Illusjonsmalerier, også kalt Trompe-l'œil, (øyet som bedras)» er en betegnelse på motiver som framstilles så naturtro at betrakteren skal tro de er virkelige. Slike illusjonsmalerier var særlig populære i barokken, og mange kjenner dem igjen fra praktfulle store europeiske kirker og slott. Men de finnes også i våre kirker. En type illusjonsmaleri som har blitt oversett, ofte overmalt og glemt er de såkalte «skyggemaleriene».

Skyggemalerier dukket opp i kirker i Nord-Europa på 1600- og 1700-tallet. Skyggene har senere blitt overmalte eller fjernet for å få frem middelalderdekor. Men i norske kirker, både steinkirker og trekirker, har vi bevart flere skygger – helt eller delvis – som kan gi oss et bilde av hva dette fenomenet er. Vi har nå dokumentert og studert de norske skyggemaleriene: hvordan var de utformet, når fikk vi dem og hvorfor?

Hva er et skyggemaleri?

Et skyggemaleri er som navnet sier en grå eller svart malt skygge som omgir et kirkeinventar for å skape illusjonen av lys som kaster skygge bak en gjenstand. Vi finner slike skyggemalerier i hovedsak bevart bak altertavler og epitafier (minnetavler som kan henges på veggen), men også skulpturer, prekestoler og kirkestoler.

Skyggene ble malt etter at gjenstanden var montert på veggen, og maleren malte kun så langt bak gjenstanden som penselen rakk. Skyggemaleriene var antagelig ikke en del av et dekorativt program i kirkerommet, men knyttet til inventardelen, både fysisk og kanskje også økonomisk.

Skyggeeffekt skaper illusjon av mer lys

På 1600- og 1700-tallet får kirkene våre større og flere vinduer for å få mer naturlig lys inn i kirkerommene. Lys, og effekten av lys, hadde selvsagt en praktisk side; prest og menighet kunne se og lese bedre. Men lyset kunne også symbolisere guddommelig tilstedeværelse. I kunsten ser vi effekten av lys og skygge perfeksjonert av maleren Carvaggio på begynnelsen av 1600-tallet. Illusjon av lys - både guddommelig og naturlig - kunne skapes gjennom å male skygger. Dette ser vi igjen i kirkerommene, hvor tydelige skygger rundt inventar skaper illusjon av mer lys i rommet.

I motsetning til naturlig lyskilde som skaper en slagskygge, løper de malte skyggene rundt hele objektet, mer eller mindre etter gjenstandens form. På denne måten gir skyggen en illusjon av å komme fra en udefinert kilde.

En skygge var også med på å fremheve gjenstanden og gi gjenstanden mer volum og dybde.

Bevarte skygger blir sjelden omtalt

På 1800-tallet ble veggmalerier generelt, og dermed også skyggene, umoderne og overmalte eller fjernet. Men på 1900-tallet ble flere avdekket og restaurert. I Norge har vi bevart rundt 20 skyggemalerier fra steinkirker og trekirker. Flere er bevart og restaurert i sin helhet, mens andre kun er bevart som fragmenter.

I Finland, Sverige og Danmark finnes det bevart flere eksempler på skyggemalerier, men mange av dem har blitt overmalt eller de har blitt fjernet til fordel for eldre dekor.

De bevarte skyggene, eller de dokumenterte skyggene, blir sjeldent omtalt i forbindelse med veggdekor. Kanskje fordi de var mindre interessante i konkurranse med flotte draperier, ranker eller arkitektoniske omramninger?

Det samme oppdaget vi da vi kontaktet konservatorer og kunsthistorikere rundt om i Europa. Skyggemaleriene finnes og har vært i mange land, men vi kunne ikke finne en systematisk gjennomgang av dem. Ofte beskrives de kun i forbindelse med restaureringsarbeider.

I Sør-Europa derimot, har vi så langt ikke funnet noen som har kjennskap til denne type dekor.

Kan fortelle om endringer på gjenstander

Skyggemaleriene kan fortelle oss hvor gjenstander har vært plassert i kirkerommet, de kan si noe om gjenstandenes opprinnelige form og eventuelt endringshistorikk.

I Ringsaker kirke ble det funnet og avdekket en skyggedekor i en av korsarmene i 1959. Gjenstanden skyggen tilhørte, et epitafium fra 1632, hang da et annet sted i kirken. Etter restaureringen, ble tavlen plassert på sin opprinnelige plass. Men passer epitafiet og skyggen virkelig sammen? Skyggen har kuler både oppe og nede som vi ikke finner på epitafiet. Og de to evangelistfigurene øverst fremstilles ikke i skyggen. Betyr det at det mangler kuler på epitafiet? Og hva med evangelistene? Kan de ha tilhørt en annen gjenstand? Slike spørsmål er interessante å spørre når man ser på skyggedekor sammen med gjenstanden.

Og noen ganger kan skyggemaleriene sette oss på spor etter en endring på gjenstanden. Som i Hof kirke i Vestfold.

I Hof kirke var vårt første inntrykk at den påfallende detaljerte skyggen bak altertavlen nesten ikke var synlig når man stod rett foran tavla. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at de rosemalte bordene i øvre etasje hadde blitt lagt til i ettertid, og at altertavlen trolig opprinnelig var smalere. Dette forklarer hvorfor skyggen i dag forsvinner litt bak altertavlen.

Da skyggemaleriet ble avdekket rundt 1940, hadde altertavlen heller ingen vinger i nedre etasje. På 1960-tallet ble de tapte nedre vingene rekonstruerte med skyggen som forbilde - riktig nok i en forenklet form og uten fugleklo og fjærene.

La skyggemaleriene komme frem i lyset

Men først og fremst vitner skyggemalerier om en tid da ambisjonen var å skape et mer dramatisk uttrykk i kirkerommet – der skygger ble malt for å gi gjenstander mer volum og skape en illusjon av dybde og lys! Samtidig var et skyggemaleri med å fremheve gjenstanden, mot en hvit eller dekorert vegg. I dag kan skyggemalerirene være en kilde til mer kunnskap om inventarets opprinnelige utforming, plassering og endringshistorikk. Derfor er det viktig å undersøke skyggene nærmere, og ta vare på og dokumentere de fragmenter vi har.

Referanse:

Kaun, Susanne & Andersen, Elisabeth, 2018. Shadow Paintings: A Neglected Type of Wall Painting. Nordic Review of Iconography, No. 3/4, 40-57