I løpet av de siste tiårene har dataspill blitt en av en av de vanligste måtene barn og unge er i kontakt med hverandre på. For mange unge i dag – og spesielt gutter – er dataspill den aktiviteten de bruker mest tid på, foruten skole og søvn.

For mange foreldre er det en ryggmargsrefleks å spørre om hvordan fotballtreninga var når barna kommer hjem. På et foredrag en av oss hos holdt på en ungdomsskole ble elevene spurt om foreldrene deres viser samme interesse for dataspill.

les også

Fire gode ting med dataspill

Så å si alle elevene ristet lattermildt på hodet. Bare tanken på at foreldrene deres skulle spørre om «hvordan gikk det i Minecraft i dag?» virket helt fjern for dem.

Anekdoten fra skolen passer godt overens med funn fra Barn og medier-undersøkelsen som viser at barn opplever foreldrenes engasjement mye høyere i tradisjonelle fritidsaktiviteter (som fotball, håndball og langrenn) enn digitale aktiviteter (som dataspill og sosiale medier).

I tradisjonelle aktiviteter opplever 71 prosent av barna at foreldrene deres viser mye eller ganske mye interesse. Kun 18 prosent svarer at foreldrene deres viser samme interesse for spillingen deres.

En sunn og meningsfull aktivitet for de aller fleste

Når vi holder foredrag for foreldre kommer vi i kontakt med enkelte som er bekymret for barnas spilling. Den største bekymringen for mange er tidsbruk, men tid alene er ikke et presist mål på problemspilling.

For å vite om spilleatferden er problematisk eller ikke, er motivasjonen bak spillingen viktigere enn tidsbruk. Forenklet kan vi si at engasjerte spillere spiller for å søke positive opplevelser i spillet, mens problemspillere i større grad spiller for å unngå problemer utenfor spillet.

All forskning tilsier at den store majoriteten av spillere klarer å kombinere gaming med andre aktiviteter og forpliktelser på en god måte. For disse er spill en sunn og fin aktivitet som kan gi mange meningsfulle opplevelser.

En multivitamin av positiv psykologi

Med et tastetrykk kan spillene frakte oss til en virtuell verden full av eventyrlige muligheter og episke opplevelser. Ikke alle foreldre har førstehåndskjennskap til denne følelsen når det gjelder dataspill, men alle som har lest en oppslukende bok eller «binget» en god TV-serie, kjenner følelsen.

I boken «Reality is broken : why games make us better and how they can change the world» beskriver spillforskeren Jean McGonical dataspill som en «multivitamin av positiv psykologi». Med dette sikter hun til at spillene er fulle av belønningssystemer som motiverer spilleren til å spille «bare litt til».

les også

Gaming gjør ikke ungdommer aggressive

Sammenlignet med andre aktiviteter kan spill gi deg mestring nesten umiddelbart. Dette har å gjøre med at spillene ofte består av selvvalgte mål, tilpassede utfordringer og rask respons på egen innsats og progresjon. Mange opplever at tiden «flyr»når de spiller. Og det være krevende å avslutte.

Velg foreldrestil med omhu

Nettopp derfor trenger barn hjelp til å regulere spillingen. En amerikansk studie fant tre forskjellige foreldrestiler i måten å håndtere barnas teknologibruk på.

Den første gruppa forsøkte å redusere barnas skjermbruk mest mulig. Den andre gruppa ga barna mer eller mindre fri tilgang på teknologi. Mens den tredje foreldrestilen, som forskerne fant klart mest hensiktsmessig, var foreldre som aktivt engasjerte seg i barnas teknologibruk.

Å koble seg på barnas interesser

Det er kanskje fort gjort å tenke at du må like eller vite mye om spill for å være en engasjert gamerforelder. Det skader selvsagt ikke, men overført til fotball: De fleste foreldre klarer å vise god støtte på sidelinjen selv om de ikke selv spiller fotball eller vet til punkt og prikke hva soneforsvar og offside er.

Som forelder kommer du langt med å innta en nysgjerrig rolle. Spørsmål av typen «Hva spilte du?», «Hvem spilte du med?», «Hvordan gikk det i spillet?» kan være nok for å få i gang dialogen. Spill gjerne også med barna.

Våg som foreldre å vise uvitenhet og manglende ferdigheter. Bonusen er at barna får et område som de er mer kompetent på enn den voksne. Ikke minst blir terskelen lavere for å fortelle om både fine og kjipe ting som har skjedd i spillet hvis foreldrene har vist interesse i forkant.

«Spilluka»

Mens dataspill for et par tiår siden var forbundet med «nerdekultur», er «gamer» i dag en identitet som mange unge trykker stolt til brystet. Vi har hørt en god del foreldre omtaler barna sine som «avhengige».

Bruken av stigmatiserende begreper kan gjøre avstanden enda større mellom foreldre og barn. Samtidig ser vi en tendens til at foreldre i dag er mer positive til spilling enn tidligere.

• Les også: Når blir det for mye dataspill?

En god del av dagens foreldre er oppvokst med spill og spiller fortsatt, noe som gjør at kløften mellom foreldre og barn kan minskes i mange hjem.

I uke 42 er det «Spilluka» hvor Barnevakten.no og samarbeidspartnere inviterer alle foreldre til å spille med barna sine. Det synes vi du bør gjøre hvis du har en gamer i hus. Eller i det minste begynne med å spørre om deres spillopplevelser.

(På Korus Øst sin podkast «Spillradioen» tar vi for oss spørsmål og problemstillinger knyttet til både data- og pengespill. I episode 2 snakker vi om gaming og foreldrerollen.)

LES OGSÅ:

Kan dataspill gjøre deg smartere?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap