Næringssalter og bildekkpartikler, metaller og miljøgifter skylles ut i Oslofjorden i stort omfang sammen med regn og smeltevann. Forurenset overvann fra byers tette flater og veier er en betydelig, men ofte glemt kilde til forurensning.

Når regnet kommer og snøen smelter, vaskes forurenset skitt av byens mange flater. Vannet finner alltid sin vei, enten det fosser nedover, flyter eller bare siger sakte fremover. Slik er det også med overvannet, en fellesbetegnelse på regn eller smeltevann fra snø som renner av veier og andre tette flater. I byene rundt Oslofjorden er endestasjonen for mye av overvannet nettopp Oslofjorden.

Overvannet er altså forurenset vann, som vi ikke ønsker at skal flomme fritt ut i miljøet. I dag snakkes det mye om forurensing, spesielt næringssalter, fra landbruk og kloakkrenseanleggene. De omtales ofte som de to «verstingene» når det gjelder forurensing til Oslofjorden.

Det er bra at det er fokus på dette. Samtidig er det viktig også å se forurenset overvann som en årsak til at Oslofjorden er økologisk syk. I dag vet vi for lite om dette.

Klimaendringer og menneskelig aktivitet

Det vi imidlertid vet, er at overvannets kjemiske sammensetning påvirkes av mange faktorer. Arealbruk, tak og bygningsfasader, industriutslipp, bygging og menneskelig aktivitet som bilkjøring, spiller alle en rolle.

Spredning av gummigranulat fra fotballbaner er et annet eksempel på menneskelig aktivitet. I tillegg spiller værforhold, årstid, og klimaendringer en viktig rolle. Mer nedbør kan bety mer forurenset overvann.

Det er også grunn til å tro at nye produkter vil ha en stor innvirkning på overvannets sammensetning og avrenningsmønster i fremtiden. En betydelig endring er elektrifiseringen av bilparken vår.

Vi ser at utslipp fra eksosrøret blir mindre, men utslipp som følge av for eksempel vei- og dekkslitasje kan bli større, fordi elbiler er generelt tyngre og gjerne akselererer og bremser raskere. Det betyr mer bildekkpartikler ut i miljøet.

Overvannets «hovedveier»

Overvann følger som regel én av tre hovedveier. For det første vil mye av overvannet havne i rørene under bakken. Her ledes vannet ofte i felles rør med kloakken til renseanleggene.

Når styrtregnet kommer, blir rørene fulle. Resultatet er at overvann og kloakk går i overløp, og at skitten havner direkte i elvene eller fjorden. Spredning av forurensing fra disse rørene skjer også som følge av påslipp fra f.eks. industri/sykehus o.l., lekkasjer og feilkoblinger.

Den andre transportveien er at overvannet går i egne rør. Disse rørene ledes direkte ut til elvene og fjorden. Her skjer det ingen rensing av overvannet. Tilsvarende er det for den siste transportveien; direkte avrenning fra byens tette flater.

Beregninger gjort av f.eks. Niva har vist at utslipp av urenset overvann er en stor bidragsyter til spredning av mange forurensningsstoffer – faktisk betydelig større enn kloakkrenseanleggene.

Utslippene påvirker dyrelivet i byvassdragene og Oslofjorden. Flere stoffer som er påvist i økosystemene har trolig opphav fra kilder som ender opp i overvannet. Eksempler er polyklorerte bifenyler (PCB) og polyfluorerte forbindelser (PFAS), som begge er veldig skadelige miljøgifter.

Rimeligere å stoppe utslipp enn å rense

På veien mot en fremtid med renere overvann, er det spesielt tre ting som er viktig. For det første bør vi redusere kildene der det er mulig. Det er som regel rimeligere å stoppe eller redusere utslipp fremfor å rense. Her kan vi alle bidra, f.eks. gjennom miljøvennlige valg som å kjøre mindre bil, samt se etter produkter som ikke inneholder miljøgifter.

For det andre er det viktig å håndtere forurenset snø og overvann før det havner i elvene og fjorden. For å få til dette, må vi i økende grad ta i bruk naturbaserte renseløsninger, også kalt grønne eller blå-grønne løsninger. I slike løsninger håndteres og renses overvannet lokalt ved bruk av for eksempel infiltrasjon i regnbed eller bruk av åpne rensedammer der det er plass.

Dette er løsninger som passer bra med den såkalte tre-trinn-strategien, hvor hverdagsregnet håndteres lokalt og infiltreres i grunnen, større nedbørsmengder holdes tilbake og forsinkes, og ekstremnedbør ledes trygt i åpne flomveier. På denne måten sørger man samtidig for at avløpssystemet blir mindre belastet.

I mange tilfeller vil det trolig være hensiktsmessig å kombinere de mer tradisjonelle grå løsningene med rør, kummer og bassenger med blå-grønne løsninger. Dette kaller vi for hybride løsninger.

Nasjonalt overvåkningsprogram

Den tredje punktet som er viktig, er at vi må øke kunnskapen om overvannets kjemiske innhold. Dette gjør vi best ved å etablere et nasjonalt overvåkningsprogram som inkluderer de største byene våre.

Et slikt måleprogram må ta i bruk den nyeste teknologien innen vannkvalitetssensorer i kombinasjon med tradisjonell vannprøvetagning, kjemiske laboratorieanalyser og dataanalyse. På den måten kan vi fange opp hva som faktisk skjer med forurensingene når snøen smelter og nedbøren kommer.

Slik kan vi få kunnskap om hvordan de blå-grønne og hybride renseløsningene fungerer i et norsk klima, og om det er mulig å gjenbruke renset overvann til andre formål, som for eksempel vanning. Dette er viktig kunnskap for forskerne, men også for offentlig forvaltning og næringsliv som jobber med overvann og bærekraftig byutvikling.

Summen av tiltak for en renere fjord

I kampen for å få en renere Oslofjord, er det viktig at vi setter inn tiltak på flere fronter. Vi vet allerede at utslipp av næringssalter fra landbruk og avløpssystemene må reduseres for å redde Oslofjorden fra den økologiske krisen. Fremover blir det avgjørende at vi også jobber sammen for å redusere utslipp fra forurenset snø og overvann.

LES OGSÅ:

Slik får du folk med deg på klimatiltak

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap