Vi må lovfeste elevers rett til minimum 15 minutter fri for hver klokketime. Dette gir en struktur som er forutsigbar for elevene og kan fungere over tid.
Vi må lovfeste elevers rett til minimum 15 minutter fri for hver klokketime. Dette gir en struktur som er forutsigbar for elevene og kan fungere over tid.

Dobbelttimer er tortur for elevene

KRONIKK: Konsekvensene av for korte og ikke hyppige nok pauser er dårligere læring, dårligere fokus og dårligere motivasjon hos elevene, skriver Hedda Helene Berntsen.

Utdanningsdirektoratet opplyser at det ikke finnes retningslinjer, oversikt over eller krav til hvordan skoledagen organiseres med tanke på friminutt. Samtidig skal opplæringsloven § 9a-2 sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø:

«Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring».

Ut fra denne paragrafen må elevene sies å ha rett til pauser i undervisningen for at skolen oppfyller denne bestemmelsen. Utfordringer ligger i hvordan denne utøves i praksis.

Skoledagens organisering i praksis

Tabellen under illustrerer tre typiske organiseringsformer i skolen, og viser hvordan elevene er prisgitt læreren og skolens organisering med tanke på hvor lange og hyppige pauser de blir gitt. Undervisningsøktene varierer fra 60 – 120 minutter.

Tabell: Tre eksempler på typiske organiseringsformer. Pausene markert i rødt.
Tabell: Tre eksempler på typiske organiseringsformer. Pausene markert i rødt.

Faglig begrunnede pauser

I forskningslitteraturen skilles det mellom mikropauser og makropauser. Mikropauser er korte pauser på noen få minutter, som aktivitetsskifter eller pauseaktivitet på cirka 5 minutter som inntreffer underveis i undervisningsøkten.

Mikropausene har til hensikt å opprettholde fokuset gjennom hele undervisningsblokken. I en studie har Ariga og Lleras (2011) undersøkt effekten mikropasuer gir i 50 minutters arbeidsøkter. Den gruppen som tok to mikropauser underveis i oppgaveløsningen på datamaskinen, kunne holde oppmerksomheten på oppgaven helt til slutten av økten.

Vi må ikke anta at effekten av mikropauser forsetter i det uendelige, som i 120 minutter i strekk.

Makropausene er lengre pauser fra cirka 15 minutter, som inntreffer mellom undervisningsblokkene og har som hensikt å gi hjernen tilstrekkelig hvile og tid til bearbeidelse av fagstoffet før neste undervisningsøkt.

Skoler og skolepolitikken ser ut til å ha urealistisk tro på elevers læringsutbytte fra lange undervisningsøkter.

Lengre og hyppigere pauser er fordelaktig for elever av en rekke grunner:

1. Tilstrekkelig tid til å kople av er avgjørende for å holde fokus.

Fokus er en suksessfaktor for læring, men elevene kan ikke fokusere konstant eller for lenge av gangen. For å forstå betydningen av fokus må vi også forstå at hjernen trenger tid til å kople av (Pillay, 2017). Når elever har nådd sin grense, må de ha lengre pauser før de kan fokusere optimalt igjen.

Hjerneforsker Dr. Srini Pillay anbefaler 15 minutters pause for voksne i etterkant av 45 minutter i fokusert tilstand. Barn og tenåringer har ofte behov for pause etter kortere tid enn voksne. Elevers fokus på oppgaver i klasserommet forbedres etter makropauser.

2. Makropausene fremmer læring

Rutinemessige pauser fremmer læring. Når elevene gis tid til å være i en ufokusert tilstand, jobber hjernen med å knytte og aktivere minner med ny kunnskap til fortid, nåtid og fremtid - og kombinerer ideer.

Det er her den personlige relevansen skapes, nye ideer, kreativitet og sammenhenger. Dagdømming, gå tur, bevegelseslek og rollelek er eksempler på aktiviteter der elevene er i en ufokusert tilstand. Dette fremmer beslutningstaking og kreativitet.

3. Pausene forebygger flukt fra fokustilstanden

Elever med evne til problemløsning, planlegging, og gjennomføring, og regulering av atferd prestere bedre på skolen. Disse kognitive funksjonene hemmes av stress og mindre avanserte områder av hjernen som er forbundet med reaksjonsatferd aktiveres.

I denne tilstanden blir eleven fort forstyrret, innesluttet eller hyperaktiv, og læring blir utfordrende. Selvregulering, en grunnleggende prosess for å nå personlige mål, er fraværende i denne tilstanden.

Elevenes mulighet til selv å ta makropauser etter behov er en viktig forutsetning for å lykkes med selvregulert læring. Denne muligheten har ikke elever i norsk skole.

4. Tid til lek i bevegelse

Bekymringer om for lite tid og rom for lek i bevegelse for de yngste barn i skolen har preget samfunnsdebatten denne høsten. Gjennom lengre og hyppigere friminutt og tid til bevegelse og lek kan elevene nyte godt av glede, helse, utvikling, trivsel og utvikling av sosiale relasjoner.

5. Atferden i klasserommet bedres etter pauser

6. Elevens selvbestemmelse ivaretas

I friminuttet har eleven selvbestemmelse, retten til selv å bestemme hva de vil gjøre . I motsetning til i timen, når eleven ikke kan velge å utebli fra oppgavene eller undervisning. Motivasjonen kan gjenvinnes etter at elevene opplever at de har fått en reell pause.

Når mikropauser erstatter behovet for makropauser

Aktivitetsbytter, korte aktive pauser eller bytte av skolefag gir ikke kognitiv eller fysisk pause, og er ikke gode faglige argument for 90- eller 120-minutters undervisningsblokker. Når mikropauser blir benyttet der makropauser hører hjemme – da har vi et problem.

For å optimalisere læringen må en periode med fokusert tilstand (undervisning, oppgaveløsing, refleksjon, lesing, diskusjoner og gruppearbeid) etterfølges av en periode med hvile (friminutt). Til tross for at innholdet i undervisningsblokkene og metodene varierer, vil elevene i undervisningssituasjonen være i det som omtales som en fokusert tilstand.

Elevens forutsetninger som alder og modning, og selvreguleringsferdigheter vil spille inn på hvor lenge elevene har utbytte av undervisningsblokken, derfor er individualisering nødvendig. Lærere kan og nyte godt av makropauser i sin arbeidshverdag.

Når mer ikke er bedre

Vi vet at flere timer ikke nødvendigvis gir bedre læring. Selv om undervisningstiden til de yngste elevene har økt med nesten 1400 timer fra 1997 til i dag forblir PISA resultatene i lesing omtrent de samme. Behov for mer bevegelseslek, at elevene ikke lærer mer med flere timer, uro og mistrivsel er alle gode argumenter for å kutte timetallet i småskolen.

Kanskje kortere undervisningsblokker (20 eller 30 minutter) etterfulgt av makropauser (minimum 15 minutter), samt kortere dager vil optimalisere læringseffekten til de yngste elevene.

Hvordan optimaliserer vi læring for kommende generasjoner?

Ikke-faglige begrunnelser for å fjerne friminutt mellom timene må aldre trumfe de faglige begrunnelsene for friminutt. Lengden på og hyppigheten av pausene er avgjørende for elevenes læring, motivasjon og bevegelse, derfor må vi lovfeste elevers rett til minimum 15 minutter fri for hver klokketime. Dette gir en struktur som er forutsigbar for elevene og kan fungere over tid.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS