Partnervold kan være en av årsakene til kvinners høyere sykefravær
At vold er helseskadelig og også kan være livsfarlig, er alment kjent, men kan vold være en av forklaringene på kjønnsforskjeller i helse?
Publisert
Høsten har vært preget av kvinnehelsedebatt. Først sporet det av med kjendisetablering av skjønnhetsklinikk under dekke av kvinnehelse. Deretter kom komikeren Harald Eia med en podcast som latterliggjorde ME, noe som førte til kritikk da Eia også er medlem av det regjeringsoppnevnte Kvinnehelseutvalget, og flertallet av ME-rammede er kvinner.
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep rammer jenter og kvinner i større grad enn menn gjennom hele livsløpet.
At kvinnehelse nå er satt på dagsorden, er imidlertid bra, og jeg har tillit til at mange fagmiljøer bidrar med kunnskap som gjør at utvalget kan oppfylle sitt mandat; å gi en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.
SSB har levert en delrapport til utvalget og peker på behovet for å se helse i et livsløpsperspektiv og i sammenheng med det livet kvinner lever. Fortsatt lever kvinner og menn ganske ulike liv, samtidig som kvinner også er ulike.
Kjønnsforskjeller i vold
Én årsak til kjønnsforskjeller i helse som hittil er lite studert er vold og overgrep, til tross for at vi har god kunnskap både om kjønnsforskjeller i voldsutsatthet og om helsekonsekvenser av vold.
Sammen med kolleger ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har vi levert et innspill til Kvinnehelseutvalget der vi argumenterer for at vold må med som en viktig årsak til kvinners uhelse og til kjønnsforskjeller i helse.
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep rammer jenter og kvinner i større grad enn menn gjennom hele livsløpet, som flere omfangsstudier viser, herunder Ungvoldstudien ved Nova, Oslomet, Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep – UEVO-studien og omfangsstudiene Vold og voldtekt i Norge om voksnes utsatthet for vold og overgrep, og Vold og overgrep mot eldre personer i Norge ved NKVTS.
Kvinner er blant annet langt mer utsatt for den alvorlige partnervolden og for seksuell vold. Når en av ti kvinner har opplevd grov vold fra partner, en av ti har blitt voldtatt, og en av tjuefem har opplevd å bli voldtatt av partner, snakker vi om et stort kvinne/folkehelseproblem.
Kvinner er også særlig utsatt i kraft av å være kvinner og mødre, i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel. Samlivsbrudd er også en situasjon som øker risikoen for vold – og i verste fall partnerdrap. Den dødelige partnervolden rammer også flest kvinner.
Vold og overgrep gir kjønnsforskjeller i helse
Voldsutsatte kvinner har lav livskvalitet sammenliknet med kvinner generelt ifølge en studie av Kjersti Alsaker og medforfattere. En studie av Eva Lassemo og Inger Sandanger fant at kvinner som har opplevd vold uføretrygdes oftere enn menn.
Samtidig har forskning på konsekvenser av samlivsbrudd vist at samlivsbrudd har større negative helsekonsekvenser for kvinner enn for menn. Både vold og samlivsbrudd har dermed større konsekvenser for kvinners helse og yrkesaktivitet enn for menn.
Om det er en sammenheng mellom de negative helsekonsekvensene for kvinner av både vold og samlivsbrudd, er ikke undersøkt, men en av forfatterne av samlivsbruddstudien som er nevnt over, Bo Vignes, sammenliknet også sykefraværet for skilte kvinner og enker. Han fant at skilte kvinner har høyere sykefravær.
Det kan tyde på at belastninger etter bruddet påvirker kvinners helse negativt. Hva årsaken kan være går forfatteren ikke inn på, men her kan fortsatt kontakt med eks-partner og herunder vold være en mulig forklaring.
Vold, samlivsbrudd og foreldreskap
At vold etter samlivsbrudd og foreldresamarbeid med en partner som har utøvd vold kan ha negative konsekvenser for helsen tyder også funnene i pågående studie som jeg leder på. Jeg finner at voldsutsatte mødre opplever store belastninger i foreldresamarbeidet etter å ha brutt med en partner som har utøvd vold.
Det å bryte med en voldelig partner fører nemlig ikke nødvendigvis til at volden opphører, ettersom fedre som har utøvd vold mot barnas mor oftest vil ha kontakt med barna etter samlivsbrudd. Det betyr at voldsutsatte mødre må samarbeide med og tilrettelegge for voldsutøverens foreldreskap, noe som i seg selv kan være belastende, og som gir voldsutøver muligheter for fortsatt vold og kontroll, samtidig som de skal ivareta barna under vanskelige betingelser.
Møtet med hjelpeinstanser og rettsvesen kan legge sten til byrden. Det bildet av systemsvikt som kommer frem i intervjuene jeg har gjort underbygges av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon som retter alvorlig kritikk mot samfunnets innsats på voldsfeltet og en ny studie av kommunenes arbeid med reetablering av voldsutsatte.
Både volden og den dårlige håndteringen av denne i ulike instanser etter samlivsbrudd kan få store konsekvenser for helse og arbeidsevne.
At volden ofte fortsetter etter samlivsbrudd er kjent fra internasjonale studier under begrepet post separation abuse som også finner at det er en betydelig svikt i samfunnets respons på denne «fortsettelsesvolden», og at hjelpeapparatet ofte bidrar til og blir en del av volden, slik mødrene jeg har intervjuet også forteller om.
Volden kommer i tillegg til andre belastninger
Endelig er det viktig at vold kommer i tillegg til andre belastninger som bidrar til kjønnsforskjeller i helse, både i arbeidslivet, familien og samfunnet. Kvinner har dårligere arbeidsforhold med mindre kontroll over egen arbeidssituasjon og lavere lønn og utsettes også i større grad for vold og seksuelle krenkelser på jobb.
Kvinner tar også fortsatt et større ansvar både for egne barn, men også for gamle foreldre, samtidig som kvinner utsettes for mer vold i familien, både fra partner, men også fra voksne barn som NKVTS` eldrevoldsstudie viste.
Det er lite forskning om helsekonsekvensene av vold for kvinner. Særlig gjelder dette konsekvenser for mødres helse av den fortsatte kontakten med voldsutøver gjennom samarbeidet om barna etter samlivsbrudd. Dette gjelder både for majoritetsnorske kvinner og for kvinner med minoritetsbakgrunn, herunder nasjonale minoriteter.
I mine forskningsintervjuer finner jeg at mødre med innvandrerbakgrunn møter mange av de samme belastningene i foreldresamarbeidet som majoritetsnorske, men at migrasjonsstatus, manglende kjennskap til det norske samfunnet og nettverk, og fordommer i hjelpeapparatet kan kommer i tillegg.
Det er imidlertid behov for flere og egne studier som undersøker konsekvensene av det å leve med de belastningene fortsatt kontakt med voldsutøver medfører etter samlivsbrudd. I tillegg til kvalitativ forskning, er det også viktig å undersøke hvordan dette påvirker voldsutsatte mødres helse i større, representative studier.
Bedre kunnskap om sammenhenger mellom vold og kvinnehelse, før og etter samlivsbrudd, og i ulike livsfaser vil kunne bidra til bedre forklaringer på kjønnsforskjeller i helse, sykefravær og arbeidslivstilknytning. Økt kunnskap om belastninger og helsekonsekvenser av vold vil også bidra til økt forståelse og bedre hjelp til voldsutsatte.
LES OGSÅ:
