Debatten om koronapandemien har blitt så infisert at den truer forskningsfriheten. Nylig har vi sett både trakassering av enkeltforskere som presenterer resultater som noen ikke liker, og vi har sett fordømmelse av debattanter som truer Sveriges image, den såkalte «Sverigebilden».

Siden koronapandemien startet for et år siden, har vi hatt en intens debatt om håndteringen av den. I utgangspunktet snakket mange med stolthet om den svenske linjen og så den som en vei til suksess. Men raskt kom dødstallene til å stikke hull på det håpet. De høye dødsratene i Sverige har naturligvis vekket sterke følelser og omfattende kritikk.

Hudflettet for forslag om økt testing og munnbind

Både Folkhälsomyndigheten og deres kritikere har gjort seg skyldig i overtramp. Statsepidemiologen avfeide på et tidlig tidspunkt sine kritikere som hobbyepidemiologer og antydet at de bare var ute etter forskningsfinansiering. Kritikerne beskrev de ansatte i Folhälsomyndigheten som talentløse.

Siden den gang har debattsituasjonen eskalert. Da Lars Calmfors (professor i samfunnsøkonomi ved Stockholms universitet, red. anm.) og jeg skrev en debattinnlegg om koronastrategien i Dagens Nyheter i august, ble vi hudflettet i kommentarfeltet og i e-poster. I artikkelen advarte vi om at smitteutbredelsen kunne øke i løpet av høsten, og foreslo økt testing og smittesporing, karanteneregler, publikumsbegrensninger i offentlig transport og på arrangementer, og munnbind på offentlige steder.

Når forskere trues til taushet

Vi fikk raskt beskjed om at vi var inkompetente, udugelige, uinformerte, oppmerksomhetssultne stakkarer som burde holde kjeft. Siden har tonen blitt enda hardere. En forsker som satte spørsmålstegn ved den svenske koronastrategien, mottok så hard kritikk fra sine ledere ved Karolinska Institutet at hun følte seg tvunget til å trekke seg fra sin stilling.

De siste dagene har det kommet fram at en forsker i Örebro har mottatt en rekke trusler etter at han publiserte en registerstudie som viste at bare et begrenset antall barn og lærere hadde så alvorlig covid-19 at de krevde intensivbehandling. Det er avskyelig at de som rapporterer om forskningsresultater skal bli utsatt for trakassering fra personer som ikke godtar disse spesifikke dataene. Slike angrep er angrep på forskningsfriheten. De som står bak truslene, bør innse hva som skjer hvis forskere blir brakt til taushet. Da får vi dårligere kunnskap, dårligere faktagrunnlag og dårligere muligheter til å ta de riktige avgjørelsene. Kunnskap er nyttig, selv om den iblant ikke stemmer med våre forventninger.

Får assosiasjoner til Russland, Polen og Ungarn

En annen slags trussel mot forskningsfriheten og ytringsfriheten kom frem i en reportasje i Sveriges Radios program Vetenskapsradion. Reportasjen handlet om en Facebook-gruppe der en rekke personer, blant dem noen forskere, kritiserer den svenske koronastrategien. I det som ble beskrevet som en «skjult Facebook-gruppe», skal det ha blitt gitt uttrykk for hard kritikk av den svenske koronastrategien og dens talspersoner. Videre skal medlemmer av den skjulte Facebook-gruppen ha uttalt seg negativt om den svenske strategien i utenlandske medier, og dette skal ha skadet bildet av Sverige.

I et senere radioinnslag ble det diskutert om ikke denne typen aktiviteter bør ses på som tillitsødeleggende, hvilket er noe som kan føre til avskjedigelse ifølge svensk lov. En lovparagraf som skal forhindre at noen blir inhabil på grunn av et sidegjøremål, skulle altså bli brukt til å bringe til taushet universitetsansatte som kritiserer den svenske statens linje. Er jeg den eneste som får assosiasjoner til måten kritikere blir behandlet på i land som Russland, Polen og Ungarn?

Her ser vi altså to trusler mot ytringsfriheten og forskningsfriheten. Dels ser vi trakassering og trusler mot individuelle forskere som presenterer resultater som vekker misnøye hos enkelte. Dels også fordømmelse av forskere som «skader ‘Sverigebilden’», og som nå blir stemplet som landsforrædere i sosiale medier. Det frie ordet og den frie forskningen begynner å få det trangt.

Kanskje private Facebook-grupper er å foretrekke

Avslutningsvis vil jeg komme med to presiseringer: For det første vil jeg bekjenne at jeg også er medlem av en lukket Facebook-gruppe. Borettslaget vårt har en slik. Vi diskuterer viktige spørsmål som orden i fellesvaskeriet og rydding i bakgården, og vi har en høflig tone. Men det fins sikkert mange private Facebook-grupper der deltakerne tyr til harde ord. Da er det vel å foretrekke at de er private, slik at ikke tankeløse kommentarer avgis offentlig, der de kan såre og gjøre skade?

For det andre vil jeg kommentere det at du kun skal fremstå som en ekspert hvis du virkelig er ekspert, noe som ble tatt opp av Vetenskapsradion denne uken. Det er viktig å skille mellom rollen som ekspert og rollen som debatterende privatperson, men den grensen er ikke knivskarp. En vitenskapelig utdannelse og lang vitenskapelig erfaring betyr ikke bare at du har tilegnet deg smal ekspertkunnskap, du har også fått gode intellektuelle verktøy for å analysere fakta og vitenskap på et bredt felt.

Imidlertid ble det gjort et ekte overtramp av Sveriges Radio da de intervjuet sin «vaksineekspert». Det viste seg å være en journalist med utdanning i teknisk fysikk og fysikalsk kjemi. En god utdannelse, men veldig langt fra vaksiner.

LES OGSÅ:

Over 6000 flere dødsfall i Sverige i fjor enn i et normalår