Det høres ut som en selvfølge at elever må ta utgangspunkt i det de kan fra tidligere, når de skal lære noe nytt. I praksis fungerer imidlertid ikke skolen slik i dag.

Spennet på elevers kunnskaper, ferdigheter og erfaringer i helt vanlige skoleklasser er stort, og det har vært økende de siste årene. Det stiller krav til en undervisningspraksis som legger til rette for at elever med ulike språk og erfaringer fra forskjellige kulturer kan ta aktivt del i skolens naturfag.

Språk og fagkunnskap

I doktorgradsprosjektet mitt, som nylig ble fullført, undersøkte jeg hvordan fem flerspråklige elever med innvandrerbakgrunn deltok i ulike klasseromsaktiviteter i naturfag. Aktiv deltakelse, både muntlig og skriftlig, har en grunnleggende viktig betydning i læring.

Det å sette ord på abstrakte prosesser er blant annet nødvendig for å gi fagstoffet mening. For eksempel trenger vi å bruke beskrivende ord når vi forklarer hvordan en celle fungerer, hvordan fotosyntese foregår, eller hvordan oksygen fraktes rundt i kroppen.

Dette er abstrakte prosesser som vi ikke kan se eller ta på, og mange av 10-12 – åringene som begynner å lære om disse temaene opplever dem som vanskelige. Faktisk så vanskelig at de mister interessen for faget.

Det gjelder for elever på generell basis, og for de elevene som lærer naturfag på et andrespråk sier det seg selv at vanskelighetsgraden fort blir høyere. Noen mestrer det med stor egeninnsats, men veldig mange gir opp målet om å forstå faget. Det er bekymringsfullt, siden vi lever i en verden som stiller store krav til omstillinger når det gjelder blant annet miljø og evne til kritisk vurdering av informasjon. Fagkunnskap er en av veiene til inkludering, engasjement og handlingskompetanse.

Hvordan lære fag på et andrespråk

Det er mange elever i norsk skole som har norsk som andrespråk, og det sier seg selv at det er krevende å lære nytt fagstoff samtidig som man lærer språket. Skolesituasjonen blir gjerne kompleks når mange av de andre elevene i samme klasserom lærer på sitt førstespråk.

I doktorgradsprosjektet har det imidlertid vært viktig å undersøke muligheter fremfor begrensninger. Noen prinsipper peker seg ut som viktige for en naturfagundervisning som inkluderer alle elevene i naturfagklasserommet.

Anerkjennelse og aksept av elevers språk og erfaringer er blant de viktige funnene. I naturfagklasserommet betyr det at oppgaver kan utformes slik at elevene må bruke erfaringer fra livet utenfor skolen når de skal løse faglige problemstillinger.

Blant annet kan det føre til at elevtekster om økologi inneholder beskrivelser av de kraftige fargene på blomstene i Syria, eller sammenlikninger av dyr i Norge og Somalia. I samtaler om bærekraftig utvikling kan elever reflektere over forskjeller og likheter i holdninger og systemer for sortering og resirkulering av plast i Norge og Tyrkia. Dette er eksempler hentet fra doktorgradsarbeidet.

Samme tema – forskjellige resultater

Naturfagundervisning som oppmuntrer elever til å bruke hverdagserfaringer innebærer at elevene jobber med den samme naturfaglige tematikken, men de kommer gjerne frem til svar om forskjellige deler av fagstoffet. Det gir elevene mulighet til å uttrykke seg på måter de opplever at de mestrer.

I en av utforskingene i doktorgraden forestilte elevene seg at de krympet (etter inspirasjon fra filmen «Jakten på nyresteinen») og at de var inne i en forseglet glassbeholder med jord, vann og en plante. De som kjenner til denne modellen vet at den fungerer som en miniatyr av et selvoppholdende økosystem.

Elevenes tekster av hvordan de «opplevde» å være inne i glassbeholderen inneholder stort spenn i innhold, fagkunnskap, uttrykk for engasjement, samt tekstlengde. Slike tekster har en verdi når det gjelder å gi elevene mulighet til å skrive om noe de er interessert i, koble egne erfaringer til fagstoffet med begreper de kjenner, og ikke minst ta i bruk kreativitet.

Kreativitet i naturfaglige skriveoppdrag

Tidligere forskning viser blant annet at elever lærer mer naturfag når de får være kreative. Naturfaglærere oppgir imidliertid at de synes det er vanskelig å legge opp til at elevene er kreative i naturfagklasserommet. Mange begrunner det i mangel på tid og at vurdering oppleves utfordrende.

Det er derfor behov for at mulighetene som ligger i å legge til rette for forskjellige måter å lære og uttrykke kunnskap på, løftes i diskusjoner i fagmiljø blant lærere og skoleledere, og i samarbeid med forskere.

For eksempel kan mange elever lære mye ved å bygge en modell som viser fordamping og kondensering av vann, mens andre lærer ved å bevege kroppen, og noen vil lære gjennom lesing, skriving og tegning. En viss grad av mulighet til å velge uttrykksform kan bidra til opplevelse av mestring.

For andrespråkselever kan det åpne opp for at de deltar aktivt sammen med klassekamerater, der de uttrykker en fagkunnskap som de har, men som de ikke kan sette ord på. Tidligere forskning har vist at andrespråkselever ofte har behov for en veksling mellom åpne og strukturerte oppgaver med mye støtte.

Bruk av alle språkressurser!

En annen måte å anerkjenne elever med ulike språkerfaringer, er å oppmuntre elevene til å bruke flere språk enn norsk! Siden vi alle lærer nye ting gjennom å sette ord på det, vil elever lettere kunne forstå fagstoff når de kan bruke språk de kan, i kombinasjon med språk de ikke kan.

Det betyr at enkelte elevtekster kan bestå av en kombinasjon av for eksempel ukrainske og norske setninger, eller arabiske og norske, eller burmesiske og norske.

Der det etableres en klassekultur for interesse og nysgjerrighet overfor ulike språk, vil andrespråkselever kunne oppleve en anerkjennelse når de oppmuntres til å skrive på flere språk, i tillegg til at de får en reell mulighet til å være aktive deltakere og lære fag. I tidligere forskning har slike former for anerkjennelse også vist seg i bidra til å styrke samhold og læringsmiljø i klasser som helhet.

Forskjeller er en styrke

I den pressede klasseromssituasjonen som mange lærere står i, kan de store forskjellene mellom språk og fagkunnskaper hos elevene oppleves som et problem. Det er derfor nødvendig at både lærere og skoleledere får mer kunnskap om hvordan elevenes forskjeller utgjør en styrke ved å jobbe problembasert og utforskende mot svar som ikke er gitt på forhånd.

Forskjellene i språkerfaringer og hverdagsopplevelser som elever i vanlige skoleklasser i dag har med seg, kan gjøre at elever lærer mer og bedre. Og ikke minst kan en aksept av at forskjeller er en styrke i læringsprosesser bidra til at klasser som helhet utvikler fagforståelse og evne til kritisk vurdering av informasjon samtidig som samhold og inkludering styrkes.

(Kronikken er basert på arbeid fra doktorgraden: Deltakelse i naturfag i språklig heterogene klasser. En studie av fem flerspråklige mellomtrinnselevers involvering i naturfaglige representasjoner.)

LES OGSÅ:

Dataspill er fritidsaktiviteten som barn bruker mest tid på, men som «ingen» foreldre dem spør om.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap