Myndighetene prøver å få oss til å bedre vår hygiene og begrense sosial kontakt slik at vi reduserer smitten fra Covid-19. Selv om de fleste er enige om målene, ser vi ulike reaksjoner på virkemidlene. Dessuten ser vi intern uenighet, ulike råd gis av byråd og minister, og vi opplever ulike råd i ulike land. Svekker dette troverdigheten? Smittevern er viktig, men hvordan kan smittevern best gjennomføres?

Myndighetene har ingen enkel oppgave når de skal bevege seg i et moralsk, psykologisk og økonomisk spenningsfelt hvor særlig folks tillit og valgfrihet har vært tillagt stor vekt. Med fokus på valg og tillit er det viktig å vite hva folks innstillinger og evne til atferdsendring kan bunne i.

Et naturlig utgangspunkt er at atferd påvirkes av flere krefter, men også av hvem vi er. Hygiene-atferd er preget av læring og vanedannelse over mange år, men vil også kunne påvirkes av blant annet vår personlighet. Atferd som er forbundet med sosial distansering påvirkes av dypere behov. Mennesket er et sosialt vesen, godt dokumentert som behov for å føle tilknytning og identitetsdannelse. Likevel vil personlighet gjøre oss ulike i måten vi oppfatter ting og hvordan vi lever ut våre sosiale identiteter og behov.

Store individuelle forskjeller

Menneskets personlighet vil dermed også påvirke oppfatningene av smittevernråd og vår evne til å følge dem. Det er liten grunn til å anta at folk vil reagere likt på de samme beskjedene om smittevern. Noen vil ønske å forstå og støtte myndighetenes arbeid. Andre vil se dette som overdrevet, noe som ikke berører dem, eller endog begynne å motarbeide rådene.

I sommer gjorde vi en undersøkelse av disse spørsmålene. Funnene ble nylig presentert på et Covid-19-seminar på Institutt for ledelse og organisasjon på BI. Funnene er også summert i en artikkel som er til vurdering i tidsskrift med tanke på publisering.

Basert på et hovedsakelig europeisk utvalg fant vi at individuelle forskjeller kunne forklare opptil 30 prosent av forskjellene i hvordan folk oppfattet og føyde seg etter myndighetens smittevernregler.

Forsøkspersoner som aktivt opponerte mot smittevernråd var yngre mennesker, oftere menn, og folk med et konservativt politisk syn. Personlighetsmessig opponerte særlig de med lav grad av bekymring (lav Nevrotisisme), de som var mer opptatt av egne enn andres behov (lav Omgjengelighet) og de som var mindre opptatt av grundighet og struktur (lav Planmessighet).

Vi understreker at dette er stabile, delvis genetisk baserte og helt normale personlighetstrekk. Som et tillegg kan vi nevne at tendens til (eksternaliserende) personlighetsforstyrrelser ytterligere forsterket denne tendensen, det vil si at svært selvsentrerte personer med lav empati og tendens til å være ondsinnet opponerte aktivt mot anbefalinger og smittevernråd.

Mulig å overstyre personlighet

Det finnes altså sterke og naturlige drivkrefter som skaper høyst ulike reaksjoner på myndighetenes anbefalinger. Disse reaksjonene strekker seg fra store naturlige variasjoner til ekstreme reaksjoner hos noen få.

Selvfølgelig kan atferd endres selv om personlighet påvirker oppfatninger og atferd. Det viktigste prinsippet som kan overstyre personlighet kalles «situasjonsstyrke». Situasjonsstyrke beskriver i hvilken grad det foreligger kjente og tydelige normer, kunnskaper, regler, sanksjoner, eller konsekvenser av handlinger i situasjonen. I en sterkere situasjon vil negative konsekvenser av feilaktige handlinger øke.

Her bremses effekten av personlighetsavhengig atferd: de aller fleste mennesker vil for eksempel overholde høyreregelen i trafikken uten å protestere. Myndighetene øker denne såkalte situasjonsstyrken gjennom å stramme inn og tydeliggjøre regler for smittevern.

Økte motivasjonen til å følge smittevernråd

For å teste ut effekter av økt situasjonsstyrke gjennomførte vi to eksperimenter hvor vi undersøkte hvordan dette kunne påvirke smittevernsatferd. Vi ga to grupper av forsøkspersoner ulike skriftlige instruksjoner, og sammenliknet reaksjoner i de to gruppene.

Den ene gruppen ble nokså grundig formidlet konkrete kunnskaper, prinsipper, konsekvenser og belønninger forbundet med å følge smittevernråd; nærmest et «minikurs». Alt basert på en nylig publisert oppsummerings-artikkel av professor Robert West og kollegaer i tidsskriftet Nature Human Behaviour. Den andre gruppen ble forklart hvordan viruset smitter og oppfordret til å fortsette å følge smittevernreglene.

Resultatene viste at de som fikk de mest grundige instruksjonene fikk økt intensjon om å følge hygiene-rådene i fremtiden. Begge gruppene oppga imidlertid at de i større grad ville motsette seg sosial distansering i fremtiden. Den gruppen som fikk de grundige instruksjonene, viste likevel mindre motvilje mot sosial distansering enn den andre gruppen.

Folk har antakelig større problemer med å holde sosial distanse enn å vaske hendene, men grundige instruksjoner og dermed økt situasjonsstyrke hadde likevel effekt.

Instruksjoner fra myndighetene har antakelig virkning på holdninger og atferd, men da må smittevernrådene i henhold til resultatene over være svært tydelige. Instruksjoner må gi konkret beskjed om hva ny atferd består i, hva som er konsekvensene av å bryte rådene og hva som kan være belønningene for å holde ut. Det å gi varierende råd eller å oppleve uenighet mellom myndighetspersoner er to eksempler på det motsatte. Djevelen bor i detaljene og det er når pandemien trekker ut at myndighetenes råd blir satt under lupen for alvor.