Om lærerne ønsket det, spiste de sammen med elevene.

Lærerne fortalte at et gratis skolemåltid skapte muligheter for sosial læring som ikke elever tilegner seg i klassetimer og skoledagen ellers. Dette kan ha en sammenheng med hvordan organiseringen av skolemåltidet tradisjonelt har vært i Norge, der elever ofte sitter alene eller i mindre grupper og spiser matpakken sin mens de ser på en skjerm eller læreren leser en bok.

Elevene som delte et gratis skolemåltid erfarte at de knyttet tettere bånd, dannet nye vennskap og hadde et godt sosialt fellesskap som vekket en følelse av solidaritet og likhet.

Nistepakka skaper forskjeller

I en tidligere studie har vi vist at et gratis skolemåltid gir bedre kosthold på skolen og kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Nå viser også forskning fra Sverige at det svenske skolemåltidet som ble innført på midten av 1940-tallet, bidro til økt utdanning og inntekt gjennom livet. Forskerne i Sverige tolket dette som at elevene ble bedre rustet til å følge med i timen når de fikk servert skolemat.

Elever i vår studie sier at det var enklere å konsentrere seg, de følte seg mer opplagt og hadde mer energi til resten av skoledagen.

Elevenes erfaringer fra vår studie viser også at felleskapet rundt et gratis skolemåltid, og ikke minst det at måltidet er likt for alle, var viktig. En matpakke kan føre til misunnelse og underbygge sosiale forskjeller. Elevene vurderte en fancy kyllingsalat annerledes enn tørre brødskiver.

Skolemåltidet ga også lærerne en trygghet om at elevene fikk i seg et næringsrikt måltid i løpet av dagen, og unngikk dårlig «motemat», som kunne være en pakke boller eller nudler.

Bedret kosthold fem år etterpå

Gratis skolemat gjør at elever får smake på nye matvarer som de ikke er vant til hjemmefra. Med skolemat basert på kostrådene, lærte elevene seg nye og sunne matvaner. Det var viktig at maten var fersk og at det var variert utvalg av pålegg. Men hva betyr det etter at det har gått noen år?

Flere elever fortalte at de lærte seg å spise frukt og grønt til skolemåltidet som de ikke var vant med, og det gjorde de fortsatt fem år senere.

En elev sa: «Jeg begynte å spise mer paprika og agurk, jeg var ikke så glad i det før jeg begynte å spise det på skolen. Men så spiste jeg det på skolen hver dag i ett år omtrent, så ble jeg til slutt glad i det. Jeg spiser det fortsatt hver dag».

Noen elever fortalte også at de byttet ut nugatti og loff med grovbrød og gulost, fordi de selv kunne merke at de fungerte bedre på skolen.

Vår tolkning er at når elevene fikk mulighet til å prøve nye matvarer i trygge omgivelser, og at de kunne se hva andre elever spiste, økte lysten til å prøve ut mattyper som bidro til å endre matvanene.

Mange er redde for ekstraarbeid

I en hektisk skolehverdag er det mange lærere som forståelig nok er bekymret for at et gratis skolemåltid gir merarbeid. En lærer beskrev det som en balanse mellom merarbeid og gevinsten elevene får.

Gevinsten med sosialt felleskap, sosial læring og at alle fikk det samme, var større enn merarbeid som følge av måltidet.

God organisering var viktig. I skolematprosjektet i Agder var elevene selv med og tok ansvar for å sette pulter og stoler sammen i klasserommet, de dekket på og ryddet vekk etter måltidet. Restene ble oppbevart kaldt og kunne brukes neste dag.

Ville de hatt noe annet enn brødskiver?

Vår mattradisjon i Norge er ofte et brødmåltid til lunsj. Andre land har andre mattradisjoner. I Sverige og Finland hvor de har hatt gratis skolemat siden midten av 1940-tallet, har de for eksempel varm lunsj.

Vi spurte elevene etter fem år hvordan de ville ønsket et skolemåltid dersom det var opp til dem å bestemme. De fleste mente at et brødmåltid var å foretrekke, for da kunne alle velge selv hva de vil ha på skivene sine. Samtidig sa noen at det godt kunne vært supplert med varmmat av og til.

En elev sa: «Jeg ville egentlig hatt det sånn det var i 6. klasse. At klassen sitter i en ring, spiser mat som blir servert gratis. Jeg tror jeg ville servert brødmåltid. Tenk hvis du skulle servert frokostblanding eller noe, da hadde det bare blitt masse kaos».

En annen elev sa: «Varm mat syntes jeg er mye bedre enn brødmat. Men det hadde vært ille hvis man bare fikk servert én ting. At man ikke kunne velge selv liksom.»

Politikerne bestemmer

Et gratis skolemåltid sikrer alle elever et næringsrikt måltid i løpet av skoledagen og bidrar til å gi alle barn lik mulighet for å nå sitt potensiale. Det er aller viktigst for de sårbare barna som ikke spiser en næringsrik matpakke på skolen hver dag. I vår studie var elevene og lærerne positive til gratis skolemat. Det som ble trukket frem som negativt, var at det ble litt mer bråk i klasserommet under måltidet, fordi elevene snakket mer med hverandre.

I tillegg var det noen kommentarer om lukt når noen spiste makrell i tomat. Samtidig førte skolemåltidet til økt inntak av fisk blant elevene sammenlignet med de som ikke fikk gratis skolemat.

Food-EPI rapporten fra 2020 handler om å gjøre sunne valg enkle - for sunnere matomgivelser og dermed bedre helse i Norge. Et av tiltakene som foreslås der er å pålegge alle kommuner å tilby et enkelt skolemåltid. Våre resultater viser flere positive sider ved skolemat.

Til syvende og sist er det politikerne som bestemmer hvordan felleskapets penger skal prioriteres.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap