Derfor er amatører en verdifull ressurs for forskningen

KRONIKK: Begrepet «amatør» burde gjenreises som et positivt begrep. Uten innsatsen til amatørene, ville vi ikke hatt en omfattende oversikt over Norges artsmangfold.

Publisert

I løpet av denne våren har «dugnad» blitt revitalisert som begrep og fenomen. Vi er alle med på små og store dugnader. Også forskningsutfordringer påkaller folkelige dugnader i form av grasrotforskning, på engelsk ofte kalt «citizen science».

Grasrotforskning er et samarbeid mellom kunnskapspionerer og grupper av amatører for å fremme forskning, bygge vitenskapelig dannelse, og/eller oppmuntre til demokratisk deltakelse.

Sagt litt enklere: Grasrotforskning åpner for at vanlige folk kan være med og bidra i ulike forskningsprosjekter.

Det kanskje største dugnadsprosjektet fram til nå er hvordan Norges artsmangfold har blitt kartlagt gjennom nettstedet artsobservasjoner.no. Her kan alle som vil, registrere funn av arter i Norge.

Amatører har alltid spilt en viktig rolle innenfor ulike deler av forskningen. Jeg vil derfor gjenreise amatørbegrepet som et positivt begrep. I synonymordbøkene betyr det alt fra en ikke-profesjonell til en dilettant. I den opprinnelige betydningen av begrepet er amatør en som elsker det han eller hun holder på med, ikke fordi man må eller fordi man får betalt for det.

Det å forstå denne kjærligheten er ikke minst viktig for de som ønsker å lykkes med grasrotforskning.

Et vellykket eksempel

Et av de største, mest stabile og mest vellykkede eksemplene på grasrotforskning i Norge i dag er artsobservasjoner.no.

Fra 2008 og fram til i dag har flere tusen amatører registrert 23 millioner observasjoner, som igjen danner utgangspunkt for fysisk kartlegging av norsk artsmangfold. Dette bidrar blant annet til studier av rødlistede arters utbredelse og hvordan fremmede arter sprer seg.

Hva er hemmeligheten bak denne suksessen? For at grasrotforskning skal fungere best mulig, vil jeg derfor foreslå en enkel modell kalt TSM-modellen: tilgang, samhandling og medbestemmelse.

Tilgang på kryss og tvers

Tilgang betyr at alle kan delta hvis man respekterer noen enkle grunnprinsipper. I dag skjer dette som regel via ulike nettsteder. Rapporteringssystemet Artsobservasjoner.no er en digital kunnskapsbank hvor alle kan bidra, uavhengig av forkunnskaper.

I over to hundre år har amatørene samlet inn dyr og planter til de naturhistoriske samlingene. Amatørenes bidrag ble ofte av dem selv opplevd som «usynlige» etter at de profesjonelle samlingene overtok. Artsobservasjoner.no har endret på dette. Observasjonen eies nå av den opprinnelige observatøren. Dette gjør det også mulig for den enkelte å kombinere det nasjonale kartleggingsprosjektet med sitt personlige eller lokale prosjekt.

Deltakerne har tilgang både til observasjonsdatabasen og de vitenskapelige samlingene. I tillegg er tilgangen deres sikret på tvers av landegrenser gjennom Global Biodiversity Information Facility, hvor over 1,4 milliarder poster er tilgjengelige. På denne måten inngår også norske amatører i et viktig internasjonalt samarbeid.

I dag er tre av fire aktive på Artsobservasjoner.no menn, mens tre av fire aktive har høyere utdanning. Disse skjevhetene har en lang forhistorie. Det arbeides for å sikre en bredere rekruttering. Som så mange tilsvarende prosjekter, preges også Artsobservasjoner av det som er kalt «den lange halen»; det vil si at en liten gruppe aktive gjør størstedelen av jobben. På et visst tidspunkt stod én prosent av de aktive for 40 prosent av postene.

Samhandling sikrer kvalitet

Det å kommunisere om innsamlingsarbeidet er viktig, ikke minst for å prioritere aktiviteter og for å sikre god kvalitet på arbeidet. Et eksempel på dette er de mange Facebook-sidene som dukket opp etter etableringen av Artsobservasjoner. Her kan amatørene kommunisere om innsamlingsarbeidet, geografisk utbredelse, og artsbestemmelse for å nevne noe.

Med i snitt over 5000 nye observasjoner hver eneste dag oppstår det også et stort behov for å kvalitetssikre dataene. I Artsobservasjoner.no skjer dette gjennom et samarbeid mellom Artsdatabanken, Sabima - en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge, og amatørene.

Samhandlingen kan også være med på å forhindre altfor store skjevheter i kartleggingsarbeidet. Dette kan ofte styres av fokus på de store, de voldsomme, de merkelige, de vakre, de spiselige, de søte eller de farlige (og ikke minst de lett tilgjengelige) artene. På denne måten kan kommunikasjon mellom amatørene bidra til større oppmerksomhet om «hvite flekker» på artskartet.

God samhandling mellom amatører, mellom amatører og profesjonelle, og mellom amatører og forvaltningen kan også gi mer kunnskap blant alle involverte.

Medbestemmelse gir rom for å utvikle egen hobby

Medbestemmelse finner sted på flere nivåer i kartleggingsarbeidet. Den viktigste formen for medbestemmelse er å kunne utvikle egne prosjekter innenfor det store prosjektet som Artsobservasjoner.no utgjør.

Dette kan være alt fra egne dagbøker, kart over egne observasjoner, men også ulike typer rankinglister. I tillegg til ny kunnskap, får amatørene hjelpemidler til artsbestemmelse, kart over artenes utbredelse og annen brukerstøtte til hobbyen sin. Vi kan derfor si at gjensidig nytte er en viktig motiverende drivkraft.

Aktiv medbestemmelse bidrar også til at de mange tusen aktive, opplever at de får noe igjen for deltakelse, enten det er ny kunnskap eller deltakelse i en lokal eller nasjonal kunnskapsdugnad. En illustrasjon på dette er at brukerne i vår egen spørreundersøkelse legger omtrent like stor vekt på individuell og kollektiv nytte. I tillegg laster brukerne ned informasjon omtrent dobbelt så ofte som de bidrar med informasjon.

Studier av et bredt spekter av grasrotforskning tyder på at medbestemmelse er viktig for å sikre amatørene innflytelse på drift og utvikling av prosjektet. Nå er det ikke slik at de mange tusen aktive på Artsobservasjoner.no har det samme behovet for medbestemmelse på et overordnet nivå. Gjennom amatørorganisasjonene, og ikke minst Sabima, er amatørene sikret innflytelse på utviklingen av Artsobservasjoner.no, da særlig i kvalitetssikringsarbeidet. Godt organiserte amatører bidrar derfor til at mye medbestemmelse skjer gjennom deltakelse og samarbeid i styrende organer.

Les mer:

For den interesserte leser er et bredt utvalg av studier, referanser, samt flere perspektiver og problemstillinger, tilgjengelig i boka «A History of Participation in Museums and Archives: Traversing citizen science and citizen humanities” (Routledge 2020) redigert av Hetland, Pierroux og Esborg.