Høsten 2020 startet utrullingen av de nye læreplanene, kjent under navnet Fagfornyelsen. I tillegg til fagene vi kjenner fra før, inneholder de tre tverrfaglige temaer: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

Ambisjonene er gode. Dette er viktige temaer, og de vil ikke bli mindre viktige i framtida. Men ambisjonene er også ambisiøse. Vi som jobber tett på lærerne, vet at tverrfaglighet ikke kommer av seg selv. Det krever systematisk innsats på hver enkelt skole. Ansvaret kan ikke plasseres ved føttene til den enkelte lærer. Samarbeid er nødvendig.

Bistår 700 skoler

Siden 2009 har Den naturlige skolesekken bistått over 700 skoler landet rundt med å utvikle tverrfaglige undervisningsopplegg for bærekraftig utvikling. Den naturlige skolesekken finansieres av Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet, og drives av Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.

Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) er et aktivt forskingsområde internasjonalt. Den naturlige skolesekken er en del av dette forskningsmiljøet, og Naturfagsenteret holder seg oppdatert på forskningsfronten. Denne kunnskapen spres gjennom et nettverk av regionkontakter på lærerutdanningene rundt om i landet.

Gir elevene grunnlag til å vurdere selv

Lignende satsinger på skolen kan fort ende opp som små stunt. Kanskje skolen arrangerte en bærekraftuke – og når fredagen kom, var det også slutt på bærekrafttenkingen.

Vi synes ikke slike stunt er bærekraftige nok. Målet med UBU er ikke å levere ferdige svar. Vi har ikke fasiten på hvordan ulvestammen skal forvaltes eller hvor vindmølleparker skal bygges. Det vi ønsker, er å gi elevene grunnlag for å gjøre sine egne vurderinger, slik at de kan danne seg sine egne, reflekterte, kritiske og kunnskapsfunderte standpunkter.

Det får de når lærerne kan gi dem utforskende og tverrfaglig undervisning. Lærerne og den enkelte skole trenger støtte og forskningsbasert veiledning på hvordan dette gjøres i praksis, og de får det gjennom regionkontaktene.

100 skoler har fått støtte i 2021

Skolene søker om økonomisk støtte til konkrete, tverrfaglige prosjekter knyttet til bærekraftig utvikling. Gjennom regionkontaktene får de faglig og didaktisk veiledning. I år har 100 skoler fått i 4,5 millioner kroner til sammen. Hver skole blir støttet økonomisk i inntil tre år.

Eksempler på prosjekter som har fått støtte er «Lokale blomsterplanter trues av kantklipp?», «Prosjekt Havmonsteret» og «Høiebekken – industrialisering, deindustrialisering og natur». Alle eksemplene er hentet fra Agder, og viser spennet i temaene for prosjektene i Den naturlige skolesekken.

Siden regionkontaktene er tilknyttet lærerutdanningene, får også lærerstudentene tilgang til denne kunnskapen. Det blir fort et dilemma at lærere blir pålagt å undervise i temaer og på måter de ikke har særlig kunnskap om. Framtidige lærere kan ha denne ballasten med seg ut fra utdanningen.

Skoler og lærere trenger Den naturlige skolesekken

Vi tenker bærekraft i alle ledd. Når vi støtter en skole med midler i tre år, er hensikten at skolen deretter skal være rustet for å kjøre og utvikle sine egne opplegg på egen hånd.

Vi vet at behovet er stort, og vi vet at det ikke blir borte med det første. I Fagfornyelsen ønsker politikerne at ansvaret for skoleutvikling i større grad skal være drevet av lokale behov og i mindre grad av store, sentraldrevne satsinger. Det er mye positivt å si om en slik nedenfra-og-opp-tankegang. Men selv om initiativene kommer nedenfra, må det finnes et «opp» de kan henvende seg til.

Lokale skoler og den enkelte lærer har begrensete muligheter til å holde seg kontinuerlig oppdatert på et fagområde i stadig utvikling. Til det trengs satsinger som Den naturlige skolesekken. Det kan vi si uten blygsel ut fra de positive erfaringene vi har gjort over ti år. Mange skoler ber om å få følge Den naturlige skolesekken også etter at den økonomiske støtten er brukt opp.

Kuttet ut i statsbudsettet

Derfor er det med bestyrtelse vi registrerer at Den naturlige skolesekken er helt borte fra Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2022. Kunnskapsdepartementets bidrag i 2020 var tre millioner og ble redusert til én million i 2021, mens Klima- og miljødepartementet bidro med i overkant av ti millioner. Dette skjer samtidig som Kunnskapsdepartementet i april i år undertegnet «Berlin Declaration on Education for Sustainable Development» – der de sier at de skal samarbeide med andre departement om Utdanning for bærekraftig utvikling.

Ikke med vår beste vilje klarer vi å skjønne hva som ligger bak denne avgjørelsen. Den samme høsten som startskuddet går for de nye læreplanene med sine tverrfaglige satsinger, er det Kunnskapsdepartementet, av alle, som kutter støtten til et tiltak som nettopp kan bidra til å gjennomføre tverrfagligheten.

Samarbeidet mellom de to departementene har i seg selv vært et tverrfaglig samarbeid. Når Kunnskapsdepartementet trekker seg ut, må vi spørre om det er bærekraftig å overlate ansvaret for denne undervisningen til Klima- og miljødepartementet alene? Er det tverrfaglig?

LES OGSÅ:

Vi som bruker naturen bør betale for det

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap